Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 77 Helene Nilsen , ph.d., Senter for vitenskapsteori (SVT), Uni- versitetet i Bergen (UiB). Hovedveileder : Jan Reinert Karlsen, SVT, UiB. Biveildere : Matthias Kaiser, SVT, UiB og Merle Jacob, Research Policy, Lund Universitet. Originaltittel : ‘Healthism’ and public health in the Norwegian welfare state – A discursive theory of science approach to the translation of public health science and policy into practice Digital disputas fant sted den 19.02.2021. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte-kar-sykdom- mer, diabetes, slag, kreft, osv. har i økende grad blitt et fo- kusområde for folkehelsearbeid i Norge og verden. Dette innebærer at forebygging som kosthold og fysisk aktivitet har fått en fremtredende plass i dette arbeidet. Samtidig er det bred enighet om at forskjeller i helse korresponderer med klasseforskjeller. Forholdet mellom livsstil som ‘risi- kofaktor’ på den ene siden og levekår på den andre siden, gjør folkehelse til et komplekst felt. I et sosialdemokrati som Norge finnes det videre tydelige spenninger mellom statens ansvar for befolkingens helse på den ene siden. På den andre siden – retten til autonomi – til å leve som vi selv vil. Avhandlingen tar for seg et folkehelseprosjekt i barne- hager i Groruddalen som kasus for å undersøke forholdet mellom folkehelsepolitikk, -kunnskap og -praksis. Inter- vensjonen er underlagt Groruddalssatsingen – en mas- siv, tverssektoriell innsats med sikte på å forbedre levekår i Groruddalen. Folkehelseprosjektet retter seg mot fysisk aktivitet og kosthold hos barnehagebarn, blant annet gjen- nom bruk av akselerometre – aktivitetsmålere som festes på kroppen for å måle intensitetsnivå på fysisk aktivitet. Avhandlingen undersøker folkehelsearbeid som kunn- skapspraksis gjennom nærlesninger av prosjektrapporter, samt styringsdokumenter og kunnskapsbasen som er sitert og referert til i disse rapportene. Den overordnede metodologiske tilnærmingen i de tre artiklene som avhandlingen består av er diskursanalytiske nærlesninger. Et sentralt formål er å undersøke hvordan konsepter gir seg utslag i praksis. De viktigste konseptene som undersøkes i avhandlingen er ‘helseisme’ (artikkel 1), ‘sosial ulikhet i helse’ (artikkel 2) og ‘evidensbasert praksis’ (artikkel 3). På den måten kan underliggende antagelser som informerer denne typen arbeid bli gjenstand for dis- kusjon snarere enn premisser for diskusjon. Avhandlingen søker altså å legge til rette for en utvidet og kontekstualisert debatt om folkehelsearbeid som et komplekst felt, og er i bunn og grunn ment som et demokratiserende prosjekt. Artikkel 2 finner at refleksiviteten og kompleksiteten som ligger i ‘sosial ulikhet i helse’ ikke blir overført til det praktiske folkehelsearbeidet, og heller ikke blir plukket opp i evalueringer. Artikkel 3 finner at prosjektet på samme tid blir fremstilt som ‘evidensbasert praksis’ og som ‘kunn- skapsproduksjon’. Dette er problematisk, fordi det gjør det vanskelig å vurdere prosjektets gyldighet, etterprøvbarhet og legitimitet. Avhandlingen inkluderer også en inngående diskusjon av begrepet helseisme som en kritisk inngang til å analysere hva som skjer når ‘helse’ blir redusert til én gitt størrelse, som når mat blir ‘kosthold’ og lek blir ‘fysisk ak- tivitet’ (Artikkel 1 og ‘kappen’). Det vitenskapsteoretiske fokuset på gyldighet, etter- prøvbarhet og legitimitet kan til en viss grad sies å avkreve refleksivitet hos andre kunnskapspraksiser. Derfor går avhandlingens kappe også inn i vitenskapsteoriens egne forutsetninger i en selvrefleksiv redegjørelse om den aka- demiske kritikkens rolle i folkehelsearbeid. Artikler: 1. Nilsen H, Karlsen JR. (2021) «Towards an analytics of healthism – An epistemological discussion of a critical concept». 2. Nilsen H. (2021) The Unstable Meaning of ‘Social Ine- quity in Health’: a study of a Norwegian public health in- tervention from political outline to implementation and evaluation. 3. Nilsen H, Jacob M, Karlsen JR, (2021) To what extent are interventions addressing physical activity in children evidence-based? – A frame analysis of a Norwegian public health project in kindergartens. Artiklene er p.t. ikke publisert, men avhandlingen i sin helhet er tilgjengelig på https://bora.uib.no/bora-xmlui/ handle/11250/2725574 Doktorgrad: «Helseisme» i barnehager?