Fysioterapeuten 3-2021

FYSIOTERAPEUTEN 3/21 83 Øystein Kvamme Skjæveland: Fra lærerautoritet til elevdiktatur. Lærernes lille røde Svein Sandnes Bokforlag 2020 Heftet 104 sider Kr 173 ISBN 978-82-92945-53-7 Dette er en bok i et lite format, men med et kraftfullt varsko. I det første kapittelet, «Voksne rollemodeller», trekker forfat- teren fram den generelt endrete oppdra- gelsen av barn og ungdom, fra 1940-1960 årene og til i dag. Enhver som er født i disse ti-årene, kan kjenne seg igjen i beskrivelsen. Det var klart hva som var god og dårlig oppførsel, de voksne var voksne, barn var barn. Grensesettingen var tydelig. Kapittelet danner innledningsvis noe av bakgrunnen for bokens fire hovedtemaer: 1. Den økende elev-volden i skolen rettet mot læreren, spesielt i Oslo. 2. Den senere tids sterke økning i elevenes rettigheter når det gjelder å stille krav og å klage på en lærer, også anonymt. Som en følge av dette, mange elevers synkende respekt for læreren, og de utslag det gir. 3. Skolens manglende sikkerhetssystem og ansvarsfølelse når det gjelder vern av lærere som utsettes for vold, og hvordan de skal ivaretas. 4. 30 av bokens sider handler om lektoren Clemens Saers sak fra 2014, som skulle være kjent av mange. (Øverst i høyre hjørnet på boken står det: 50 kroner av hver solgte bok går til Clemens Saers). Forfatteren har arbeidet i skolen i 45 år, på alle skoletrinn, som lektor og som rektor. Han sier: «Boken er ment å gi enhver uinnvidd leser en lettfattelig oversikt over ulike utviklings- trekk i samfunnet, som i sin tur har satt sitt preg på skolen generelt, og den videregående spesielt.» Det er en dekkende karakteristikk. Han beskriver situasjoner både fra egen og an- dres skolehverdag. Noen handler om ufor- skammete og frekke elever, andre om kve- rulerende foreldre. De vil ha seg frabedt at deres pode ikke får den karakter han fortjener. De kan true med advokat. Andre episoder er direkte skremmende. Disse virker utrolige, er likevel uten tvil sanne. Flere av dem kan få en til å spørre om hvordan slikt som dette i det hele tatt kan forekomme i Norge? Enda mer alvorlig blir det, når eksempler på skolers mangelfulle håndtering av sakene beskrives. Dette eskaleres ytterligere, når det kommer fram hvordan Oslo Handelsgymnasium, Oslo kommune som arbeidsgiver, Utdannings- etaten og til slutt domstolene behandler Clemens Saer’s sak. Hvordan det gikk i domstolene til slutt nådde ikke denne boken: til tross for at Saers fikk medhold i sin sak i Tingretten og Lagmannsretten, kom han ut med en gjeld på kr. 1.691.175. Den er Oslo kommunes saksomkostninger inkl. moms og, i tillegg, Saers egne kostnader til ad- vokat. Denne utgangen har opprørt de fleste. Av mange oppleves den som et alvorlig angrep på den allmenne rettsbe- visstheten i Norge. Skjæveland skriver med et sterkt engasje- ment, gode beskrivelser og uten omskriv- ninger. Boken har ingen referanseliste. Noe frister meg til å si at den er «velsignet uakademisk». På en eller annen måte føles den befriende. Som et friskt pust. Til dags dato har ingen aviser eller andre media omtalt boken, selv ikke Utdan- ningsforbundets eget tidsskrift «Utdan- ning». Mange utgivelser går under radaren, det er ikke uvanlig. Noen passer kanskje ikke inn i et konsept. Likevel: er det virkelig så tilfeldig når det gjelder denne boken? Mange instanser er involvert: Domstolene, Utdanningsetaten, Oslo kommune, poli- tikere, skoleledere. Det kan være mange som har mye å tape. Spørsmålet er der og lar seg ikke skyve helt vekk. Mistanken kan være ubegrunnet, men er den det? Anne Brit Brodal , pensjonert fysioterapeut Et kraftfullt varsko mestring». Han påpeker også, skånsels- løst, at «livsmestring» ikke bare gjelder den partipolitiske bekymring for barns helse og trivsel i skolen: «Ambisjonene på vegne av de unge eller lønnsomhetsargu- menter er heller aldri langt unna i iveren for livsmestring i skolen.» Han finner det merkelig at ikke det politiske tiltaket er å finne ut hvilke faktorer som skaper de problemene som elevene opplever. Han mener at faget i seg selv kan komme til å bli et ytterligere prestasjonspress av å skulle mestre og lykkes. I tillegg skyves ansvaret for egen psykisk helse ned på elevene, i en grad de ikke er modne for. Det er et samfunnsansvar å legge til rette for læring, trivsel og personlig utvikling i skolen, dermed også psykisk helse. Madsens språk kan til tider bli litt tungt og ordrikt. Forfatteren er tydeligvis ikke veldig glad i punktum. Små ord som «at» og «som» kunne med fordel vært brukt noe oftere. Henvisninger i teksten er markert som nummererte noter, referan- sene som vanlig. Begge listene ser ut til å oppgi samme kilder. Dette er et tungvint system for leseren og jeg forstår ikke helt hensikten. En forlagsavgjørelse? Boken gir en god og mangefaset- tert drøfting av temaet livsmestring i sko- len. I sin takk til hjelperne med boken helt til slutt kommer Madsen med en glitrende avslutning: «Denne boken er dedisert til min yngste sønn Didrik, som daglig forstyrrer enhver illusjon jeg måtte ha om å mestre livet, og minner meg på at livet først og fremst er til for å leves.» Anne Brit Brodal , pensjonert fysioterapeut