Fysioterapeuten 3-2022

FYSIOTERAPEUTEN 3/22 41 het om egen makt er viktig for å skape dialog, gjensidig respekt og engasjement i samhandling med pasienter (17, 18). Styrker og begrensninger Kvalitative intervjustudier er velegnet til å søke innsikt og forståelse om personlige erfaringer, holdninger eller me- ninger. En styrke i studien er at utvalget bestod av per- soner med førstehåndserfaringer som fysioterapeuter og treningskoordinatorer. Samtidig deltok seks av ni mulige informanter. De representerte ulik alder, yrkeserfaring og henholdsvis by eller land. Tre av forfatterne er fysiotera- peuter, noe som styrker fagforståelsen samtidig som mye tas for gitt. En av forfatterne er ikke fysioterapeut og det kan oppveie slike tolkninger. Det kan være en svakhet at studien var tidsbegrenset innenfor rammen av en master- oppgave. Konklusjon Fysioterapeutene fikk gjennom LAST-studien innblikk i forskning innenfor eget fagområde. De informerte om en ny praksissituasjon der de ikke hadde en aktiv behandler- rolle, men forholdt seg til nye forsknings- og veilednings- oppgaver. De manglet erfaring og dermed et tolkningsskje- ma eller rammer for hvordan den nye rollen skulle utføres. Fysioterapeutene formidlet flere dilemmaer som oppstod i praksis. Det ene var å balansere den nye koordinatorrollen mot den tradisjonelle fysioterapeutrollen. Det andre var opplevelsen av å stå i spennet mellom forskningens krav og deltakernes individuelle behov og hverdagsliv. Kommu- nikasjon med deltakerne om målskjemaet, treningsdag- boka og deres individuelle opptreningsprosess var sentrale faktorer. Fysioterapeutene anvendte faglig kompetanse og etisk refleksjon. De lærte av den praktiske situasjonen de stod i, og utviklet en større forståelse for forskning og forsk- ningsbasert kunnskap. Det er få studier om fysioterapeuters medvirkning i forskningsprosjekter. Denne artikkelen kan bidra til utfor- ming av nye forskningsspørsmål og videre kunnskapsut- vikling. Referanser 1. Norsk Fysioterapeutforbund. Hva er fysioterapi? – utdypet, 2012. Hentet 01.03.21 fra : https://fysio.no/Hva-er-fysioterapi/Hva-er-fysioterapi-utdypet 2. Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. Kunnskapsbasert fysioterapi, metoder og arbeidsmåter. 2. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk, 2015. 3. Jamtvedt G. Fysioterapi i dag - og i morgen. Michael 2021; 18: 151-159. Hentet 03.11.21 fra : https://www.michaeljournal.no/article/2021/04/Fysioterapi-i-dag- %E2%80%93-og-i-morgen 4.Thornquist E.Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. 2.utgave. Bergen: Fagbok- forlaget 2018. 5.Vabø A, Marheim Larsen I. Fagspesifikke masterstudier for fysioterapeuter. Rapport 17, 2010. 6. Kvambekk AK. Fysioterapeuter i rollen som koordinator i et forskningsprosjekt. Utforming av rollen i forhold til kunnskap og erfaring i møter med slagrammede deltagere. Masteroppgave i rehabilitering. Oslo: OsloMet, 2017. https://hdl. handle.net/10642/5324 7. AskimT, Langhammer B, Ihle-Hansen H et al. Efficacy and Safety of Individuali- zed Coaching After Stroke: the LAST Study (Life After Stroke): A pragmatic Rando- mized ControlledTrial. Stroke 2018; 49: 426 - 432. https://www.doi.org/10.1161/ STROKEAHA.117.018827 8. Hurn J, Kneebone I, Cropley M. Goal setting as an outcome measure: A systematic review. Clinical Rehabilitation 2006; 9: 756 - 772. https://www.doi. org/10.1177%2F0269215506070793 9. Goffman E.Vårt rollespill til daglig. En studie i hverdagslivets dramatikk. Falun: Scandbook AB, 2014. 10. Grimen H. Profesjon og kunnskap. I: Molander A,Terum LI red. Profesjonsstu- dier. Oslo: Universitetsforlaget, 2008. 11.Thomassen M.Vitenskap kunnskap og praksis. Innføring i vitenskapsfilosofi for helse og sosialfag. 1.utgave, 5. opplag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 2013. 12. SkjervheimH. Deltakar og tilskodar. I: Skirbekk G, Hellesnes J red. Mennesket. Oslo: Universitetsforlaget, 2002. 13. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2012. 14. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning: en innføring. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. 15. Røkenes OH, Hanssen PH. Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget, 2012. 16. Slettebø Å. Etiske fordringer i møtet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. I: Solvang P, Slettebø Å red. Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester: 113-126. Oslo: Gyldendal akademisk, 2012. 17. Skau GM. Mellommakt og hjelp - omdet flertydige forholdet mellom klient og hjelper. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. 18. Fugelli P, Stang G,Wilmar B red. Makt ogmedisin. Rapport 57, 2003. 19.Tessem S, Møyner E, Feiring M. Learning from a situation of discomfort – a qua- litative study of physiotherapy student practice inmental health. Physiotherapy Theory and Practice, 2021. https://www.doi.org/10.1080/09593985.2021.1878566 Purpose : To investigate how physiotherapists shaped and experienced the role of being a training coach, to maintain exercise in people with stroke over time. Design, material and method : Interviews have been conducted with six physiotherapists about their experiences as training coach in the LAST study. The data is interpreted using thematic analysis. Findings : The context for performing tasks within research, in the new coach role, was different than in ordinary phy- siotherapy practice. All the physiotherapists experienced tension between consideration for the research and the participants’needs. Communication with the stroke victims was central and time-consuming. The coaches’experienced dilemmas in terms of how much they could help and to what extent they should get involved in the participants’ everyday challenges. Professional knowledge and profes- sional experience contributed to the physiotherapists being able to exercise professional judgment. The physiothe- rapists’experiences contributed to minor changes in the research protocol. Conclusion : New tasks as training coach contributed to challenging and constructive processes with the acquisition of new knowledge, skills and experiences. The coaches’ex- periences were central to the research study. Communicati- on with the participants as subjects was an important factor and the physiotherapists applied their competence as well as ethical reflections. This led to minor protocol changes, which contributed to the research results being experienced as more clinically relevant. Keywords : coach, research, professional knowledge, com- munication, training guidance. Abstract Title: A study of physiotherapists’experiences as trai- ning coach in a research project https://www.fysioterapeuten.no/fag

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy