Fysioterapeuten 3-2021

74 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 ESSAY Jeg-opplevelsens ulike aspekter I boken Læringsorienter fysioterapi (1) snakker Per Brodal om det nevrobiologiske grunnlaget for opplevelsen av egen kropp, nærmere bestemt, kroppens representasjon i hjer- nen, en forutsetningen for å fungere og oppleve seg selv som kropp. Han påpeker i samme bok at terminologien innenfor forskningsfelt som omhandler kroppens repre- sentasjon i hjernen enna ikke er fullstendig etablert og at de forskjellige begrepene brukes noe ulikt. Jeg-opplevelse rommer nemlig flere og til dels overlappende aspekter og har opphav i forskjellige, men samarbeidende funksjons- områder. Det er umulig a holde disse fra hverandre, de in- volverer hverandre kontinuerlig og opptrer i et komplekst samspill. Brodal presenterer imidlertid en aktuell, og slik jeg oppfatter det, nyttig begrepsavklaring. Begrepet kroppsbilde (body image) blir vanligvis brukt om det innhold av kroppens representasjon i hjernen som er oss bevisst, det at vi oppfatter kroppens utseende og orientering i rommet. I en viss forstand kan dette aspektet relateres til det «objektive», tredjepersons-perspektivet pa kroppen, kroppen som den. Eierskap er et annet aspekt som synes særlig relevant i terapeutisk sammenheng. Eierskap innebærer et før- steperson-perspektiv, der opplevelsen er at det er en selv som agerer med sin kropp, og forarsaker og/eller utfører en handling eller tanke (self-agency 2 ). Sentrale elementer i dette er behov, motivasjon og intensjon, valg og beslut- ning. Informasjonen som formidles gjennom eierskaps- og kroppsbildefunksjonene, bidrar til den mer generelle og overordnede kroppsbevisstheten, opplevelsen av å være en «helhetlig enhet». Et handlingsdyktig individ med bevisst- het om seg selv, i kontakt med egen kropp og dens sensa- sjoner, avgrenset fra andre kropper (body awareness). Kroppsskjema (body schema) er et tredje aspekt som re- laterer til informasjon som er utilgjengelig for oss. Det kan for eksempel dreie seg om de analyser og beregninger som skal til for at en malrettet bevegelse blir vellykket, som nar vi treffer munnen og ikke nesen nar vi løfter glasset for a drikke. Det kan ogsa dreie seg om sprakløse erfaringer som preger oss i møte med oss selv og omverdenen. Kropps- skjema knytter an til den subjektive «levde kroppen» i fe- nomenologisk teori (4)(5). Eksistensielle forutsetninger og sprakløs kunnskap Vi kommer til verden med, bokstavelig talt, skrikende be- hov, men ogsa med betydelig sosial kompetanse (6). Sped- barnet er forhandsprogrammert for a søke kontakt, det har fornemmelse av glede, nysgjerrighet og vemmelse, det oppfatter og reagerer pa sanseinntrykk og orienterer seg mot sine omsorgsgivere. Det siste innebærer malrettet be- vegelse, et begynnende self-agency. Det lille mennesket har i seg en implisitt (i betydningen før-bevisst) «forventning om», tillit til, eller disposisjon for a bli bekreftet. Bekreftel- se i denne sammenhengen betyr blant annet a bli sett med et oppmerksomt og vennlig blikk, støttet med og omsluttet av trygge hender, snakket til med en stemme som uttryk- ker nærhet, varme og omsorg. Nar barnets intensjon blir forstatt og besvart pa den gode maten, er grunnlaget lagt for opplevelsen av at det er jeg som agerer, og at noe jeg gjør far en effekt (3). Daniel Stern (6) snakker om dette som barnets iboende vitalitet. Det har rot i somatiske fornemmelser 3 og utvikler seg gjennom optimalt samspill med omsorgsgiverne, til en opplevelse av fysisk og psykologisk identitet. 4 Nar samspillet uteblir, er negativt eller unnvikende, re- duseres utviklingspotensialet bade pa biologisk og psyko- logisk plan. Allerede mot slutten av første levear regulerer barn sin atferd gjennom følelsesmessig respons fra de vik- tigste omsorgsgiverne, «det leser følelser og sosiale signaler i omsorgsgiverens ansikt og berøring» skrev Karterud og Monsen i 1997 (7). I dag vet vi ennå mer om hvor kompe- tent spedbarnet er, og hva det har tilegnet seg av kunnskap allerede i fosterlivet. Uten bekreftelse har jeg-utviklingen darlige kar. Det blikket vi først er blitt sett med, de hendene vi først har blitt berørt med, og den stemmen vi først har blitt tiltalt med, bærer vi alltid i oss. Disse før-bevisste erfaringene er ikke umiddelbart tilgjengelige for oss, de forblir krop- pens tause kunnskap. Språkløse erfaringer blir til sprakløs kunnskap, på godt og vondt, og de kan gjøre seg gjeldene pa flere vis. Negativt ladet kunnskap kan observeres, også i klinikken, som relasjonelle vanskeligheter, (tilsynelatende) uforklarlige symptomer, autonome reaksjoner, emosjonelle og mentale forstyrrelser. I narrativ medisin betraktes slike utslag som iboende kroppslige fortellinger, som meningsbærende tegn og bud- skap. Fortellinger som må fortolkes og forstås både i eksis- tensiell, psykologisk og biologisk kontekst, fordi de først i en slik utvidet sammenheng gir mening. Da vil det ufor- klarlige ofte fremstå både logisk og naturlig, kroppslogisk om man vil. Uten dette utvidede perspektivet vil en rekke symptomer og reaksjoner virke patologiske og unormale, slik de ofte gjør for pasientene selv også. Det er sten til byr- den. Men kroppslige fortellinger kan komme til uttrykk ver- balt også, som Minas forsiktige og nølende utsagn er ek- sempel på. Et verbalt utsagn basert på en spontan kropps- lig fornemmelse, ubearbeidet og tilsynelatende irrasjonelt, noe det krever mot og tillit for å dele. Livet – og behovet for å koble seg fra det Sa kommer resten av livet, med alt det kan innebære. Over- grep, mishandling, mobbing og utestengelse kan ogsa for- bli sprakløse erfaringer, ikke minst fordi det er forbundet med skam a være offer for slike ting. Vi snakker nødig om det vi skammer oss over. Nar realiteten i erfaringene er for 2  Begrepet self-agency (Shaun Gallagher) er utfyllende beskrevet i boken Self-Agency in Psychotherapy Attachment, autonomy and intimacy (2), og diskutert i relasjon til self-awareness i artikkelen On agency and body- ownership: Phenomenological and neurocognitive reflections (3). 3  Det vil si, med opphav i taktile og emosjonelle stimuli; kontakt med underlaget, berøring og bevegelse. 4  Artikkelen Vitality affects in Daniel Stern’s thinking – a psychological and neurobiological perspective (6), gir en utfyllende beskrivelse. 5 Dillon, Johnstone & Longden utdyper dissosiasjonsbegrepet i artikke- len Trauma, Dissociation, Attachment & Neuroscience: A new paradigm for understanding severe mental distress (8). Her beskriver de ogsa det nevrovitenskapelige grunnlaget for dissosiasjon. En fenomenolo- gisk undersøkelse av fenomenet finnes i boken Body Disownership in Complex Posttraumatic Stress Disorder (9).