Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 75 voldsomme a ta inn over seg, holdes de utenfor deler av bevisstheten 5 . Jeg forestiller meg at bevissthetenes kon- tinuerlige strøm av tanker, ideer og assosiasjoner, som i utgangspunktet går uhindret i alle retninger, stanses med varselskilt og bommer som faller ned når bevisstheten nærmer seg visse områder. 6 Områder som er sperret av fordi de er forbundet med fare eller voldsomt ubehag. Som når min pasient Maja plutselig blir borte for meg, holder pusten tilbake og blir fjern i blikket. I slike øyeblikk er hun ikke til stede, hverken hos seg selv eller i rommet, hun blir på et vis «ingen» og gjennom det, utilgjengelig for smerte, både den emosjonelle og den kroppslige. Det er ikke ønskelig at pasienten «forsvinner» under behandling, vi ønsker et positivt nærvær, en samhand- ling som både verbalt og gjennom berøring og bevegelse er preget av trygg og god kontakt. Men det skjer og vi må være oss muligheten bevisst, og ikke minst kunne hjelpe pasienten tilbake til her og nå. Ikke sjelden har pasienter, paradoksalt nok, et bevisst forhold til forsvinningen, den kan velges og varsles. – Nå er jeg på vei oppunder taket, sier Maja av og til. Da skal hun ha en liten pause. Begrepet dissosiasjon har vært diskutert og forstått på ulike måter gjennom psykiatriens historie. En forståelse som legger vekt på dissosiasjon som kroppens intuitive beskyttelsesstrategi, en psykologisk og biologisk respons pa overveldende stress, gir god mening. Men oppleves ver- den og selve livet truende, vil jo kroppen være i tilnærmet konstant aktivering, som et slags default-mode, og behovet for beskyttelse tilsvarende. Da er det lett å forstå at en kan miste seg selv, som et Jeg. Og det går an å forstå hvor ut- mattende det er å skulle fungere som «normalt», i et sånt modus. Et sprak som bidrar til samforstand Mennesket har det i seg a fortelle, og pa den maten skape mening i sitt indre og ytre univers (10). Vi deler gjen- nom fortelling og samtale, for å forstå og for å bli for- stått. Dette bidrar sterkt til var opplevelse av a være et Jeg. Shaun Gallagher snakker om det narrative selvet (5). Nar vi forteller var historie, uttrykker vi samtidig en mate a oppfatte og forsta oss selv pa som bidrar til opplevelse av sammenheng 7 og kontinuitet, vi «skriver» vår biografi slik vi selv fortolker den. Traumatiserende hendelser, og/eller livsvilkar, innlemmes imidlertid ikke på samme måte i vår selvbiografi som andre hendelser, tvert imot representerer de brudd i historien og fravær av sammenheng. I motset- ning til hendelser som inngar i den bevisste delen av var hukommelse, kodes og lagres opplevelsen av traumatise- rende hendelser i ulike og spredte deler av hjernen. Områ- der som ikke står i like direkte kontakt med de områdene for spraklig funksjon som man knytter til biografisk hu- kommelse. Har hendelsene oppstatt før spraket, er de ak- tuelle omradene i venstre hjernehalvdel heller ikke ferdig utviklet og vil ogsa av den grunn være adskilt fra og util- gjengelige for bevisstheten (8). A gi uttrykk for bevissthet i ord krever et verbalsprak. – Du ma velge en aktivitet du liker, har jeg ofte sagt til En diffus og ordløs opplevelse får et presist uttrykk. 6 Assosiasjon, som motsats til dissosiasjon, kan forarsake lekkasje av før-bevisst innhold, jfr. flash- backs. Mens dissosiasjon handler om a splitte noe som naturlig hører sammen, som en hendelse og minnet om den, er assosiasjon det som forbinder fenomener som normalt ikke hører sammen, som nar vennlighet assosieres med fare. 7  Jfr. Aaron Antonovsky og begrepet Sense of Coherence.