Fysioterapeuten 3-2022

VITENSKAPEL IG ARTIKKEL 42 FYSIOTERAPEUTEN 3/22 Pasientspesifikk funksjonsskala hos pasienter med akutt hjerneslag. En prospektiv kohortstudie Tonje Kristine Lien Barkenæs Eggen , BCs., fysioterapeut. Forsterket rehabilitering Aker, Helseetaten, Oslo kommune. Tenesteleiar helse og velferd, Lom kommune. tonje.b.eggen@lom.kommune.no. Anne Therese Tveter , PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storby- universitetet. Seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Klinikk for revmatologi og forskning, Diakonhjemmet sykehus. Hege Ihle-Hansen , PhD., seksjonsoverlege, Oslo universitetssykehus HF, Nevrologisk avdeling, seksjon for hjerneslag. Ingvild Hurum Rosseland , Executive master of management, fysioterapeut. Avdelingsleder, Forsterket rehabilitering Aker, Helseetaten, Oslo kommune. Elisabeth Bø , PhD., spesialfysioterapeut og fagkoordinator, Oslo universitetssykehus HF. Therese Brovold , PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, Institutt for fysioterapi, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storby- universitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 20. desember 2021. Studien er godkjent av personvernombudet ved Oslo universitetssykehus. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Hensikt : Akutt hjerneslag kan bidra til redusert selvsten- dighet og aktivitetsbegrensninger i dagliglivet. Hensikten med denne studien var: 1) å identifisere hvilke aktiviteter pasienter med akutt hjerneslag hadde problemer med å utføre målt med Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS), 2) å undersøke endring i PSFS og 3) å identifisere ulike faktorer assosiert med endringen etter 6 måneder. Design/metode : Prospektivt kohortstudie hvor PSFS ble brukt som utfallsmål ved baseline, etter 4 uker og 6 måneder. Alle aktivitetene ble klassifisert med ICF. Kognitiv funksjon ble målt med Montreal Cognitive Assessment (MoCA). Materiale : Studien inkluderte 61 deltakere rekruttert mens de var innlagt på en akutt slagenhet. Gjennomsnitts- alder: 73 år. Seksti-sju prosent av studiedeltakerne var menn. Resultat : Deltakerne oppga 150 aktiviteter som ble klassi- fisert under ICF domene mobilitet (d4), hjemmeliv (d6) og samfunns- og sosiale livsområder (d9). Det var en statistisk signifikant endring i PSFS skår mellom baseline, 4 uker og 6 måneder. MoCA ved baseline hadde størst sammenheng med endringen i PSFS. Konklusjon : Deltakerne klarte å fylle ut PSFS og å skåre sine aktivitetsbegrensninger. Det var stor variasjon i oppgitte aktiviteter, noe som indikerer at pasientspesifikke standardiserte måleverktøy bør inkluderes i et testbatteri for pasienter med akutt hjerneslag. Deltakerne hadde en betydelig endring i selvrapporterte aktiviteter, der kognitiv funksjon hadde størst sammenheng med endringen i PSFS. Nøkkelord : PSFS, hjerneslag, aktivitetsbegrensninger, ICF. © Author(s) (or their employer(s)) 2022. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Innledning Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til langvarige funksjonsnedsettelser og redusert selvstendighet i daglig- livets aktiviteter (ADL). Mellom 50–70 % av pasientene som rammes er i behov av langvarig rehabilitering (1). Bedring av fysisk funksjon og økt selvstendighet i ADL er målet med rehabiliteringen, og for å sette mål og evaluere effekter og endringer er det anbefalt å bruke standardi- serte måleverktøy. Tradisjonelle måleverktøy for kartleg- ging av funksjon etter et hjerneslag er Barthel ADL-Index (BI), Modified Rankin Scale (mRS) og prestasjonsbaserte funksjonsmål som ganghastighet og balanse (2). Dette er kliniker-rapporterte utfallsmål, hvor data samles inn ved at helsepersonell observerer og vurderer pasientens funk- sjon basert på en standardisert manual (3). Det anbefales også å inkludere pasientrapporterte utfallsmål (Patient Re- ported Outcome Measures (PROM)) for å kartlegge pasi- entens egen opplevelse av funksjonsvansker, ofte gjennom strukturerte spørreskjema med predefinerte spørsmål (1-2,4). Pasientspesifikke måleinstrumenter er en under- kategori av PROM som skiller seg fra kliniker-rapporterte måleinstrumenter og strukturerte spørreskjema ved at pa- sienten selv definerer hvilke aktiviteter og domener som måles (4,5). Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) (6,7) benyttes i nettverket «Gode pasientforløp», og Folkehel- seinstituttet (FHI) anbefaler det benyttet som grunnlag for tildeling av tjenester til pasienter (8,9). PSFS ble utviklet for pasienter med muskelskjelettplager, men kan også an- vendes for å identifisere aktivitetsbegrensninger hos per- soner med nevrologiske lidelser som ervervet hjerneskade (10) og Parkinsons sykdom (11). Så vidt vi vet er det ingen