Fysioterapeuten 3-2019

FYSIOTERAPEUTEN 3/19 27 utfordrende, da det handler om personlig læring og utvikling (16). Fremskrittene kan være lite merkbare for både pasienter og hel- sepersonell. Det betyr at det ikke er lett å av- gjøre om en er på rett eller feil vei, eller om pasienten i det hele tatt er på en vei. Noen ganger kan det kjennes ut som plagene blir verre og at det går i feil retning, men dette er noe en kan lære av for å komme videre. Det betyr at en lærer ved å prøve og feile gjen- nom praktisk handling, det vil si at person- lig tilheling er et arbeid bestående av «lear- ning-by-doing». Hendelser hvor pasienten har fått ny innsikt for å komme videre, om- tales som vendepunkter (17). Vendepunkter kan være små og store, for eksempel det å finne ut hvordan ta på seg sokker eller at en forstår at en er på rett vei ved å oppdage sin egen fremgang. Det betyr at tilhelingsarbeid knyttes til å lære av sine erfaringer fra kon- krete hendelser – på godt og på vondt. På denne måten blir de kroppslige erfaringene en ressurs eller et kompass for å utvikle et «veikart» i det ukjente landskapet. Mine informanter har lykkes i å bli be- tydelig bedre eller symptomfrie. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at de er tilbake der de en gang var. Livet har blitt annerle- des, men de har likevel bygd opp igjen et meningsfullt liv. Ofte kan de også si at livet er blitt bedre enn før ved at de har blitt mer bevisste på hva det vil si å være menneske og hva de vil bruke livet sitt til. Det inter- essante er at når det gjelder de medisinske uforklarte kroniske plagene, førte det per- sonlige tilhelingsarbeidet til kur også i en medisinsk forstand, det vil si at de har blitt symptomfrie. Det betyr imidlertid ikke at de har er ferdige med sin tilfriskningsprosess. Den fortsetter ved at det nå handler om å forebygge at de blir syke igjen, slik det også fremgår av innledningssitatet. Som informanten i innledningssitatet sier; hun måtte være tålmodig, noe som også må ha vært tilfelle for den behandlen- de fysioterapeuten. I mine studier forteller informantene om at de holdt motet oppe gjennom å oppdage sin egen fremgang. Fremskrittene var imidlertid ikke alltid lette å observere selv, og ofte var det fysiotera- peuter eller familiemedlemmer som gjorde dem oppmerksom på at de nå kunne tåle å gjøre flere aktiviteter og delta mer sosialt. På denne måten ble fremskrittene konkrete og meningsfulle for informantene. Å se de små fremskrittene kan gjøre at fysioterapeuter og familiemedlemmer også selv holder mo- tet oppe og kan støtte opp under pasienters tilhelingsarbeid. Å oppdage fremskritt, dette være seg lite eller stort – gir håp om mulig videre fremgang. Håp er en viktig drivkraft i slike prosesser (18). Implikasjoner for fysioterapipraksis Når det gjelder langvarige muskel- og skje- lettplager med og uten kjent medisinsk forklaring, får pasienter ofte beskjed om å lære seg å leve med plagene sine. Det vil si de må akseptere at «slik er det», og tilpasse seg den nye situasjonen. Men dette behøver ikke å bety at en må akseptere at slik skal det fortsette å være. I tillegg får pasienter gjerne beskjed om å endre livsstil og leve sunnere, deriblant gjennom å være mer fysisk aktive og trene. Dette er forståelig dersom fokus rettes mot bedring av helsetilstanden. Men for den som lider av langvarige muskel- og skjelettplager, kan rådene virke meningslø- se. Dersom pasienters behov er å få hverda- gen her og nå til å fungere sånn noenlunde, blir det lite meningsfullt å bruke tid på å ta vare på fremtidig helse. For pasienter kan det også oppleves som et paradoks at de skal trene dersom de blir verre av det. Dermed oppfylles heller ikke pasienters forventnin- ger om at behandling skal lindre. Pasienter gir dermed gjerne opp å følge rådene de får. De har rett og slett mye annet som må prioriteres først. I figur 1 har jeg forsøkt å skissere hva bedring kan handle om når en har fokus på tilstand, og når en har fokus på pasienters tilhelingsarbeid. Fysioterapeuter har en unik mulighet til å støtte bedringsprosesser til en pasient med langvarige muskel- og skjelettplager gjennom å fokusere på kropp og bevegel- se. Det er viktig å bli kjent med pasienters kroppserfaringer fordi de ukjente kroppser- faringene kan lage et skille mellom person og personens liv. Det er gjennom kroppen mennesker erfarer verden rundt seg. Bar- net utforsker verden gjennom bevegelser, og pasienter må også bli kjent med kroppen på nytt når den ikke lenger er gjenkjennbar. Dersom fysioterapeuter skal understøtte pa- sienters tilhelingsarbeid, må en forstå hva som står på spill for pasienter ved å høre på hva de har å si. For å få bedre innsikt i hva pasienter sliter med, kan fysioterapeuter be dem fortelle sin livshistorie og derigjennom få deres syn på utfordringer de står over- for her og nå, og hvilke forventninger de har og muligheter de ser for seg i fremtida (19). Fra dette ståstedet kan fysioterapeut sammen med pasient finne ut hvilke grep pasienten kan ta for å komme i gang med tilhelingsarbeidet. I tillegg blir det viktig å lære av det som skjer underveis i prosessen for å forme veien videre. Det betyr at mål for hvor pasienter skal ende opp og veien for å nå et gitt fremtidig mål ikke kan bestemmes på forhånd, men er en viktig del å finne ut av underveis. Med andre ord vil veien og retningen bli til mens en går. Det overord- nede målet for pasientenes tilfriskningspro- sess vil dermed være at «illness» etter hvert overskygges av «wellness», dvs. at disse to tilstandene skifter posisjon. Avslutning I samfunnet i dag er pasientsentrert behand- ling blitt et krav, og dermed fokus på pasi- enters behov. Likevel er det mitt inntrykk at kunnskapsbasert praksis har bidratt til å flyt- te fysioterapeuters fokus fra den individuelle pasients problem til behandlingsformer som har vist å ha effekt på sykdomstilstand. For mange fysioterapeuter kan dette bli et di- lemma, da individuelle pasienters proble- FIGUR 1 To ulike fokus for behandling og forståelse av bedring. Spesifikk fysioterapi- behandling for å: - Lindre symptomer - Normalisere funksjonstap Pasientundervisning om livsstilsendring for å: - Bedre fremtidig helse Understøtte pasienters tilhelingsarbeid bestående av å: - Utvikle forståelse av endre- de kroppserfaringer i forhold til hva tåles/tåles ikke, og hva er bra/ikke bra for kroppen i dagliglivet - Bygge opp igjen et menings- fullt dagligliv - Å knytte sammen kropp, sosialt liv og selv Sykdoms- tilstand Pasient