Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 61 tilbud om effektiv behandling for akkurat deres sykdom. De fleste hadde brukt lang tid på å få riktig diagnose og behandling, og mange opplevde mye frustrasjon før delta- gelse på undervisningen. Vår erfaring er at en del pasienter med bronkiektasier har fått mange velmenende råd om sin tilstand og mulig behandling, både av helsevesenet, på nettet og av familie og venner. De har ofte vært utredet flere steder, møtt utal- lige leger, sykepleiere og fysioterapeuter, søkt på nettet og snakket med andre. Til slutt har de forsøkt å lage sin egen behandlingsplan, som ikke har dekket det behovet de har hatt. En individuelt tilpasset behandlingsplan som er hen- siktsmessig, skal bidra til at pasienter med bronkiektasier utfører egenbehandling. Vi antar derfor at en forklaring på bedret LK i vår populasjon kan ha sammenheng med et- terlevelse av egenbehandling som har vist å føre til mindre symptomer og psykososiale konsekvenser (2). Opprinnelig var hensikten også å evaluere flere ut- fallsmål i denne kvalitetssikringsstudien. Spirometri er et vanlig utfallsmål for evaluering av lungefunksjon, men tidligere studier har vist at lungerehabilitering i liten grad påvirker spirometriverdier (19,20). I vår populasjon var det en statistisk signifikant bedring av FEV1/FVC (%) (n=30) på 1,7 % (66,9±11, 5 til 68,6 ±11,7) (p=0,02). Til tross for en statistisk signifikant forskjell har denne endringen in- gen eller liten klinisk betydning. Det var ingen endring i de øvrige spirometriverdiene. En oppfølgingstid på seks må- neder er sannsynligvis utilstrekkelig/for kort tid for å eva- luere endringer i lungefunksjon, noe som også er observert i andre studier av pasienter med bronkiektasier (20). I tillegg hadde det vært av interesse å evaluere om inter- vensjonen kunne påvirke antall infeksjoner og sykehusinn- leggelser i oppfølgingsperioden. Dessverre har vi mangel- fulle og ufullstendige data for å kunne evaluere dette. Ved kartleggingssamtalen og på kontroll etter 24 uker spurte te- rapeuten om antall infeksjoner siste seks måneder og antall antibiotikabehandlinger siste seks måneder. Det viste seg at det var krevende for pasientene å huske antall antibiotika kurer i tillegg til at det var store individuelle forskjeller i lengde på pasientenes kurer, og om de måtte bytte antibio- tika underveis i kuren ved manglende effekt. Noen pasi- enter deltok også på undervisning før sommeren og kom TABELL 1 Demografiske variabler ved inklusjon (n = 35). Gjennomsnitt SD Min - maks Kvinner 25 (71,4 %) Menn 10 (28,6 %) Alder 61 13 29 - 85 Røyker Ja (5,7%), Tidl (20%) KMI (kg/m 2 ) 23,7 3,8 18 - 33 FVC (liter) 3,4 1,02 1,88 – 5,47 FVC (% pred) 90,1 16,5 60 - 125 FEV 1 (liter) 2,3 0,81 0,99 – 4,18 FEV 1 (% pred) 79,7 20,7 34 - 115 FEV 1 / FVC (%) 68,2 11,8 31,1 – 89,5 PEF 6,4 2,1 3,3 - 12 SGRQ Symptomer 51,0 26,5 SGRQ Aktivitet 39,2 24,4 SGRQ Psykososialt 31,4 21,2 SGRQ Total 37 20,1 Data er presentert som gjennomsnitt med standard avvik (SD) og range (min – maks). Kategoriske data er presentert som antall og prosent- andel. KMI; kroppsmasseindeks, FVC; forsert vital kapasitet, FEV1; forsert ekspirert volum i løpet av et sekund, PEF; maksimal strømnings- hastighet ved ekspirasjon, SGRQ; St George’s Respiratory Questionnaire SGRQ. TABELL 2 Endring i livskvalitet (St. George’s Respiratory Questionnaire) (n=31). Baseline Post Δ Endring 95% CI p Total 35,4 ± 20 26,7 ± 22 - 8,7 -12,8 - -4,7 < 0.001 Symptomer 50,8 ± 27 41,9 ± 31 -8,9 -15,9 - -1,9 0.014 Aktivitet 38,1 ± 25 26,4 ± 22 -11,8 -18,1 - -5,4 0.001 Psykososiale 29,9 ± 21 22,9 ± 20 -7 -11,8 - -2,1 0.006 Data er presentert som gjennomsnitt ± standard avvik (SD), gjennomsnittlig endring og 95 % konfidensintervall (KI).