Fysioterapeuten 3-2020

30 FYSIOTERAPEUTEN 3/20 FAG ESSAY rative smerter. Det tåles mye. Nyopererte, sittende på harde stoler, utføres øvelser med stor iver. Med enorm lettelse over å få være blant de få heldige. En 14 år gammel jente, som i siste liten ble tatt inn på operasjons- programmet, kommer seg modig opp av sengen. Hun har trukket vinnerloddet, hun kan gå en fremtid i møte. Trebarnsmoren i nabosengen jobber og jobber med å få opp store mengder slim fra lungene. Hun kan få se sine barn vokse opp. Mannen hennes er til god støtte for henne og til stor hjelp for personalet. Tilstedeværelsen til familiemed- lemmer er uvant for nordmenn, men oms- orgen og deltakelsen er fantastisk. Mange pårørende er ofte til stede. De hjelper til med stell, medisiner, mat og etter hvert trening. De får ikke takket oss nok. Dette er fint å oppleve, men samtidig vondt, når vi vet hvor mange andre som må miste sine kjære. Fysioterapi Etiopia Behandlingstilbudet til hjertepasienter må trappes betydelig opp i Etiopia. Behovet er enormt, og hjertekirurgi og kardiologi i Eti- opia er i startgropen. Fysioterapifaget må også vokse, og kunnskapsformidling om fysioterapi til hjertepasienter er viktig ved oppbygging av et nytt hjertekirurgitilbud. Som belyst av Merete Kolberg Tennfjord i Fysioterapeuten nylig (10), er fysioterapi et svært ungt fag i landet. Mens profesjo- nen har utviklet seg i Europa fra slutten av 1800-tallet, startet utdanning av fysiotera- peuter i Etiopia først tidlig på 2000-tallet ved University of Gondar (11). Den gangen var det 13 registrerte fysioterapeuter i Etio- pia. Selv med en betydelig økning de siste årene til ca. 500 fysioterapeuter nå, er det langt fra nok i dette befolkningsrike landet. Ikke bare antall fysioterapeuter i Etiopia er problematisk, det rapporteres også om betydelige utfordringer knyttet til å møte be- handlingsbehov, blant annet på grunn av lite forståelse for det relativt nye faget i landet. Leger og andre samarbeidspartnere mang- ler gjerne tilstrekkelig kunnskap om hva fysioterapeuter kan bidra med. I tillegg er fagutvikling vanskelig. Mens vi over mang- foldige år har utviklet kurs, videreutdan- ning og ulike spesialiteter i fysioterapifaget i Norge, og det for eksempel er opprettet en klinisk master innen hjerte- og lungefysio- terapi på Høgskulen på Vestlandet, er det få muligheter til å skaffe seg formalisert spesi- alkompetanse i Etiopia. Både økonomiske begrensninger knyttet til lønn, samt mangel på muligheter for fagutvikling og videreut- danning, skaper bekymring for at fysiotera- peutene velger seg bort fra yrket, eventuelt bort fra Etiopia (11). Ved BLH er det 15 fysioterapeuter. Disse jobber mye poliklinisk, da det ikke er nok ressurser, og heller ikke etablerte tradisjo- ner og rutiner, for å behandle inneliggende pasienter i samme grad som på norske sy- kehus. To av fysioterapeutene er involverte i prosjektet vårt og følger oss med stort enga- sjement. De gir uttrykk for at de lærer mye og tilegner seg erfaring som er relevant også for andre pasientgrupper som f.eks. trenger lungefysioterapi. Kunnskap tar imidlertid tid å etablere. Det trengs både lengre erfa- ring, samt videre fokus på veiledning og utdanning, for å kunne oppnå tilsvarende faglig kvalitet som man gjennom mange år har bygget opp ved norske sykehus. Fysio- terapeutene gir tydelig uttrykk for et ønske om videreutdanning. De startet også begge på videreutdanningen «Doctor of Physio- therapy» som ble etablert i 2015 (11), men måtte avslutte etter kort tid da denne