Fysioterapeuten 3-2022

VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 36 FYSIOTERAPEUTEN 3/22 En studie av fysioterapeuters erfaringer som trenings- koordinatorer i et forskningsprosjekt Ann Kristin Kvambekk , spesialfysioterapeut og spesialist i nevrologisk fysioterapi, MSc., rehabilitering og habilitering HIOA/OsloMet - storbyuniversitetet. Asker kommune, Helse, mestring og rehabilitering, avdeling ergoterapi, fysioterapi og hjelpemiddeltjenesten. ann.kristin.kvambekk@asker.kommune.no. Marte Feiring , PhD., professor, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Torunn Askim , PhD., professor, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim. Birgitta Langhammer , PhD., professor, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for Fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 17. desember 2021. Studien er godkjent i Regionale Etiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), nr. 2011/1427, som en understudie av LAST-studien. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Hensikt : Undersøke hvordan fysioterapeuter utformet og erfarte rollen som treningskoordinator, for å opprettholde trening over tid hos personer med hjerneslag. Design, materiale og metode : Det er foretatt inter- vjuer med seks fysioterapeuter om deres erfaringer som treningskoordinator i LAST-studien. Datamaterialet er fortolket gjennom tematisk analyse. Funn : Konteksten for utøvelse av oppgaver innen forsk- ning, i kraft av den nye koordinatorrollen, var annerledes enn i ordinær fysioterapipraksis. Alle fysioterapeutene opplevde å stå i et spenn mellom hensyn til forskningen og deltakernes behov. Kommunikasjon med de hjerne- slagrammede stod sentralt og var tidkrevende. Koordina- torene opplevde dilemmaer med tanke på hvor mye de kunne hjelpe og i hvor stor grad de skulle involvere seg i deltagernes hverdagsutfordringer. Profesjonell kunn- skap og yrkeserfaring bidro til at fysioterapeutene kunne utøve faglig skjønn. Fysioterapeutenes erfaringer bidro til mindre endringer i forskningsprotokollen. Konklusjon : Nye oppgaver som treningskoordinator bidro til utfordrende og konstruktive prosesser med ervervelse av ny kunnskap, ferdigheter og erfaringer. Koordinato- renes erfaringer var sentrale for gjennomføringen av studien. Kommunikasjon med deltakerne som subjekter var en viktig faktor, og fysioterapeutene anvendte sin kom- petanse samt etiske refleksjoner. Dette ledet til mindre protokollendringer, noe sommedvirket til at forskningsre- sultatene opplevdes mer praksisnært. Nøkkelord : koordinator, forskning, profesjonell kunnskap, kommunikasjon, treningsveiledning. © Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Innledning Studier av nye arbeidsoppgaver er viktig for å forstå hvor- dan praksis endres innen helsefeltet. Ny kunnskap samt politiske og økonomiske føringer bidrar til kontinuerlige endringer. En profesjonsrolle skapes i samspillet mellom utdanning, forskning og klinisk praksis i en dynamisk samhandling med sine omgivelser (1). Fysioterapeutrollen organiseres i dag på stadig nye måter. Økende akademise- ring har ført til at flere fysioterapeuter tar mastergrad og doktorgrad (3, 4, 5). Kunnskapsbasert fysioterapi innebæ- rer at klinisk praksis utøves på bakgrunn av forskning, kli- niske erfaringer og brukererfaringer (2, 3). Et eksempel er fysioterapeuters medvirkning i forskningsprosjekter. Denne studien er en del av forskningsprosjektet Life Af- ter Stroke – LAST-studien og handler om hvordan fysiote- rapeuter utformer rollen som treningskoordinator (6, 7). LAST-studien er en randomisert, kontrollert studie (RCT), der hovedformålet var å prøve ut en arbeidsmodell og un- dersøke effekten av langtidsoppfølging med treningskoor- dinator for personer etter akutt hjerneslag (7). Hensikten med denne artikkelen er å fokusere på fysioterapeutenes erfaringer. Fysioterapeuter fra tre ulike kommuner ble rekruttert som koordinatorer på bakgrunn av deres kunnskap om tre- ning og erfaring med personer med hjerneslag. Hovedopp- gavene til koordinatorene var å være forskningsassistenter og treningsveiledere for deltakerne i studien. Det handlet om å sette mål for treningen, skrive treningsdagbok og motivere deltakerne til å opprettholde sitt funksjonsnivå etter primær rehabilitering. Målskjemaet (8) og trenings- dagboka representerte forskningsdataene. Koordinatorene var bindeleddet mellom forskerne i LAST-studien og del- takerne. Rollen som treningskoordinator var en sentral komponent i forskningen (7). Problemstillingen i denne studien var å undersøke hvordan fysioterapeutene utformet og erfarte den nye rol- len som treningskoordinator.