Fysioterapeuten 3-2021

22 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 1909 Lov om sygeforsikring ble vedtatt. Ga pasienter med svært lav inntekt eller in- gen inntekt rett til refusjon. 1960-tallet Mangel på leger og fysiotera- peuter i distriktene. Politi- kerne var misfornøyde og ville ha endring. 1970-tallet En rekke utredninger ble gjennomført på kort tid. 1980-tallet Ny kommunehelsetjenestelov (1982) som sikret driftstil- skudd til fysioterapeuter og le- ger (1984) Flere pasienter ble sikret behandling og antallet ansatte fysioterapeuter steg fra 188 til 1.326 på 20 år. n n n n ministrasjonen og faggruppene følger med og tilpasser, i stor grad, kursene til dagens krav til fysioterapi. Forbundet snakker vår sak og evner å se det store bildet. For eksempel at det er helt naturlig at kommunene vil være med å be- stemme hva som skal leveres. Ikke dårlig samvittighet Kontoret til Lønn er ikke stort og flott, men treningssalen han har tilgang til, er formidabel. Inneholder alt han tren- ger, og sikkert mer enn det. 62-åringen trives så godt at han vil jobbe til han er 70. Da mister han automatisk driftstilskuddet og nye, yngre får sjansen. – Jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg sitter med driftstilskuddet så lenge. Jeg leverer helsetjenester til pasi- enter som trenger det. Men jeg har stadig diskusjoner med studenter som mener ordningen er urettferdig. De er frus- trerte fordi de ikke får jobb, og mener de bør ha en del av driftstilskuddskaka, eller at pengene skal følge pasienten, sier Lønn. Han er uenig i at pengene bør følge pasientene, og viser til følgende: • En pasient kan uansett velge fysioterapeut • Kommunen avgjør hvem som skal få driftstilskudd, og velger utfra kompetansebehov • Alle fysioterapeuter må holde seg oppdatert for å kunne 100% AVTALE Fysioterapeut Jan Harald Lønn har hatt driftstilskudd siden starten i 1984. Han vil fortsette til han fyller 70. Foto: Irene Mårdalen.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy