Fysioterapeuten 3-2019

34 FYSIOTERAPEUTEN 3/19 fag Cecilie Straumann Botn , fysioterapeut ved Oslo universitetssykehus, Rikshospi- talet. cecstr@ous-hf.no. Inger Lise Pladsen Altern , MSc, fysioterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Denne fagkronikken ble akseptert 14. januar 2019. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Lungekreft har i flere tiår vært den vanlig- ste kreftformen i verden og er assosiert med høyest dødelighet (1). Lungekreftpasienter er ofte dekondisjonerte og kan bli ytterligere redusert etter en lungekreftoperasjon. Riktig kondisjons- og styrketrening etter operasjon er avgjørende for mange for å komme ras- kere tilbake. Det viser seg at disse pasientene er svært trenbare når de får veiledet høyin- tensiv trening. Fysioterapeuter må på banen. Derfor har vi utarbeidet en fagprosedyre. Lungekreftopererte Lungekreft utgjør ca. 10% av alle nye kreft- tilfeller i Norge. I 2016 ble det registrert 3080 nye tilfeller, 80% av disse utgjorde ikke-små- cellet lungekreft (NSCLC) (2). Kirurgi tilbys som kurativ behandling av NSCLC, men kun 23% av pasientene slipper gjennom nål- øyet og blir operert (3). Dette skyldes hoved- sakelig at sykdommen er for fremtredende når den oppdages. I tillegg er majoriteten av pasientene eldre med langvarig røyke- historie og påfølgende livsstilssykdommer. Pasientene må derfor gjennom en grundig pre-operativ vurdering for å vurdere om de tåler å fjerne deler av eller hele lungen, med mål om å bli kurert. I den forbindelse er det utviklet ulike retningslinjer for ope- rabilitet (2). Ved Oslo universitetssykehus (OUS), lungemedisinsk avdeling på Ullevål, har man siden 2010 fulgt retningslinjer ut- arbeidet av ERS/ESTS (2) (4). Alle pasienter som har en redusert lungefunksjon <80% av forventet mht. belgfunksjon (FEV1) og/ eller gassutveksling (DLco) må gjennom en arbeidsbelastningsundersøkelse (CPET) for bestemmelse av maksimalt oksygenopptak. Dersom funksjonsnivået er for lavt, risikerer pasienten avslag på livreddende behandling, og fremtidsutsiktene reduseres betraktelig. Pasientene anstrenger seg bokstavelig talt for livet. Operasjonen utføres thoracoskopisk (kikkhullskirurgi) eller via åpen thoracoto- mi, avhengig av svulstens størrelse og loka- litet. Svulsten og omkringliggende vev samt tilhørende lymfeknuter fjernes. Det kan innebære fjerning av en hel lunge (pulmo- nektomi), en eller flere lapper (lobektomi/ bilobektomi), eller kun ett segment (seg- mentreseksjon). Det er velkjent at kreftpasienter generelt taper muskelmasse under og etter kreftbe- handling, hovedsakelig på grunn av smerter og inaktivitet etter operasjon. Sengeleie kan medføre opptil 2% reduksjon av muskel- tverrsnittet i vektbærende skjelettmuskula- tur per inaktive dag (5). Pasienter som ope- reres for lungekreft har vist å miste i gjen- nomsnitt 1.5 kg muskelmasse i perioden fra operasjonstidspunktet og frem til fire til seks uker etter operasjon (6), med det stør- ste prosentvise tapet av muskelmasse rundt thorax. Noe aktivitet fremfor inaktivitet er derfor av stor betydning for å bevare mus- kelmassen. Lungekreftopererte har lenge vært en mindre prioritert pasientgruppe. Tall fra Forskningsrådet og Kreftforeningen viser at det bevilges mindre penger til forskning på lungekreft enn på andre kreftformer (7) (8). Lungekreft blir i høy grad ansett som selv- forskyldt både av pasienter, pårørende og helsearbeidere, og er den kreftsykdommen som har lavest anseelse blant leger (9). Røy- king er den dominerende risikofaktoren for lungekreft. I Norden regner en med at røy- Lungekreftopererte i fokus PUSTEROMMET Gruppetrening for kreft- pasienter. Foto: © Aktiv mot kreft KRONIKK