Fysioterapeuten 3-2022

30 FYSIOTERAPEUTEN 3/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL En kartleggingsstudie av medisinske og psykososiale utfordringer hos innvandrere med poliomyelitt Sammendrag Hensikt : Poliomyelitt er en virussykdom som fremdeles representerer en stor utfordring. Yngre innvandrere utgjør nå en stadig større andel av pasientgrunnlaget ved norske av- delinger med spisskompetanse i poliorehabilitering. Studien søkte å identifisere spesifikke utfordringer som polioskadde innvandrere møter. Materiale : Søk i DIPS (digital pasientjournal system) kartla 388 personer med diagnosekode B91 (poliomyelitt) eller G14 (postpolio syndrom) innlagt Sunnaas sykehus HF i perioden 2014 –2020. 74 personer, 34 menn og 40 kvinner, hadde innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land. Metode : Demografiske data som kjønn, alder, fødeland, bosted, utdanning og yrkesstatus ble registrert, i tillegg til opplysninger om funksjon, problemstilling ved innkomst, samt foreslåtte tiltak og henvisninger. Resultat : Personene med polio kom fra 23 ulike land. Gjen- nomsnittlig alder var 44 år. Gjennomsnittlig alder ved akutt poliomyelitt var 2,6 år. Redusert motorisk funksjon var domi- nerende henvisningsårsak (45 %). Smerter, økende trettbarhet (fatigue), psykososiale tilleggsbelastninger, angst og depre- sjon ble ofte rapportert sommedvirkende årsak til henvisnin- gen. Livsstilssykdommer, som alvorlig overvekt, hypertensjon og diabetes 2 var angitt hos 10–20 %. Det var et underforbruk av relevante hjelpemidler i gruppen, og mange pasienter ble henvist til lokal ergo-/fysioterapeut (45 – 65 %). Henvisning til psykisk helsevern og vurdering av arbeidsevne var aktuelt hos en fjerdedel. Konklusjon : Innvandrere med følgetilstand etter poliomyelitt har sammensatte medisinske og psykososiale utfordringer og er vesentlig yngre enn nåværende vestlige polioskadde. Økt kunnskap om de sammensatte medisinske og psykososiale utfordringer denne pasientgruppen har, i tillegg til kultur- sensitivitet, flerspråklighet og tilpasset helseinformasjon, er vesentlig for å gi denne gruppen et godt og nødvendig helsetilbud. Nøkkelord : C05–Muskel-skjelett sykdom, C02–virussykdom- mer, A08–nervesystemet, Polio, poliomyelitt, post-polio syndrom, innvandrere, ikke-vestlige, helse, sosiale forhold, psykososial helse. Lillian Festvåg , fysioterapeut, cand.mag. Forskningsassistent Sunnaas sykehus HF. Lillian.festvaag@gmail.com. Johan K. Stanghelle , overlege, tidligere forskningsdirektør, professor emeritus dr.med., Sunnaas sykehus HF, og Institutt for klinisk medisin, Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Nils Erik Gilhus , professor emeritus, Klinisk institutt Universitetet i Bergen og lege, Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen. Anne-Kristine Schanke , tidligere fagsjef i psykologi, professor emerita, dr.philos., Sunnaas sykehus og Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 13. januar 2022. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (meldenummer 243577). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Poliomyelitt er en virussykdom som fremdeles represente- rer en stor utfordring for enkeltpersoner og helsetjenester over hele verden. Poliovirus er svært smittsomt, og den akutte sykdommen opptrer vanligvis med influensalignen- de symptomer. Hos < 1 % av de smittede infiserer viruset motoriske forhornceller og gir lammelser [1]. Poliovirus er fortsatt ikke utryddet, selv etter systema- tisk vaksinering – i vestlige land fra 1956. Vaksinasjon på verdensbasis ble introdusert som en del av nasjonale og WHO-ledete vaksinasjonsprogrammer fra 1980- tallet og resulterte i en reduksjon på 99 % [2]. Det finnes ulike ty- per poliovirus. Type 2 vill-poliovirus (WPV 2) ble erklært utryddet i september 2015. Type 3 vill-poliovirus (WPV 2) ble erklært utryddet i oktober 2019, sist påvist i november 2012. Bare type 1 vill-poliovirus (WPV 1) gjenstår [3]. I 2020 var vilt poliovirus endemisk i deler av bare to land; Pakistan og Afghanistan, med til sammen 122 tilfeller. Det finnes imidlertid også muterte virus [4]. I Norge var det i perioden 1925–65 registrert totalt 17 000 personer med polio, og det anslås at det fortsatt le- ver omkring 7 500 personer med polioskade i Norge [5]. De fleste polioskadde har hatt behov for rehabilitering, korrigerende kirurgi og hjelpemidler for å kunne fun-