Fysioterapeuten 3-2020

FYSIOTERAPEUTEN 3/20 19 Ulike utdanninger – Jeg forstår at man kan stå på utsiden og tenke at dette skulle vært mye mer spesifikt. Og det legges fremdeles opp til at hvert stu- diested skal utforme sin egen utdanning, sier Vågstøl. Hun understreker at det kan bli nødven- dig å gjøre endringer for å sikre større grad av likhet mellom studiestedene. Ifølge Våg- støl er tilbakemeldingene fra tjenestene at de merker tydelig forskjell på hvor folk er utdannet. – Det er klart at hver utdanning har ulikt fokus og ulik profil, men overordnet skal rammeplanen sørge for at man styrer i sam- me retning. Dersom utdanningene blir vel- dig forskjellige, må man stille spørsmål om det er en god ide at utdanningen av fysiote- rapeuter skal være styrt av læringsutbytter, sier Siri Merete Brændvik, studieprogram- leder ved NTNU, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Ønsker strengere krav NFFs forbundsleder mener man må vokte seg for en situasjon der de ulike studiestede- ne utdanner helt forskjellige fysioterapeuter. – Sluttkompetansen skal være så lik at man kan gå inn og ta enhver fysioterapistil- ling. Det skal ikke være slik at man kommer fra et sted og kan jobbe med noe, og fra et annet sted og kan jobbe med noe annet. Man må ha en fysioterapiutdanning som sikrer at man kan jobbe hvor som helst i helsetjenes- ten, sier Gerty Lund. NMFs leder mener tiden er moden for mer standardisering, for eksempel ved å de- finere det faglige innholdet mer konkret og ha nasjonale prøver. – Vi ønsker kort fortalt å sikre oss at fy- sioterapeuter kan det samme, uansett hvor i landet de er utdannet, sier Peter Christian Lehne. For lite samarbeid I dag er det lite samarbeid mellom fysiote- rapiutdanningene. Siri Merete Brændvik ved NTNU er en av flere som mener man burde få til et tettere samarbeid. Én mulighet som fremheves er å lage felles undervisningspak- ker, for eksempel innen geriatri og fysiote- rapi for barn. – Det hadde vært ønskelig å få til utveks- ling av lærerressurser og samarbeid om ut- vikling av læringsverktøy. På den måten kan utdanningene blir mer enhetlige og det blir enklere å jobbe sammen, sier Brændvik. n Hva endres på studiestedene? NTNU n Det innføres to uker lengre praksis i tråd med de nye forskriftene som krever 30 uker praksis i yrkes- autentiske situasjoner. Fra neste studieår innføres det også exphil for helseprofesjoner ved starten av studiet, samt et fellesemne innen medisin, helse og teknologiforståelse. Det engelskspråklige faget «Body, movement and culture» utgår og erstattes av «Arbeidsliv og arbeidshelse» og «Teknologiforstå- else». Faget sykdomslære omgjøres til to separate fag, generell- og spesiell patologi. OsloMet n OsloMet har fram til nå hatt to studieretninger i fysio- terapi. Fra høsten blir Mensendieck slått sammen med bachelorutdanningen i fysioterapi. Som følge av nye læ- ringsutbytter for alle helse- og sosialfaglige utdanninger, blir det innført flere fellesemner på tvers av de helsefaglige utdanningene. Anatomi og fysiologi som før var 15 studie- poeng hver, slås sammen til et fellesemne som går over to semestre på 10 studiepo- eng. Patologi som eget emne med avsluttende eksamen utgår. Det samme gjelder det engelskspråklige faget «International Public Health». Høgskulen på Vestlandet (HVL) n Ved HVL blir det en mer aktiv integrering av anatomi og fysiologi i emnene det andre året på bachelor i fysioterapi. Anvendt ana- tomi blir spesifikt en del av fysioterapi under- søkelseseksamen, mens anvendt fysiologi blir integrert i fysioterapi tiltak. Målet er å legge enda større vekt på sammenhengen mellom de ulike emnene. Som ved OsloMet blir det ved HVL nye fellesemner for helse- og sosialfagene. Nytt av året er at ingen fag vil gå over flere semestre. Fagstoff blir flyttet fra ett emne til et annet, og det vil legges enda større vekt på integrering av basisfag som anatomi og fysiologi i fysioterapiemnene. UiT Norges arktiske universitet n I tråd med de nye retningslinjene blir det større fokus på å utvikle kompetanse innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er ved UiT gjort en stor revisjon, og alle emner er gjennomgått på nytt. Dette forteller studieansvarlig Morten Ni- kolaisen. Konkrete endringer etter opptaket neste høst omfat- ter blant annet at fysiologi-faget blir omgjort til et bredere emne kalt «Fysiologisk grunnlag for bevegelse og funksjon», mens sykdom- og funksjonsendring som et eget fag utgår. Kilder: Studieplaner hentet fra nettsidene til studiestedene og intervjuer med representanter fra utdanningene.