Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 65 Kort sagt • Pandemien har forsterket velkjente moralske utfor- dringer og brakt nye med seg. Det gjelder blant annet smittevern, eksperimentell vaksinering, fordelingen av koronavaksinen, våre tanker om døden, samt spørsmå- let om hvem vi ønsker å være i møte med en krise. • Trolig har ikke alle av pandemiens moralske utfordrin- ger noe entydig svar, med de fleste utfordringene har noen svar som er bedre enn andre. • Lærdommene vi tar med oss fra denne pandemien vil uansett være formative, og de vil forhåpentligvis gjøre oss bedre rustet for det post-pandemiske samfunnet vi skal tilbake til. holder at hvis vi selekterer frivillige som likevel har svært høy sannsynlighet for å få covid-19, så vil det kunne være tillatelig med eksperimentell vaksinering. Og et tredje ar- gument fremhever at en rekke grupper i samfunnet – her- under politibetjenter, brannmenn og soldater – allerede løper en høy risiko for å tjene samfunnets beste. Så hvorfor skulle ting være annerledes for mennesker som melder seg frivillig til forskningens tjeneste? (4–6). Samtidig har arven etter den andre verdenskrig lært oss at vi skal være ytterst forsiktige med å bruke våre medmennesker som middel i eksperimentelle studier. Men om det skulle finnes unntak, så er trolig en vaksine mot en verdensomspennende pan- demi ett av dem. 3. Internasjonal fordeling av koronavaksinen Hvordan bør vi fordelene koronavaksinene land imellom? Høyinntektsland har kjøpt opp koronavaksinen i stort monn, og primo 2021 er mange velstående land godt i gang med sine koronavaksinasjonsprogrammer. De fleste lavinntektsland er på etterskudd og mange har i skrivende stund ikke startet opp. Noe av årsaken til denne skjev- fordelingen handler om at det er svært kostbart å utvikle koronavaksiner. Men det finnes også etiske argumenter for hvordan vaksinen bør fordeles internasjonalt. Vasksinena- sjonalisme handler om at hvert enkelt land bør gjøre det de kan for å få flest mulig av koronavaksinene raskest mulig. Ta Norge som eksempel. Vi deler mye i Norge, både lover, politikere, og omfordeling gjennom skatteseddelen. De fleste av oss har dessuten kulturelle, slektsmessige og/eller historiske bånd til hverandre. Dette gir oss grunn til å bry oss spesielt om Norge. Samtidig kan vi argumentere for at det er mennesker, og ikke land, som kan lide, ha interesser, sette seg mål og glede seg over ting. Verden har dessuten blitt mer internasjonal, både hva gjelder økonomi, kultur, slekt og historie (7–8). Dette trekker i retning av at Norge og andre høyinntektsland ikke bør få fortrinn på korona- vaksinen, men at vi snarere bør bry oss mer om hva som er den beste fordelingen av vaksinen i verdenssammenheng. WHO har foreslått at hvert land bør få en mengde vaksi- nedoser som står i forhold til befolkningsmengden (9). Et annet mulighet er å fordele vaksinedosene proporsjonalt med antall helsearbeidere i frontlinjen og mennesker i risi- kogruppen, i hvert enkelt land. Uansett hvordan vaksinen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy