Fysioterapeuten 3-2019

42 FYSIOTERAPEUTEN 3/19 REPORTASJE ten taklet å forholde seg til andre i timen, for eksempel, sier han. Avdelingssjef Marianne Kvamsdahl me- ner fysioterapeutene er viktige i det tverr- faglige arbeidet. – De har en usigelig viktig rolle, som det ofte kan være vanskeligere å få øye på her på akuttpsykiatrisk enn på en ortopedisk avdeling. Det har en stor egenverdi for pa- sientene at de får tiltro til at de kan trene og bruke kroppen, sier hun. Kvamsdahl sier seg enig i at fysiotera- peuter kan si mye om funksjonsnivået til pasientene, og kunne gjerne tenkt seg flere fysioterapeuter. I dag er de bare to, og hun ser noen utfordringer ved å være få. – Her på akuttpsykiatrisk må fysiote- rapeutene være selvgående. Det er jo ikke et stort fagmiljø, det er få retningslinjer og manualer å bruke, og fysioterapistudiet går i liten grad inn på utfordringene på en slik avdeling, sier hun. Voldsalarm i beltet En av pasientene skal ha individuell styrke- treningstime i en egen sal utenfor seksjonen. Han har surret med tidspunktet for timen og kommer for sent fordi han spiller dataspill. Nå henger voldsalarmen i beltet til Moen. – Når jeg har time alene med pasienten, har jeg som en regel alltid alarm på meg, i tilfelle noe skulle oppstå, forklarer han. Fysioterapeuten bedyrer at han ikke er redd det skal skje noe. Risikovurderingen for vold gjøres på forhånd, og tenker man at det er voldsrisiko, er man ikke alene i rom- met med pasienten, understreker han. Tryk- ker Moen på knappen, kommer flere perso- ner løpende. I gangen på seksjonen henger det små sensorer med rødt lys som kommuniserer med voldsalarmen. Det har gitt en ekstra utfordring. – Enkelte pasienter er paranoide som en del av sykdommen, og mener at de blir elek- tronisk overvåket. Sensorene tolker de som en bekreftelse. Noen pasienter er også over- bevist om at de kjenner en kul i armen, og mener at det er en chip som er plantet der. Gjennom grundig fysikalsk undersøkelse og samtale kan vi være med på å avdramatisere kroppslige symptomer. Vi kan vise at armen fungerer gjennom øvelser, forteller Moen. Styrketreningstimen avrundes etter 20 minutter. Fysioterapeutene syntes det er viktig å ikke ta i for hardt – pasientene skal føle mestring. En del blir også sløve av me- disinene de får, da må man respektere det, forklarer Moen. Ofte starter fysioterapeutene med bare noen få øvelser, så kan de bygge på det hvis pasienten ønsker. Snakker bedre på tur Christian Moen er klar for en ny individuell time. Denne gangen skal han ut på gåtur i friluft med pasienten Geir. Får pasientene faktisk forlate avdelingen? – Geir er her frivillig og har avtale om at han også kan gå ut på egenhånd. En del er innlagt med tvang, men mange av dem kan etter individuelle vurderinger få «utgang» med følge, sier han. Geir er veldig fornøyd med disse turene, og sier at han trente en del tidligere. – Jeg blir lettere til sinns og føler meg fri- ere av å gå tur. Det er godt å komme seg litt ut fra avdelingen, da er det lettere å snakke også. Jeg ser ikke vitsen med gruppetrening. På disse turene løser vi verdensproblemene – utenom klimaproblemene, sier han. Moen holder friskt tempo. Han legger inn øvelser underveis for å sosialisere, slik som at de legger turen innom butikken. Tilbake på seksjonen får vi se rommet til Geir. Det er knapt noen personlige eiendeler å se. – Det er individuelt hvor mye personlige eiendeler pasientene har på rommene sine under oppholdet. Noen ganger må eiende- ler på grunn av sikkerhetsrisiko låses inn, da kan det gjøres i låsbart skap på pasientens rom, forklarer Kvamsdahl. Fysioterapeuten savner ellers flere ut- styrsrom på postene, så pasientene i større grad kunne holdt seg aktive. Det blir mye venting. Mange reinnleggelser Ideelt sett skulle de to fysioterapeutene gjer- ne sett pasientene gå ut døren friske og aldri komme tilbake. – Vi har en del reinnleggelser på vår sek- sjon. En del personer som er alvorlig psykisk syke blir bedre under oppholdet her. Det er krevende å stå på mange av medisinene pa- sientene får. Når de kommer hjem, tenker de at nå trenger de ikke medisinene lenger og dropper dem. Så ender det med ny innleg- gelse, sier Moen. Han er opptatt av de gode tilbakemeldin- gene de får fra pasientene, hvor glade de er i fysioterapien de får. – De sier det er godt med fokus på det kroppslige, og at dette er et lystbetont tilbud. Pasientene føler mestring. De sier at det blir en kontrast til andre deler av livet deres og hvordan de har det, sier Moen. Fysioterapeuten snakker om evner og muligheter med pasientene. Én tilbakemel- ding har satt seg fast: – Pasienten sa: «Disse 20 minuttene gjor- de det verdt de to dagene jeg har vært på av- delingen – jeg fikk til ting». n KAPASITET Kapasitet og lengde på oppholdet har ført til at fysioterapeutene prioriteres inn på psykoselidelser. Helle Aasgaard leder fysioterapi- seksjonen på Ahus. RESSURS Avdelingssjef Marianne Kvamsdahl skryter av fysioterapeutenes evner til å vurdere funksjonsnivå, og gi pasientene troen på at de kan bruke kroppen.