utdan- ningen ble nedlagt. Under vårt siste opphold ved BLH i no- vember 2019 fikk vi kjenne litt ekstra på det mangelfulle fysioterapitilbudet i Etiopia. En ung jente fikk dessverre hjerneslag i forbin- delse med hjerteoperasjonen. Hun bor langt unna hovedstaden, og det fantes ikke mulig- heter for fysioterapioppfølging på hjemste- det. Heldigvis fikk hun god hjelp til trening som inneliggende, hadde fin fremgang, og oppnådde selvstendig gangfunksjon før ut- skrivelse. Fysioterapeutene ved BLH er vant til et manglende oppfølgingstilbud lokalt, og de instruerte og informerte pasienten med tanke på videre trening på egen hånd, med støtte fra familien. Det vil trolig gå fint med egentrening. Men for pasienter i Norge, ville vi aldri tenkt at dette var godt nok. Utveksling og hospitering Prosjektet «Hjertekirurgi og kardiologi i Etiopia» inkluderer et hospiteringsprogram, og hittil har 22 personer fra BLH, inklu- dert en fysioterapeut, hospitert i en måned ved HUS. En slik utveksling styrker videre samarbeid, der man i tillegg til å utvikle økt kompetanse knyttet til hjertekirurgi blant etiopiske helsearbeidere, også oppnår en bedre forståelse for hverandre på tvers av kulturforskjeller. Fremtiden Man kan undres på hvor mye det hjelper å tilby noen heldige få i Etiopia hjerteope- rasjon. Det er uvurderlig hjelp for dem det gjelder. Men viktigst er det langsiktige fo- kuset. Kunnskap etableres, og tilbudet om hjertekirurgi og behandling bygges opp og vokser. I et globalt perspektiv er det vi i Nor- ge som er de heldige få. Vi må være bevisste på dette og bidra med ressurser og kompe- tanse til å skape en bedre fordeling av hel- setilbud. Vi kan involvere oss tverrfaglig og internasjonalt. Med godt samarbeid kan vi oppnå mye. Referanser 1. Guilbert JJ. The World Health Report 2006: working together for health. Educ Health (Abingdon). 2006;19(3):385-7. 2. Gupta N, Castillo-Laborde C, Landry MD. Health-related rehabilitation services: assessing the global supply of and need for human resources. BMC Health Serv Res. 2011;11:276. 3. Watkins DA, Johnson CO, Colquhoun SM, Karthikeyan G, Beaton A, Bukhman G, et al. Global, Regional, and National Burden of Rheumatic Heart Disease, 1990-2015. N Engl J Med. 2017;377(8):713-22. 4. Wyber R, Zuhlke L, Carapetis J. The case for global investment in rheumatic heart-disease control. Bull World Health Organ. 2014;92(10):768-70. 5. Yadeta D, Hailu A, Haileamlak A, Gedlu E, Guteta S, Tefera E, et al. Prevalence of rheumatic heart disease among school children in Ethiopia: A multisite echocardiography-based screening. Int J Cardiol. 2016;221:260-3. 6. Huffmyer JL, Groves DS. Pulmonary complications of cardiopulmonary bypass. Best Pract Res Clin Anaesthesiol. 2015;29(2):163-75. 7. Miskovic A, Lumb AB. Postoperative pulmonary complications. Br J Anaesth. 2017;118(3):317-34. 8. Cassidy MR, Rosenkranz P, McCabe K, Rosen JE, McAneny D. I COUGH: reducing postoperative pulmonary complications with a multidisciplinary patient care program. JAMA Surg. 2013;148(8):740-5. 9. Lund K, Sibilitz KL, Berg SK, Thygesen LC, Taylor RS, Zwisler AD. Physical activity increases survival after heart valve surgery. Heart. 2016;102(17):1388-95. 10. Tennfjord MK. Etiopia: De skjulte lidelsene. Fysioterapeuten.no. 2019. 11. Footer CB, Tsegaye HS, Yitnagashaw TA, Mekonnen W, Shiferaw TD, Abera E, et al. Empowering the Physiotherapy Profession in Ethiopia through Leadership Development within the Doctoring Process. Front Public Health. 2017;5:51. www.fysioterapeuten.no/fag-og-vitenskap