Fysioterapeuten 3-2021

82 FYSIOTERAPEUTEN 3/21 BOKANMELDELSER Gaute Brochmann: De digitale prøvekaninene – Historien om hvorfor barnet mitt plutselig kom hjem med en iPad i skolesekken Cappelen Damm 2020 Inb. 200 sider Kr 379 ISBN 978-82-02-66119-9 Bokens omslag viser en stilisert, liten kanin som skriver på iPad. Den lille kaninen ser konsentrert og anstrengt ut der den sitter. Omslaget og bokens tittel røper allerede at her kan det bli klar tale. Det er ikke feil. Gaute Brochmann skrev bok, på oppfor- dring, etter at hans datter i fjerde klasse en dag kom hjem med en splitter ny iPad i skolesekken. Skolen hadde ikke gitt forel- drene noen informasjon om at iPad skulle innføres som læremiddel i barneskolen på Lillehammer. Brochmann regnet med at de ville få vite det som skulle til på det an- nonserte foreldremøtet. Slik gikk det ikke. Etter en teknisk gjennomgang fra skolens side på møtet, stilte han derfor spørsmålet: «Men hvorfor innføres dette? Kan dere ikke si noe om det, vær så snill?» Men det kunne ikke læreren svare på. Dette er bare begynnelsen på en fortel- ling om fraværet av både en begrunnelse og en konsekvensutredning før iPad ble innført som undervisningsmiddel, i dette tilfellet altså i barneskolen. Det ble som en hallelujastemning, skriver Brochmann. Hva som forelå av erfaringer og forsk- ning, nasjonalt som internasjonalt, ble vist liten interesse. Dårlige resultater kunne bli underrapportert av de mest ihuga tilhengerne. Hvor lå ansvaret for innføringen av det Bærum Høyre gikk til valg på med fynduttrykket «iPad til kid- sa» i 2015? Det viser seg at ansvaret ikke var plassert noe sted. I praksis lå det hos den enkelte kommune og dens skole- ledere, og der ble det liggende. Dette er bare en av de mange avsløringer og klargjøringer, som Brochmann redegjør for i boken. Hans agenda er (komprimert, anmeld. anmerkn.): «…Å skape et samlet bilde og levere en statusrapport fra dagens digitale skolevirkelighet, med et særlig fo- kus på barneskolen…» og «Å samle inn det som finnes av kunnskap og forskning fra ulike fagmiljøer…» som et bidrag til at den videre diskusjonen om digitale læremidler i skolen kan skje på et faktabasert grunnlag. Brochmann er ingen prinsipiell motstan- der av digitalisering. Han har et gjennom- ført balansert og saklig forhold til det han skriver om. «Det handler om å stille kritiske spørsmål på en forpliktende måte. Og jeg skal forsøke å svare på dem så godt jeg kan etter hvert.» Oppnår han det? Ja, det gjør han. Språket er usedvanlig tydelig, levende og godt, formen gan- ske muntlig. Han inkluderer leseren ved å bruke «du» og «vi». Det gir en nærhet til stoffet som er spesiell. Han går grundig til verks. Boken er inndelt i ni kapitler, med et fyl- dig antall refe- ranser. Disse er sortert kapittel- vis – et redaksjo- nelt leservennlig grep. Jeg kan helt enkelt ikke finne noe som er nødvendig å kritisere i denne boka. Den er saklig, informativ, personlig og engasje- rende. En viktig bok! Anne Brit Brodal , pensjonert fysioterapeut Kidsa - de digitale prøvekaninene Ole Jacob Madsen: Livsmestring på timeplanen – Rett medisin for elevene? Spartacus forlag. Kompass 2020. Utgitt med støtte fra Fritt Ord. Innkjøpt av Norsk kulturråd. Heftet 192 sider Kr 174 ISBN: 978-82-430-1341-4 Forfatteren og psykologen Ole Jacob Mad- sen skriver i bokens åpning: «Livsmest- ring. Smak på ordet. Hvem vil ikke mestre livet? Og hvem vil være uenig i at spesielt unge i dag som opplever så mye stress og press, kan ha godt av å lære seg å mestre livet? Og hvilken arena er bedre å gjøre det på enn nettopp i grunnskolen, der 99,88 % norske barn taktfast går?» KrFU s landsmøte i 2015 ville ta et oppgjør med «det såkalte presta- sjonssamfunnet, som gjør ungdommer syke». Landsmøtet lanserte ideen om innføring av «psykisk helse og livsmest- ring» som et eget tema i grunnskolen. Moderpartiet KrF tok det på alvor. Saken ble fremmet for Stortinget, og vedtatt. Samtlige partier hadde mer eller mindre delt ungdommenes bekymring. Tiden var tydeligvis moden. En rekke skoler har, i samarbeid med sin kommune og fagfolk, innført «psykisk helse og livsmestring» som tema. Det er mange varianter av det faglige innholdet, timeantall og måten det tenkes på. Programmene har ulike navn: «Robust», «#psyktnormalt», «Timen LIVET», «LINK», UP’S m.fl . Madsens siktemål med boken er å problematisere innføringen av det som her, for lettvinthets skyld, kalles et fag. Han påpeker at livsmestring på langt nær er så «ukomplisert, bivirkningsfritt eller politisk nøytralt som man kan få inntrykk av». Mer kan ordet «livsmest- ring» sees som en konstruksjon uten et klart definert innhold. Dette belyses og begrunnes analytisk, med fakta, forsk- ningsresultater, faglige og personlige refleksjoner. Han får godt fram hvordan svada og abstrakte formuleringer preger myndighetenes begrunnelse for og forsøk på å konkretisere begrepet «livs- Hva er livsmestring?