Fysioterapeuten 3-2021

54 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 Oppgjør med ventelistene ANITA IVERSEN : Det er en selvfølge å ta en refleksjon omkring ventelister, en jevnlig organisasjonsevaluering og blikk på egen praksis, kommunalt og nasjonalt. Det er en kontinuerlig prosess. Stopper vi å evaluere, stopper fremdrift! Men å kalle ventelister en uskikk er vel ikke helt nyansert. Artikkelen dekker bare en liten del av problematikken. Selv har vi klart å rydde bort ventelistene etter 2017. Da fikk jeg etter 17 år endelig en kollega. Frem til da hadde jeg jobbet alene i et område med fem fulltidsleger her på Tau. Ikke mer enn en mil til Jørpeland, men med dårlige busstilbud og lignende, tilsa det stort trøkk på én fysioterapeut. Området strekker seg fra Voster, til Hjelme- land, Tau og Jørpeland for de som er på kartet. I en periode hadde noen stått på lista i nær tre år. Jeg tuller ikke, det er aldeles urimelig og slik at en nesten ikke kan kalle det en venteliste lengre. Pri 1 og 2 slo ned de andre og personer ønsket å stå på en liste. Kommunen hadde på den tiden svært lav dekning og det var vanske- lig å komme inn på alle kommunens praksiser og kommunal avdeling. Heldigvis er vi bedre stilt i dag. Enda jobber kommunens fysioterapeuter mange timer over avtalehjemlene og flere stillinger er forespeilet, men satt på vent. Vi rapporterer at vi enkelte ganger burde hatt både lengre behandlingstimer og tettere oppfølging. Vi har treningssenter og avlaster mye med det ved at pasienter tar ansvar selv og kom- mer i gang med opptrening. Da kommer vi inn på kostnadsbildet av en praksis. Det vi da har av utgifter på dyrere praksis gjør at det ikke er like enkelt å ansette sekretær. Vi er også bare to i dag og føler vi klarer dette greit og effektivt. Men selvfølgelig, en sekretær hadde vært toppers. Legene har vel egne tilskudds- ordninger for dette? Så allerede nå ser en både dekningsgrad, geografi, praksisprofil og satsning fra HOD mf dukke opp i dialogen. Samfunnsbildet med endring i pasientprofiler er en annen ting. Jeg opplever et endret henvisningsbilde de siste to årene. Enkelte pasientkasuser er mer komplekse og jeg ser mer henvisninger fra feks DPS. Leger henviser også mer spesifikk til psykomotorisk fysioterapi, registrerer jeg. For meg som fysioterapeut er det videre viktig å følge med på hva som skjer i kommunen ellers. En kjent politikk de senere årene er satsing på frivillig arbeid. Her i kommunen er Sterk og stødig godt innarbeidet og driftet på frivillig basis, det er flere turgrupper og organisasjoner som reumatismeforeningen, diabetesforeningen og Saniteten som alle har gode aktivitetstilbud for folkehelsen. Videre har det vært satset på frisklivsentral, men den er per nå lagt ned. Fysioterapeut er ansatt på helsestasjonen. Så noe skjer på flere plan som det er viktig vi vet og klarer å orientere oss i. Litt mer kompleks bilde enn det som kom frem her i artikkelen. ASSS-kommunehelsenettverket er et stykke på vei med en mal for prioriterings- nøkkel. Dessverre er det enda mye ulikt ute i kommunene. Venteliste-tematikken er et viktig element i pasientsikkerhetsarbeidet. Forskning viser at pasienters første møte med helsepersonell er en av de viktigste faktorene for å lykkes i samhandlingen. Jeg ønsker å løfte diskusjonene omkring dette. Det handler om mer enn Anita Iversen «Kloke valg», ulike pakkeforløp, spesialiseringer, elektronisk sam- handling mm. Hvordan linker vi dette empirisk? Har vi forskning som viser at idealet om null ventelister er bedre enn kontrollerte og samsvarende prioriteringsnøkler? Er det i det hele tatt mulig med en nullvisjon? Vårt fag er variert med bredde både innenfor de ulike faggruppene, faggruppene seg i mellom og de ulike helseinstansene. Det er manglende forskning mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mest forskning foreligger på siste nevnte arena. Vi har en vei å gå. Samtidig så tenker jeg at vår tjeneste er prisgitt en enkelhet allikevel. Finner vi gode sammenfallende argumenter og løfter disku- sjonene mellom oss, vil vi stå bedre rustet til å plassere oss på det politiske kartet. n Tre fysioterapeuter fra Melbu mener ventelister er en uskikk. De har fjernet listene helt (les saken på side 18). Anita Iversen og Svein Kristiansen kommenterte begge artikkelen på vår Facebookside. Kommentarene gjengis med Iversens og Kristiansens samtykke. SVEIN KRISTIANSEN : Svært relevant tema som jeg tror burde vært løftet frem for lenge, lenge siden. Det er åpenbart store regionale forskjeller, ulike pasientgrupper, ulike tilnær- minger, ulike modeller og ulike kommuner, tilskudd og stillinger. Det som er overordnet er: – Den største grunnen til lange ventelister er sannsynligvis driften på en klinikk, hvordan klinikken er satt opp og hvordan logistikken internt fungerer. – Det handler sannsynligvis mye mer om hvordan man håndterer pasienter, pasient- strøm og pasientflyt enn om man er dyktig som kliniker. En fysioterapiklinikk med kommunale avta- ler er en del av den kommunale helsetjenesten og med det følger det krav om å ha et tilgjen- gelig tilbud for de som søker helsetjenesten. Det er ikke et tilbud om man må vente i 6-9-12 mnd for å få undersøkt, kartlagt behov og igangsatt konservative tiltak av muskel- og skjelettplager. I større kommuner som min, Fredrikstad med cirka 90.000 innbyggere, har vi forskjell på null ventetid og 6 mnd ventetid på allmenn fysioterapi. Den forskjellen er det mulig å jevne ut, men det krever arbeid som per nå kanskje ikke faller så mange av oss naturlig for brystet. Hvor krevende er det ikke å be andre (spesielt internt i faget/kommunen) om hjelp til å se på: • hvordan kommuniserer vi med pasienter både utad og oss i mellom? • hvordan organiserer vi arbeidsdagen? • hvordan organiserer vi oss internt? • hvordan kan vi bli enige om en felles måte rundt logistikk av pasienter basert på fagfelt, interesser og ønsker? • hvordan kan vi forbedre driften slik at vi kan bruke MER tid på pasienter og mindre tid på alt annet ? Hos oss har vi ikke hatt ventelister på allmenn fysioterapi siden 2011. Vi har hele tiden fått flere og flere terapeuter, men også økende et- terspørsel. Per 2021 er vi fire terapeuter med DT og to MT-studenter med Helforefusjon, og vi har rundt 7.000 konsultasjoner per år. Vi har aldri hatt avvik på prioriteringslister fra kommunen og vi har spilt inn disse tallene de siste fem årene. Løsningen er ikke unik eller spesiell, den er selvsagt betinget av en del av faktorene over. Men den er reell fordi vi jobber med spørsmå- lene over like hardt som det vi jobber med den kliniske delen av jobben. Jeg tror vi har mye å hente på å ikke bare reflektere rundt dette, men å stikke ut en hånd, spørre om råd og hjelp og ikke minst være endringsdyktige og endringsvillige. I takt med samfunnet for øvrig. n

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy