Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 79 engasjement ovenfor den du møter (1). Nettopp dette ble særlig viktig i møtet med denne pasienten. Jeg vender meg mot pasienten og prater høyt, vennlig og tydelig. Vi snakker om løst og fast, og kommer inn på ulike hus og gatenavn. Det viser seg at vi har bekjente i samme gate. Med ett har vi funnet en trygg start på samtalen. Det føles både fint og nødvendig. Pasienten har på en måte plassert meg blant alle anonyme og sterile helsearbeidere i blå frakker. Pasienten ender opp med å gå lengre planlagt, og uttrykker at det er fint å snakke med «noen fra byen». Jeg opplever at smittevernsantrekket skaper trygghet, men også en spesiell distanse. Jeg har tenkt mye på om denne pasienten føler seg en- som i hverdagen. På grunn av den pågående pandemien har ingen av pasientene på omsorgsboligen hatt besøk på lenge. Alt av helsepersonell som kommer nær er tildekket fra topp til tå, og noen av oss er bare innom ett fåtall ganger før vi forsvinner. Jeg får høre at det er stor utskiftning av personell her. Det må være trist å henvende seg til anony- me og uttrykksfattige ansikter i hverdagen, og ikke minst å støtte seg på en plast-hånd, når en først og fremst trenger medmenneskelighet. Oppsummering Bruk av munnbind har vært en stor del av praksishverda- gen og gjort inntrykk på meg. Jeg har følt meg distansert fra pasientene, selv om jeg har vært nære dem. Å bruke munnbind i møte med pasienter som ikke kan, eller har vanskeligheter, med å snakke eller høre har vært særlig utfordrende. Selv om bruk munnbind og øvrige smitte- vernstiltak har vært helt nødvendig og på mange måter skapt trygghet, har jeg følt på at det uttrykker et ønske om å opprettholde en viss distanse til pasienten. Det har vært vanskelig å kommunisere interesse, emosjoner, eller be- kreftelse uten å kunne bruke ansiktet. I ettertid synes jeg at bruk av munnbind har gjort meg mer oppmerksom på mitt eget kroppsspråk, på hvordan jeg retter kroppen, hodet og blikket, og på hvilken vei jeg prater. Jeg har vært nødt til å uttrykke meg tydelig verbalt. Med ansiktet tildekket, har jeg fått øve på å ta i bruk det jeg hadde tilgjengelig for å skape god kommunikasjon og trygghet i disse pasientmøtene. Referanse 1. Thornquist, E. (2016). Kommunikasjon: Teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.