Fysioterapeuten 3-2021

64 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 FAGARTIKKEL Ti moralske utfordringer under en pandemi Carl Tollef Solberg , lege, filosof, ph.d., og forsker ved Senter for medisinsk etikk (SME), Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO). c.t.solberg@medisin.uio.no. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 27. januar 2021. Solberg var medforfatter på rapporten: «Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge: Ekspertgruppe i etikk og prioritering 15. november 2020». Solberg tar imidlertid eneansvar for alt som måtte stå i denne teksten. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Bakgrunn Få av oss hadde trodd at 2020 skulle bli året da verden ble hardt rammet av en pandemi. Men slik ble det. Og med pandemien fulgte dugnad, solidaritet, bekymringer og klander. Moralen var ikke til å komme unna. Riktignok er moralen med oss hele tiden. Hvordan bør jeg leve? Hva bør jeg gjøre? Dette er moralske spørsmål. Og mye er vi tross alt enige om. Likevel kommer moralen ofte best til syne der vi er uenige eller usikre, og ved store dilemmaer der det kanskje ikke finnes noe sikkert svar. Mer enn normalt har stått på spill. Her er ti moralske utfordringer vi står overfor. Hoveddel 1. Plikten til helsehjelp Bør helsearbeidere yte helsehjelp selv om de skulle mangle adekvat smittevernutstyr? Verken Norges lover og forskrif- ter, eller helsearbeidernes egne etiske retningslinjer kan gi oss et presist svar. Da pandemien slo inn for fullt over lan- degrensene i mars 2020 var det mye vi ikke visste. Mange fryktet naturlig nok smitte. På flere norske sykehus var det mangel på personlig smittevernutstyr, og man måtte ra- sjonere. I skrivende stund (ved begynnelsen av 2021) har Norge riktignok klart seg forholdsvis bra. Men selv i vestli- ge land som Belgia, Italia, UK og USA har en rekke helsear- beidere mistet livet som følge av smitte (1). Når helsearbei- dere rykker ut til trafikkulykker eller voldssituasjoner, er det lav aksept for at de skal løpe høy risiko. Bør vi akseptere en høyere risiko når det kommer til smitte, uforutsette kri- ser, og pandemier? Mange mennesker har forventet at hel- searbeidere skal yte helsehjelp til tross for høy smitterisiko. Enkelte fastholder endog at pasientens rett til akutt helse- hjelp er så sterk at den nesten alltid bør gå foran helsear- beidernes rett til selvbeskyttelse. Samtidig kan vi innvende at bak de profesjonelle maskene er helsearbeidere personer med iboende verdi, på lik linje med sine pasienter. Enkelte helsearbeidere er dessuten selv i risikogruppen. Og en syk helsearbeider er en dårlig helsearbeider. Så kan man hevde at helsearbeideren frivillig aksepterer en viss smitterisiko i kraft av å påta seg en profesjonell rolle. Det kan gjelde i en forutsigbar normalsituasjon. Men koronapandemien har vært en force majeure: en uforutsett ekstraordinær hendel- se. Og i motsetning til trafikkulykker og voldssituasjoner, begrenses ikke smitterisikoen til den profesjonelle. Snarere utsettes også sivile i helsearbeidernes nærmeste familie for en viss fare: altså mennesker som ikke har godtatt noen ri- siko i kraft av sin rolle. Pasientens rett til akutt helsehjelp er dyptgripende. Men det er også helsearbeideres rett til be- skyttelse (2). Hvordan vi bør balansere disse to rettighetene er og vil forbli gjenstand for diskusjon i tiden som kommer. 2. Eksperimentell vaksinering i forskningsøyemed Bør vi tillate eksperimentell vaksinering av frivillige for å bidra til en raskere vaksineutvikling? Den beste veien ut av koronapandemien går gjennom et vaksinasjonsprogram. Vanligvis tar det mange år, ofte tiår, å utvikle en effektiv vaksine. Men til forskjell fra tidligere vaksiner, så har koro- navaksinene blitt fremforsket i et tempo uten historisk si- destykke. Underveis var det flere som ønsket å fremskynde forskningen ytterligere, og enkelte mennesker meldte seg heldigvis frivillig til å motta vaksinen eksperimentelt i en svært tidlig fase (3). Særlig tre argumenter har utpekt seg til forsvar for slik eksperimentell vaksinering av frivillige i forskningsøyemed. Det første argumentet sier at så lenge vi velger unge og friske frivillige, så er sannsynligheten liten for et alvorlig covid-19 forløp. Det andre argumentet frem- Sammendrag 2020 ble året da Norge ble rammet av en verdens- omspennende pandemi. Pandemien har forsterket velkjente moralske utfordringer og brakt nye med seg. I denne artikkelen ser vi blant annet moralske utfordrin- ger omkring smittevern, eksperimentell vaksinering, fordeling av koronavaksinen, samt dyder og laster un- der en krise. Konklusjonen er at lærdommene vi tar med oss fra denne pandemien vil være formative, og gjøre oss bedre rustet for det post-pandemiske samfunnet vi sakte er på vei tilbake til. Nøkkelord : Etikk, filosofi, moral, pandemi, rettferdig- het. © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten.