Fysioterapeuten 3-2022

14 FYSIOTERAPEUTEN 3/22 hevder finnes hos et flertall av diagnostiserende helseper- sonell, også er av stor betydning. – Alt dette bidrar til at pasientene svært lett kan gå «un- der radaren», sier hun. Og forklarer: – Når en pasient med moderate funksjonsnedsettel- ser henvender seg og beskriver mer «diffuse» symptomer eller en nedsatt arbeidskapasitet, er det nok ikke senvirk- ninger fra polioskade som er det første behandleren mis- tenker. Hun mener fysioterapeuten på noen områder kan stå sterkere enn andre faggrupper når skadene skal identifise- res. – Fysioterapeuten er den som ser pasienten med lite klær, og som er spesielt fokusert på bevegelsesapparatet, sier hun. Sammensatte problemstillinger Resultatene fra forskningen viste at pasiententgruppen blir henvist til rehabilitering på bakgrunn av et sammensatt klinisk bilde: smerter, utmattelse, psykososiale belastnin- ger, angst og depresjon. Noen av pasientene har en samti- dig livsstilssykdom. – Det er en heterogen gruppe, og problemstillingene kan være svært komplekse. Det er også mye som ikke fremkommer gjennom en vitenskapelig artikkel, mye fors- kningen ikke belyser, som årsakssammenhenger mellom de ulike aspektene ved sykdomsbildet. Det er klart at de- presjon også kan være knyttet til å leve med slike plager uten at det blir anerkjent av helsepersonell eller samfunnet som helhet, forklarer Festvåg. Basert på Festvågs og kollegenes funn har «den nye» pasientgruppen en gjennomsnittsalder på 44 år, noe som kan regnes som svært ungt, sammenlignet med den vest- lige pasientgruppen. Dette mener Festvåg har betydning for hvilke konsekvenser problematikken kan ha for den enkelte pasient. – Senfølgene debuterer allerede ved gjennomsnittlig 33 år. Karriere og familieliv er krevende å balansere når man lever med funksjonsnedsettelse og smerter. Hun påpeker samtidig at kompleksiteten også er utfor- drende fra et klinisk perspektiv, og at optimal behandling bør bestå av en tverrfaglig innsats. – Flere faggrupper øker forståelsen for hvordan proble- matikken henger sammen. Pasienten kan ha flere samti- dige behov: for hjelpemidler, for veiledning i sosiale støt- teordninger og for tiltak som løfter fysisk funksjon. Et slikt sammensatt behov gjør blant andre ergoterapeuten, sosionomen og fysioterapeuten til viktige fagpersoner for pasienten. Et tverrfaglig samarbeid gir helt klart et bedre behandlingstilbud, sier hun. Energibalansen Festvåg mener fysioterapeuten har en kompetanse som kan bli viktig for pasienter med senskader etter poliomy- elitt, men hun er litt bekymret for det hun kaller for «den store treningskulturen». Og hun kan komme til å grøsse litt når hun til stadighet møter på slagordet «trening er min medisin». – I den norskfødte pasientgruppa står treningskulturen svært sterkt. Dette er en ressurssterk gjeng, som har hatt et annerledes forløp enn polioskadde innvandrere fra ikke- vestlige land, som i liten eller ingen grad har mottatt be- handling eller rehabilitering i akuttfasen, sier hun. Og legger til: – Polioskadde i ikke-vestlige land fikk sykdommen i mye yngre alder enn polioskadde i vestlige land. Et mindre utviklet nevromotorisk system ved akuttangrepet vil kun- ne føre til større nevrologisk ubalanse, som for eksempel benlengdeforskjell. Våre funn tyder på at dette kan ha en sammenheng med og kanskje forklare den tidlige debuten av post-poliosyndrom. Festvåg beskriver hvordan polioviruset i akuttfasen ska- der nervesystemets motoriske enheter, og at det postvirale forløpet preges av at kroppens restitusjonssystem arbeider på høygir. – For å gjenopprette funksjon rekrutteres flere nye mus- kelceller, og det dannes store motoriske enheter som er svært sårbare for overbelastning, forklarer hun. Hun sier tiltak som avlastning og ergonomi er viktige for å gjenopprette en kapasitet i bevegelsesapparatet. – Jeg liker ordet energibalanse, sier hun. Og forklarer: – Fellestrekket blant polioskadde pasienter er en asym- metrisk funksjonsnedsettelse. Gjennom manuelle teknik- ker, stimulering av symmetri og ved å jobbe med energiø- konomisering kan fysioterapeuten bidra til å gjenopprette en balanse i kroppens energi og kapasitet. Og her mener Festvåg at fysioterapeutens nøkkelrolle som behandler blir spesielt tydelig: – Med evnen til denne formen for klinisk resonnering og behandlingstilnærming er fysioterapeuten helt uunn- værlig, sier hun. Når det kommer til energibalanse, er det helt klart at Festvågs overbevisning også har vært viktig når det kom- mer til hennes egen navigering i å mestre hverdagen. – El-scooteren kom tidlig inn i livet mitt. I stedet for å bli en del av joggegrupper dannet jeg min egen gågruppe. Jeg er stor fan av yogatrening og har nok blitt avhengig av disse timene. I tillegg svømmer jeg. Men å veksle mel- lom aktivitet og hvile har vært helt essensielt for å håndtere mine utfordringer med senvirkninger, forklarer hun. Og hun tror at vekselbruk av muskulatur har skånet Jeg har aldri hatt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har trent nok. En sterk overbevisning om at systematisk generell trening alltid er en fornuftig og riktig løsning, kan nok dessverre også gjøre skade.