Fysioterapeuten 3-2019
FYSIOTERAPEUTEN 3/19 35 En fysioterapeut har kompetanse til å sette seg inn i pasientens prognose, og en dyktig fysiotera- peut vil klare å møte pasienten «der de er». king forklarer 80–90% av tilfellene. I Norge viser en studie fra kreftregisteret at opp til 20% av tilfellene også kan skyldes yrkesek- sponering (7). Hvorfor oppsøker ikke flere lunge- kreftopererte fysioterapeut? Vår erfaring er at lungekreftopererte sjelden oppsøker fysioterapeut for opptrening etter utskrivelse fra sykehus. Hvorfor er det slik? Kan vi anta at også fysioterapeuter viser mindre interesse for denne pasientgruppen fordi det er en kreftsykdom med lav anse- else? Conlon og medarbeidere (9) omtaler hvordan pasienter med lungekreft opplever å bli stigmatisert av samfunnet, og at de ofte også legger ansvaret for sykdommen på seg selv. Kan dette selvstigmaet bidra til at lun- gekreftopererte ikke oppsøker fysioterapi? Lavere sosioøkonomisk status er forbundet med lungekreft (10), og kan tenkes å bidra til valgene pasientene tar når det gjelder fy- sioterapi. Tilbakemeldinger OUS fikk etter å ha spurt nylig opererte lungekreftpasienter, viste at mange ikke følger rådene om å opp- søke fysioterapeut. Pasientene oppga å være usikre på innholdet og effekten av fysiote- rapi, og var usikre på hva de selv orket. Retningslinjer for fysisk aktivitet, trening og videre rehabilitering Da pakkeforløpene ble en del av helsetje- nesten, var det ingen kunnskapsbaserte ret- ningslinjer som beskrev rehabilitering etter lungekreftoperasjon. Nasjonalt handlings- programmed retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, me- soteliom og thymom (2) omtaler ikke fysio- terapi, og beskriver fysisk trening kun med få setninger. I 2016 ble retningslinjen «Lun- gekreft, kirurgiske pasienter – fysisk akti- vitet, trening og videre rehabilitering» (11) tilgjengelig på fagprosedyrer.no. Retnings- linjen ble laget ved OUS med bakgrunn i et tverrfaglig samarbeid fra 2013. Fysiotera- peuter, kliniske ernæringsfysiologer, fysio- log og sykepleiere gikk sammen om å lage en felles retningslinje internt på OUS. Målet er å gi pasientene bedre og likere behand- ling, fremme tverrfaglig samarbeid og sette fokus på pasientens egeninnsats og viktighe- ten av fysisk aktivitet og ernæring. Samtidig er det ønskelig å sikre at våre yrkesgrupper synliggjøres i pasientforløpet. En aktivitets- dagbok samt ny pasientinformasjon gis til alle lungekreftpasienter som opereres ved OUS. Aktivitetsdagboken skal følge pasien- ten gjennom hele forløpet, og er ment for å brukes også i samarbeid med fysioterapeut på lokalsykehus og særlig i samarbeid med fysioterapeut på lokalt institutt. Aktivitets- dagboken er tilgjengelig som vedlegg til fag- prosedyren som finnes på nettet (11). Hva kan fysioterapeuter tilby lunge- kreftopererte? Fysioterapeuter har kunnskap om sammen- henger mellom kropp, bevegelse og funk- sjon, og kan tilby opptrening av lungekrefto- perete. Kreft og kreftbehandling innebærer store endringer for kroppen, og kan gi en rekke symptomer og følgetilstander som har konsekvenser for tilnærmingen i behand- lingen. En fysioterapeut har kompetanse til å sette seg inn i pasientens prognose, og en dyktig fysioterapeut vil klare å møte pasien- tene «der de er». Dokumentet «Fysioterapi til kreftpasienter» (12) beskriver hvordan fysioterapeuten som et utgangspunkt bør innhente informasjon om ADL, forstå år- saken til eventuell redusert funksjon samt finne frem til pasientens ønsker og mål for behandlingen. Smerte, fatigue, avspennings- evne, depresjon og angst kan være andre for- hold som krever tilpasning av behandlingen. Pasientene ved OUS får preoperativ in- formasjon av fysioterapeut og postoperativ fysioterapi fra dagen etter operasjon. Akti- vitetsdagboken gjennomgås preoperativt og brukes aktivt etter operasjon, blant an- net med fokus på å bevisstgjøre pasienten i egenaktivitet. Etter ca. tre til fem dager reiser pasientene videre til lokalsykehus, og noen mottar fysioterapi avhengig av lokalsy- kehusets rutiner og pasientens behov. Etter hjemreise er det opp til pasienten selv å opp- søke fysioterapeut. Enkelte pasienter kan ha behov for lungefysioterapi også etter utskri- velse fra lokalsykehus, og bør av den grunn rådes til å oppsøke lokal fysioterapeut ved hjemreise. Aktivitetsdagboken er ment for videre bruk og gir konkrete aktivitetsråd fra uke en til seks postoperativt. Lungekreft- opererte anbefales systematisk trening fra fire uker postoperativt. De som ikke skal ha tilleggsbehandling (cellegift/stråling) kan etter fire uker gradvis starte med mer inten- siv trening i form av høyere intensitet og lengre varighet, hvis legen ikke finner kon- traindikasjoner for dette under kontrollen som gjøres på lokalsykehus. Anbefalinger for fysisk aktivitet, trening og videre rehabilitering Gjennom trening kan pasienten oppnå økt yteevne, og derfor komme raskere tilbake til sitt tidligere fysiske funksjonsnivå (6), og uheldige seneffekter kan forebygges (13). Tidligere randomiserte kontrollerte studier har vist at lungekreftopererte tåler trening etter operasjon godt, men at effekten på kondisjon, styrke og livskvalitet er liten når intensiteten er lav eller moderat (14) (15) (16) (17). Forskning viser at høyintensitets intervalltrening og styrketrening gir best ef- fekt på både utholdenhet, beinstyrke, fysisk funksjon, muskelmasse og livskvalitet, mens inaktive pasienter stagnerer (6). Tilrettelagt fysisk aktivitet og dosering av trening etter AKTIVITETSDAGBOKEN Foto: OUS Aktivitets- dagboken/© Shutterstock
Laget av Merkur Digitale Magasiner
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy