Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 81 191 deltakere (7,4%) hadde Ikke-klassifiserbare mål. Ek- sempler fra datasettet for målklassen Aktivitet og delta- kelse er «gå tur», «komme tilbake til jobb», og eksempler fra Funksjon og struktur er «økt styrke og bevegelighet» og «bedre knefunksjon». Eksempler fra Symptom er «smer- tereduksjon», og «bli kvitt symptomene». For den Ikke- klassifiserbare klassen er eksempler: «bli bedre» og «ikke bli verre». Det var en statistisk signifikant sammenheng mellom målklasser og variablene: alder, kjønn, alvorlighetsgrad, diagnose/kroppsregion og grad av psykiske plager (alle p<.001). Symptomklassen hadde yngre pasienter (p<.001), flere kvinner (10,3% mer enn EC), mer pasienter med spi- nale smerter (65,4% mer enn EC) og mer pasienter med uspesifikke/utbredte smerter (52,6% mer enn EC). Færre pasienter rapporterte at de var «helt enig» i tro på effekt av fysioterapi for deres tilstand (17,4% mindre enn EC) og flere rapporterte at de var «hverken enig eller uenig» (52,6% mer enn EC). Funksjon og strukturklassen hadde flere pasienter med smerter i overekstremitet (37,8% mer enn EC). Klassen med Aktivitet og deltakelse hadde flere menn (10,3% mer enn EC), flere pasienter med smerter i underekstremitet (25,4% mer enn EC) og færre personer som rapporterte «hverken enig eller uenig» i effekt av fysio- terapi for deres tilstand. Gruppen med Ikke-klassifiserbare mål hadde flere kvinner (10,4% høyere enn EC), mer pa- sienter med uspesifikke/utbredte smertetilstander (171,6% mer enn EC) og mer psykiske plager (p<.001). Denne gruppen hadde også flere personer som rapporterte «hver- ken enig eller uenig» i effekt av fysioterapi for deres tilstand (39,5% mer enn EC). For GPE var Aktivitet og deltakelse assosiert med bedring i den multiple logistiske regresjonsmodellen (OR=1.80; 95% CI =1.23–2.66). I tillegg var lavere alder, positiv forventning til effekt og mindre psykiske plager as- sosiert til bedring. Uspesifikk/utbredt smertetilstand var assosiert med mindre bedring. For smerteintensitet var Ikke-klassifiserbare mål assosi- ert til mindre bedring (B = .87; 95% CI = .32 to 1.42). I tillegg var høyere alder, mindre alvorlighetsgrad og uspesi- fikk/utbredt smertetilstand assosiert med mindre bedring. Det var ingen assosiasjon mellom målklasser og egen- vurdert måloppnåelse. Mindre psykiske plager, mindre alvorlighetsgrad og kortere symptomvarighet var assosiert med oppnådd behandlingsmål. Det var ingen assosiasjon mellom målklasser og PSFS. Lavere alder, være kvinne, positiv forventning til bedring, mindre psykiske plager, høyere alvorlighetsgrad og å ha smerter i overekstremitet var assosiert til bedring på PSFS. Konklusjon og klinisk betydning Det var stor variasjonsbredde i behandlingsmål for pasi- enter med MUSP når en delte inn i målklasser basert på definisjoner i ICF og en symptomklasse. Kun en tredjedel av målene besto av aktivitet og deltakelse eller funksjon og struktur alene, og 39% av målene inkluderte flere klasser i samme mål. Det var assosiasjon mellom målklasse og vari- ablene: alder, kjønn, alvorlighetsgrad, diagnose/smertefull kroppsregion og grad av psykiske plager. I tillegg var det en assosiasjon mellom bedre utfall på GPE og målklassen Aktivitet og deltakelse, og mellom dårligere utfall for smer- teintensitet og målklassen Ikke-klassifiserbar. Disse resultatene viser at det er en stor variasjon i hvilke mål som er viktige for pasienter med MUSP. Det gir også en bredere forståelse og kunnskap om behandlingsmål for pasienter med MUSP, og hvordan målklasser er assosiert med pasientkarakteristikker og utfall. Denne kunnskapen kan være nyttig for terapeuter når en setter mål og utvikler personsentrerte behandlingsplaner. Referanser 1. Lin I, Wiles L, Waller R, Goucke R, Nagree Y, Gibberd M, et al. What does best practice care for musculoskeletal pain look like? Eleven consistent recom- mendations from high-quality clinical practice guidelines: systematic review. Br J Sports Med. 2020;54(2):79-86. 2. Melin J, Nordin A, Feldthusen C, Danielsson L. Goal-setting in physiotherapy: exploring a person-centered perspective. Physiother Theory Pract. 2019:1- 18. 3. Wade DT. Goal setting in rehabilitation: an overview of what, why and how. Clin Rehabil. 2009;23(4):291-5. 4. Bovend’Eerdt TJ, Botell RE, Wade DT. Writing SMART rehabilitation goals and achieving goal attainment scaling: a practical guide. Clin Rehabil. 2009;23(4):352-61. 5. Gardner T, Refshauge K, McAuley J, Goodall S, Hubscher M, Smith L. Patient led goal setting in chronic low back pain-What goals are important to the patient and are they aligned to what we measure? Patient Educ Couns. 2015;98(8):1035-8. 6. Henry SG, Bell RA, Fenton JJ, Kravitz RL. Goals of Chronic Pain Management: Do Patients and Primary Care Physicians Agree and Does it Matter? Clin J Pain. 2017;33(11):955-61. 7. Lohman S, Decker J, Müller M, Strobl R, Grill E. The ICF Forms a Useful Fram- ework for Classifying Individual Patient Goals in Post-Acute Rehabilitation. J Rehabil Med. 2011;43(151-155). 8. Barclay L. Exploring the factors that influence the goal setting process for occupational therapy intervention with an individual with spinal cord injury. Australian Occupational Therapy Journal. 2002;49(1):3-13. 9. Moberly NJ, Dickson JM. Goal conflict, ambivalence and psychological distress: Concurrent and longitudinal relationships. Personality and Individual Differences. 2018;129:38-42. 10. Hardy JK, Crofford LJ, Segerstrom SC. Goal conflict, distress, and pain in women with fibromyalgia: a daily diary study. J Psychosom Res. 2011;70(6):534-40.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy