Fysioterapeuten 3-2023

FYSIOTERAPEUTEN 3/23 13 Antallet ridefysioterapeuter er stigende, men mange slutter å praktisere på grunn av økonomiske og driftsmessige utfordringer. Ane Camilla Kveseth gleder seg over en økende interesse for fagfeltet, men ser med bekymring på forutsetningene for å kunne utøve faget på en bærekraftig måte. – For enkelte tar organiseringen litt knekken på leveransen, forteller hun. Hopp i antall medlemmer – Hvilken utvikling har NFFs faggruppe for ridefysioterapi hatt de siste 10 årene? – Det har vært en god utvikling med nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Vi er en liten faggruppe, men vi har vært synlige. Navnet har blitt endret fra terapiridning, som ikke er en beskyttet tittel, til ridefysioterapi, som kun fysioterapeuter med riktig kursing kan praktisere. Endringen har gjort kompetansen vår tydeligere. Kveseth forteller at faggruppen er i svak vekst, med noen nye medlemmer hvert år. I fjor ble det utdannet 21 nye ridefysioterapeuter, noe hun anser som et stort hopp i rekrutteringen til fagfeltet. – Vi ser lyst på fremtiden med nye lovende og engasjerte ridefysioterapeuter, sier hun. – Vil du si at tilbudet om ridefysioterapi er i tråd med etterspørselen? – Nei, vi har en mangel på ridefysioterapeuter. Etterspørselen er stor, og det er langt mellom hver terapeut. Tilbudet stopper opp fordi det mangler nok steder å drive. Få driver fulltid Kveseth forteller at ifølge en fersk HELFO-rapport, er det 75 fysioterapeuter som har krevd taksten for ridefysioterapi for siste periode. Få praktiserer fulltid. – Jeg tror kanskje det er mellom fem og ti fysioterapeuter som jobber fullt som ridefysioterapeuter. Det er flere faktorer som gjør det vanskelig med heltidsdrift, som økonomi, befolkningstetthet, tilgang til hester og anlegg – og samarbeidspartnere. Kveseth forteller at det er vanskelig å tilby ridefysioterapi på små steder med færre store ridesentre. Ridefysioterapi er sjelden en heltidsjobb i distriktet. Skulle man likevel drømme om å bli ridefysioterapeut på heltid er det, ifølge henne, ikke umulig å få til. – Men dette krever et godt samarbeid med rideskoler eller staller. Fulltidsdrift heller ikke målet for alle. – Mange opplever at det fungerer godt å kombinere med annen jobb. Bæres av interesse Kveseth erfarer at de økonomiske rammene gjør det vanskelig for mange ridefysioterapeuter å leve av yrket i dag. Det følger mange arbeidsoppgaver med å organisere tilbudet, flere som er helt uten økonomisk uttelling. – Administrativt arbeid, samhandlingen med stallen og telefonsamtaler. Drosjerekvisisjoner skrives ut på «gamlemåten», på papir, forteller hun. Ifølge Kveseth, er ridefysioterapeutens ansvarsområde bredt og inkluderer hester, hjelpere og sikkerhetsvurderinger. Jobben koster også penger. Få opplever at praksisen er lønnsom og at inntekt er i samsvar med arbeidet som legges ned i driften. Mange ridefysioterapeuter faller fra etter hvert som de får tryggere jobber med fast inntekt. – Utgiftene i hestebransjen øker, og det er utfordrende å skape en lønnsom praksis. Flere andre faktorer er også avgjørende for om det er mulig å drive, ifølge Kveseth. – Vi er helt avhengige av samarbeidspartnerne for å levere tjenesten. Alt av arbeid, og det store ansvaret, krever at ridefysioInteressen for ridefysioterapi øker, men arbeidshverdagen oppleves lite bærekraftig for de som skal praktisere. Ridefysioterapeut og styremedlem i Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for ridefysioterapi, Ane Camilla Kveseth, forteller at få opplever at inntektene står i samsvar med arbeidet og ansvaret som følger med. TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Bo Mathisen – Et fagfelt båret av interesse STORT SETT POSITIV Ane Camilla Kveseth, ridefysioterapeut og styremedlem i NFFs faggruppe for ridefysioterapi, er positiv til fremtiden og opplever økt interesse for ridefysioterapi.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy