Fysioterapeuten 3-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 56 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 Hjelp til selvhjelp – en intervensjons- studie om lungefysioterapi til pasienter med bronkiektasier © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Hensikt : Å belyse prinsipper for individuelt tilpasset lungefysioterapi som egenbehandling, samt evaluere endring i helserelatert livskvalitet (LK) hos voksne pa- sienter med bronkiektasier etter tverrfaglig poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lungefysioterapi. Design : En intervensjonsstudie med pre- og postmå- linger. Materiale og metode : Fra oktober 2017 til mai 2019 ble 40 pasienter henvist til en tverrfaglig og poliklinisk «Informasjonsdag om bronkiektasier». LK ble evaluert med spørreskjema, St George’s Respiratory Question- naire (SGRQ) ved oppstart og etter seks måneder. Intervensjonen bestod av en tverrfaglig undervisnings- dag etterfulgt av inntil tre individuelle konsultasjoner hos fysioterapeut. Resultat : totalt 35 pasienter ble inkludert og 31 pasienter (87 %) ble evaluert etter seks måneder. Den gjennomsnittlige endringen i SGRQ (total score) etter seks måneder var - 8.7, 95 % konfidensintervall (KI) -4.7 – -12.8 (p <0.001). Konklusjon : Et nytt tverrfaglig pasientopplæringstiltak for pasienter med bronkiektasier, som inkluderte både poliklinisk undervisning og individuelt tilpasset lunge- fysioterapi resulterte i statistisk- og klinisk signifikant bedring i LK hos voksne pasienter med bronkiektasier. Nøkkelord : Lungefysioterapi, helserelatert livskvalitet, bronkiektasier. Birgitta Blakstad Nilsson , førsteamanuensis, PT, Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Avdeling for klinisk service, seksjon for fysioterapi, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. biblni@oslomet.no. Tonje Klætte , spesialfysioterapeut, Avdeling for klinisk service, seksjon for fysioterapi, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus. Denne vitenskapelige originalartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. februar 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Avidentifiserte data er lagret på OUS sin forskningsserver og er godkjent av personvernombudet ved OUS (2017/14442). Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn Lungefysioterapi (LFT) kan defineres som behandling som bedrer sekretmobilisering hos pasienter med hypersekre- sjon (1). Det er beskrevet et vidt spekter av sekretmobi- liserende tiltak og teknikker. Behandlingen må tilpasses individuelt for å ha ønsket effekt på kort og lang sikt, og for å opprettholde motivasjonen og derav kunne forvente etterlevelse av behandling (2). Det finnes ingen oppskrift i LFT og det er ikke diagnosen, men problemstilling og pa- sientenes behov, som er avgjørende for valg av tiltak. En av flere kroniske lungesykdommer som har behov for sekret- mobilisering er bronkiektasier, og internasjonale retnings- linjer har foreslått at alle pasienter med bronkiektasier bør få LFT til tross for lite vitenskapelig dokumentasjon på ef- fekten (3,4). Bronkiektasier er en kronisk og progredierende lun- gesykdom som karakteriseres av irreversibel dilatasjon av bronkiene (5), og er assosiert med gjentatte forverrelser av symptomer (eksaserbasjoner) og dårlig livskvalitet (LK) (6,7). Gjentatte infeksjoner fører til bronkial inflamma- sjon, redusert mucociliær transport og videre utvikling av bronkiektasier, noe som kan skape en ond sirkel. År- saken kan være underliggende sykdommer som cystisk fibrose (CF), immunsvikt, primær ciliedyskinesi (PCD) eller ukjent etiologi. Det skilles mellom CF-bronkiektasier og non-CF bronkiektasier. Kronisk hoste, ekspektorat og dyspnè er de hyppigste symptomene, men også rhinosinu- sitt, fatigue, hemoptyse og smerter i thorax/ pleurittsmer- ter kan forekomme. Diagnosen stilles hovedsakelig på bakgrunn av kliniske funn og CT thorax. Behandlingen har som mål å forebygge forverringer, re- dusere symptomer, forhindre progresjon av sykdommen og bedre LK (6). Det er konsensus om at LFT som inkluderer sekretmobilisering og rehabilitering, i tillegg til adekvat be- handling med antibiotika er beste behandling, både i akutt- fasen og for å forebygge progresjon av sykdommen (6,8). Konsensusretningslinjer er også enige om at LFT og sekret- mobilisering er en nøkkelkomponent i behandlingen (4).

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy