28 FYSIOTERAPEUTEN 3/23 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Postural kontroll under gange hos hørselshemmede voksne – en kasus-kontrollstudie Sammendrag Hensikt: Epidemiologiske studier viser at hørselstap er assosiert med nedsatt mobilitet, postural kontroll og økt fallrisiko. Objektive mål viser at hørselshemmede voksne har nedsatt postural kontroll i stående stilling spesielt ved sansemodulering, men det savnes lignende studier av mer dynamiske oppgaver. Hensikten var derfor å undersøke om hørselshemmede voksne viser nedsatt postural kontroll ved gange, spesielt ved sansemodulering. Design: Kasus-kontroll tverrsnittsstudie. Materiale: Hørselshemmede (n=17, 18-69 år, 47% kvinner, 71%med vestibulær dysfunksjon) og normalhørende (n=14, 22-61 år, 71% kvinner). Metode: Akselerometermålinger ble brukt for å undersøke gangvariabilitet og ganghastighet ved basisforhold, samt ved modulering av det somatosensoriske systemet (gange på mykt underlag) og det visuelle systemet (gange i redusert belysning). Resultat: Hørselshemmede hadde generelt nedsatt foretrukket ganghastighet og økt gangvariabilitet sammenlignet med kontrollgruppen. Konklusjon: Resultatene indikerer at personer med hørselstap av alvorlig grad kan ha større balanseutfordringer under gange enn normalhørende. Nøkkelord: Hørselshemming, vestibulær funksjon, postural kontroll, ganghastighet, gangvariabilitet. Ingunn Andersen, MSc. fysioterapeut. Rådgiver Norsk Fysioterapeutforbund. ingunn@fysio.no. Ann-Katrin Stensdotter, fysioterapeut, PhD. Professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), Trondheim. Rolf Moe-Nilssen, fysioterapeut, Dr.Philos. Professor emeritus, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 17. februar 2023. Studien artikkelen baseres på er godkjent av Datatilsynet og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) med saksnummer 2010/156. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Hørselstap er den tredje viktigste årsaken til år levd med funksjonshemming i verden (1). Hørselstap handler ikke bare om å ikke høre, men kan også påvirke motorikken negativt. Derfor er hørselshemmede en pasientgruppe som fysioterapeuter bør være ekstra oppmerksomme på (2). I epidemiologiske studier er det vist at redusert hørsel er assosiert med nedsatt mobilitet og postural kontroll, samt økt fallrisiko (3, 4). Postural kontroll kan defineres som evnen til å opprettholde, oppnå eller gjenopprette balanse under enhver stilling eller aktivitet (5). Postural kontroll er multisensorisk kontrollert via visuell, somatosensorisk og vestibulær informasjon som integreres i det sentrale nervesystemet (6, 7). Den samlede informasjonen fra disse tre sansesystemene er særdeles viktig for optimal postural kontroll i krevende situasjoner (6). Hørsel, derimot, regnes som regel ikke som en essensiell informasjonskilde for postural kontroll. Hørselsorganet (cochlea) og balanseorganet (det perifere vestibulære systemet) henger utviklingsmessig og anatomisk sammen og ligger i det indre øret (8). Dette sannsynliggjør at en skade i det indre øret som fører til hørselstap også kan lede til vestibulær dysfunksjon (9). Personer med vestibulær dysfunksjon kan oppleve vertigo og svimmelhet, problemer med å stabilisere blikket og kontroll av holdning og postural kontroll (10). Kompensasjon for å opprettholde postural kontroll skjer med det visuelle- og somatosensoriske systemet (11). Det er derfor uvisst hvorvidt hørselshemmede med vestibulære skader får et reelt balanseproblem (12). Informasjon fra de sensoriske systemene gir sannsynligvis overflod av informasjon fordi mange individer med tap av et av systemene fremdeles er i stand til å stå og gå selvstendig (6). Balanseproblemene kan være godt kompensert under optimale forhold for sensorisk informasjon, men tre frem under krevende forhold (11). Funksjonstap av sensoriske systemer kan ha ulike konsekvenser avhengig av individets evne til å benytte de resterende systemene og tilgjengeligheten av presis orienteringsinformasjon i omgivelsene, og evne til å tolke og velge riktig sensorisk informasjon for å bestemme orienteringen i rommet (10). Forekomst av vestibulære skader har blitt anslått å gjelde for 25-40 % opp til 95% av den
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy