Fysioterapeuten 3-2022

FYSIOTERAPEUTEN 3/22 47 Abstract Title: Patient- Specific Functional Scale among people with acute Stroke in Norway Purpose : Acute stroke can lead to reduced independence and activity restrictions in daily life. The aims of this study were: 1) to identify which self-reported activities stroke patients had difficulty to perform using the Patient- Specific Functional Scale (PSFS). 2) To evaluate change in PSFS and 3) to investi- gate different factors associated with change from baseline to 6 months. Design/method : A prospective cohort design where PSFS was used as an outcome measure at baseline, after 4 weeks and 6 months. All activities were classified with ICF. Cognitive function was assessed with Montreal Cognitive Assessment (MoCA). Material : Sixty-one participants, 67 %men, mean age 73 years, were included while admitted to an acute stroke unit. Results: The participants reported 150 activities in PSFS that were classified under the domain mobility (d4), home life (d6) and society and social life areas (d9). There was a statistically significant change on PSFS score from baseline to 6 months. MoCA at baseline was associated with change in PSFS. Conclusion : The participants managed to fill out PFSF and score their difficulty. There was a wide range of activity problems among the participants which suggest that it is important to include patient specific outcome measures for patients with stroke. The participants showed a meaningful change in self-reported activities, and cognitive function was strongest associated with the change in PSFS. Keywords : PSFS, stroke, activity restrictions, ICF. ble inkludert. Det er også en styrke at studien inkluderte deltakere med redusert kognitiv funksjon. En svakhet er at kriteriene for å vurdere hvem som hadde behov for rehabi- litering ikke ble fastsatt på forhånd (20). Vi kjenner derfor ikke til hva som kjennetegner deltakere som ikke oppfylte disse kriteriene og som ble ekskludert, noe som kan påvir- ke generaliserbarheten. Deltakerne som ble inkludert i stu- dien hadde en median NIHSS på 2 og mRS på 2.8 ved base- line, som igjen indikerer at de dårligste pasientene ikke er representert i denne studien. Oppfølgingstid er avgjørende i en kohort studie. I denne studien ble deltakerne fulgt i 6 måneder. Dette kan være for kort tid etter et hjerneslag. Imidlertid kan lang oppfølgingstid øke risikoen for frafall. En styrke ved denne studien er lavt frafall (15%) og at det ikke var noen forskjell i alder eller skår på NIHSS mellom deltakere som fullførte og de som falt fra. En svakhet er at PSFS ikke er validitets- og reliabilitetstestet hos personer med akutt hjerneslag. Konklusjon Resultatene fra studien bidrar med nyttig kunnskap om hvilke aktiviteter pasientene selv opplever at de har vansker med å gjennomføre etter akutt hjerneslag. De fleste aktivi- tetsbegrensningene ble klassifisert under domenene mobi- litet, hjemmeliv og samfunns- og sosiale livsområder. Det var stor variasjon i oppgitte aktiviteter. Deltakerne hadde en betydningsfull endring i selvrapporterte aktiviteter. Kognitiv funksjon hadde størst sammenheng med endring på PSFS. Det anbefales flere studier for å undersøke bruk av PSFS i målsetting etter hjerneslag og om målene endrer seg gjennom et rehabiliteringsforløp. Takk Takk til Forsterket Rehabilitering Aker for muligheten til å gjennomføre prosjektet. Takk til fysioterapeut M.Sc. Åse Bergheim, vår kollega i prosjektet, og til fysioterapeutene ved slagenheten OUS for godt samarbeid og bidrag inn i studien. Litteraturliste 1. Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/tema/hjerneslag 2. Moore JL, Potter K, Blankshain K. et al. A Core Set of Outcome Measures for AdultsWith Neurologic Conditions Undergoing Rehabilitation: A CLINICAL PRACTICE GUIDELINE. J Neurol PhysTher. 2018 Jul;42(3):174-220. https: /www.doi. org/10.1097/NPT.0000000000000229. 3. Reeves M, Lisabeth L,Williams L. et al. Patient-Reported Outcome Measures (PROMs) for Acute Stroke: Rationale, Methods and Future Directions. Stroke. 2018 Jun;49(6):1549-1556. https: /www.doi.org/10.1161/STROKEAHA.117.018912. 4. Horn KK, Jennings S, Richardson G. et al.The patient-specific functional scale: psychometrics, clinimetrics, and application as a clinical outcome measure. J Orthop Sports PhysTher. 2012 Jan;42(1):30-42. https: /www.doi.org/10.2519/ jospt.2012.3727. 5. Nicholas P, Hefford C,Tumilty S.The use of the Patient-Specific Functional Scale tomeasure rehabilitative progress in a physiotherapy setting. J Man ManipTher. 2012 Aug;20(3):147-52. https: /www.doi.org/10.1179/204261861 2Y.0000000006. 6. Stratford P, Gill C,Westaway M. et al. (1995). Assessing disability and change on individual patients: a report of a patient specific measure. Physiotherapy canada, 47(4), 258-263. 7. MosengT,Tveter AT, Holm I. et al. (2013). Pasient-Spesifikk Funksjons Skala: Et nyttig verktøy for fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Fysioterapeuten, 2, 20-26. 8. Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/publ/skjema/hva-er-viktig-for-deg- --skjema-pasientspesifikk-funksjonsskala---psfs/ 9. Helsenorge: www.helsenorge.no/samvalg-v2/hva-er-samvalg/ 10. Evensen J, Soberg HL, Sveen U, Hestad KA, Bronken BA.The Applicability of the Patient-Specific Functional Scale (PSFS) in Rehabilitation for Patients with Acquired Brain Injury (ABI) - A Cohort Study. J Multidiscip Healthc. 2020 Oct 9;13:1121-1132. https: /www.doi.org/10.2147/JMDH.S259151 . 11. Bohannon RW, Nair P, Green M. Feasibility and informativeness of the Patient- Specific Functional Scale with patients with Parkinson’s disease. PhysiotherTheory Pract. 2020 Nov;36(11):1241-1244. https: /www.doi.org/10.1080/09593985.201 9.1571134 . 12. Mathis RA,Taylor JD, OdomBH, Lairamore C. Reliability andValidity of the Patient-Specific Functional Scale in Community-Dwelling Older Adults. J Geriatr PhysTher. 2019 Jul/Sep;42(3):E67-E72. https: /www.doi.org/10.1519/ JPT.0000000000000188. 13.Terwee CB, Bot SD, de Boer MR, van derWindt DA, Knol DL, Dekker J, Bouter LM, deVet HC. Quality criteria were proposed for measurement properties of health status questionnaires. J Clin Epidemiol. 2007 Jan;60(1):34-42. https: /www. doi.org/10.1016/j.jclinepi.2006.03.012. 14.World Health Organization. (2006). Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF. KITH, redaktør. Oslo Sos Og Helsedirektoratet, 2, 222. 15. LevackWM,Weatherall M, Hay-Smith EJ, Dean SG, McPherson K, Siegert RJ. Goal setting and strategies to enhance goal pursuit for adults with acquired disability participating in rehabilitation. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Jul 20;(7):CD009727. https: /www.doi.org/10.1002/14651858.CD009727 . 16. Gzil F, Lefeve C, Cammelli M, Pachoud B, Ravaud JF, Leplege A.Why is rehabilitation not yet fully person-centred and should it be more person- centred? Disabil Rehabil. 2007 Oct 30-Nov 15;29(20-21):1616-24. https: /www.doi. org/10.1080/09638280701618620 . 17. Moseng,T. Pasientspesifikt funksjonsmål: Et verktøy til bruk i fysioterapiprak- sis? Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2011. 18. Harris JE, Eng JJ. Goal Priorities Identified through Client-Centred Measure- ment in Individuals with Chronic Stroke. Physiother Can. 2004 Jun;56(3):171-176. https: /www.doi.org/10.2310/6640.2004.00017. 19. Hartman-Maeir A, Soroker N, Ring H, Avni N, Katz N. Activities, participation and satisfaction one-year post stroke. Disabil Rehabil. 2007 Apr 15;29(7):559-66. https: /www.doi.org/10.1080/09638280600924996. 20. Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/ hjerneslag/akuttfasen-ved-hjerneslag/innlagt-slagenhet-og-oppgaver-i- slagenheten#vurderinger-av-funksjonsniva-forventet-nytte-av-rehabilitering-og- anbefalt-videre-forlop