3.24 Årgang 91 www.fysioterapeuten.no Fysioterapeut som førstekontakt Flertallet av pasientene unngår skulderkirurgi. Side 6
Foto: 123rf.com Omkring halvparten av alle barn i Norge er forsikret. Et tankekors, spesielt med tanke på hvor mange unge som blir uføre. Blir barnet ufør før fylte 26 år, utbetaler NAV maks ca. 345 000 kr. Det er ikke mye å leve av. En barneforsikring gir både barnet og familien økonomisk trygghet hvis noe skulle skje. Som medlem får du en av markedets beste priser på barneforsikring. Vi håper barnet ditt aldri får bruk for den. Hva hvis barnet ditt aldri kommer ut i jobb? Les mer og bestill her NFFs forsikringskontor • Telefon 22 93 30 69 • E-post post@fysioforsikring.no
Et helsevesen i endring – en fysioterapitjeneste i endring John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 3/24 3 Så kom det over oss. Alt på en gang. Eldrebølgen, digitaliseringen og den noe trange økonomien. Kombinasjonen av flere eldre enn noen gang, overgang til en mer digital helsetjeneste og trange økonomiske tider, kan nok for mange oppleves som utfordrende. Kanskje litt overveldende. Fysioterapeuter er på ingen måte unntatt denne omstillingen. Derfor var det ikke så overraskende at Region Osloområdet i Norsk Fysioterapeutforbund fylte et stort auditorium på Ullevål sykehus i Oslo til randen da de inviterte til fagdag med tittel «Et helsevesen i endring». Da vi snakket med lederen for nevnte region, Jens Fredrik Aas, i forbindelse med fagdagen, sa han følgende: – Målet var å løfte problematikken og diskusjonene. Få fysioterapeuter til å tenke, til å reflektere. Skape engasjementet som skal til «der ute». Dette er jo ikke noe vi skal sysle med bare på forbunds- eller politisk nivå. Dette er et tema som berører alle, og som alle bør engasjere seg i. Endringer er noe enkelte omfavner. Andre ser med skrekk og gru på de samme endringene. I alle tilfeller har engasjementet en tendens til å vekkes hos de fleste av oss når hverdagen vår endres. Hvilke kamper skal kjempes? Hvilke skal man la ligge? Svarene er sannsynligvis ulike ut fra hvor i landet man befinner seg. I en omstillingsprosess handler det gjerne om å posisjonere seg. For å få dette til for en hel profesjon, bør man stå mest mulig samlet. Gjør fysioterapeuter det? I denne utgaven av Fysioterapeuten kan du lese en stor reportasje fra tverrfaglig skulderpoliklinikk ved Martina Hansens Hospital i Bærum. Her får skulderpasientene fysioterapeut som førstekontakt. – En av hensiktene med poliklinikkene, er å redusere antallet konsultasjoner hos ortoped for de av pasientene som ikke skal ha kirurgi. Hvis ortopeden på bakgrunn av henvisningen konkluderer med at operasjon sannsynligvis ikke er løsningen, blir pasienten satt opp direkte til fysioterapeut for undersøkelse og behandling/veiledning, forteller fysioterapeut Anne Gärtner til oss. Denne måten å jobbe på er nok musikk i de fleste fysioterapi-ører. Tenk om dette hadde vært regelen heller enn unntaket ved norske sykehus? Tenk om en lignende ordning kunne blitt systematisert inn i primærhelsetjenesten? Fysioterapeuter ville fått en litt annerledes hverdag. Annerledes på en veldig meningsfull måte.
4 FYSIOTERAPEUTEN 2/24 SPESIALISTER I FØRSTELINJEN 6 Det tverrfaglige teamet på skulderpoliklinikken ved Martina Hansens Hospital i Bærum består av fire fysio- terapeuter og to kirurger. De fleste pasientene får fysioterapeut som førstekontakt. AKTUELT 14 Ny leder for manuellterapeutene i NFF 15 «Et helsevesen i endring» skapte stor interesse 16 Kommuner vil ha psykomotoriske fysioterapeuter – få kvalifiserte søkere 17 Kongens fortjenstmedalje til fysioterapeut Jannike Rieber 18 Ble hedret med eget seminar: – Skriving hjelper oss til å tenke 20 – Noe av det som er spesielt interessant er variasjonen i tekstene 21 Disputerte over bekkenbunnsplager ved hard fysisk aktivitet 23 Ønsker seg barseltrening på helsestasjonen F Fysioterapeut Jannike Rieber er grunnlegger av Barnas Fysioterapisenter i Bergen. For den innsatsen har hun nå mottatt Kongens fortjenstmedalje. Foto: Christine Lensberg. Innhold F Bør den post-gravide kvinnen få oppfølging av fysioterapeut på helsestasjonen? Ja, viser en ny studie. I denne artikkelen forklarer forfatterne hvorfor. Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist Tone Elise EngGalåen tlf. 901 81 866 teg@fysio.no 18 17 F Da Eline Thornquists bibliografi skulle legges ut på nett, ble det arrangert et eget Thornquistseminar. 23
MENINGER 24 Fra selvhjulpen til pleiepasient på én dag: Hvorfor frarøver vi folk muligheten til selvstendig forflytning? 26 Skjerm, søvn og spent muskulatur: Vi er på ville veier! FAG 28 Vitenskapelig artikkel: «Det handler jo om hvordan en spør»: kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling 36 Vitenskapelig artikkel: Fra sykemelding tilbake til hverdagsliv og arbeid: Pasienterfaringer fra norsk psykomotorisk fysioterapi FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 47 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 2/24 5 ABONNEMENT Norge: 1.150 kroner. Utland: 1.200 kroner. Offentlige institusjoner: 1.000 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 924 22 644 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTER OG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 924 22 644 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 3.2024/91 Redaksjonen avsluttet: 24. april 2024 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com F Mange kommuner sliter med å få kvalifiserte søkere til driftsavtaler innen psykomotorisk fysioterapi. 16 SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 F Spesialfysioterapeut Anne Gärtner og resten av fysioterapeutene ved tverrfaglig skulderpoliklinikk ved Martina Hansens Hospital, er førstekontakter for de 200-300 pasientene som kommer til utredning ved poliklinikken årlig. 6
6 FYSIOTERAPEUTEN 3/24
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 7 Tverrfaglig skulderpoliklinikk ved Martina Hansens Hospital i Bærum tar imot 200-300 pasienter årlig for en utredning, de aller fleste kun hos fysioterapeut. Bare et fåtall av disse blir operert.
8 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 Spesialister i førstelinjen – Ventetiden har vært lang, sier Michael Stritzel (61). Han står i bar overkropp i et av undersøkelsesrommene på tverrfaglig skulderpoliklinikk (TSP). Så strammer han treningsstrikken, og løfter armene kontrollert mot taket. Spesialfysioterapeut Anne Gärtner følger med på prosessen, og kan notere at pasienten er kurert ved kontroll. Stritzel har jobbet som forskalingssnekker i 43 år. Da han kom til TSP i oktober 2023, hadde han gått sykmeldt i over 10 måneder med diagnosen subacromielle smerter i høyre skulder. MR-bildene viste senebetennelse og senekalk i rotatorcuffen. Fastlegen henviste til fysioterapeut, men behandlingen lyktes ikke. – Det er slitsomt å gå sykmeldt. Da jeg kom hit, hadde jeg egentlig bare en forventning om at noen skulle hjelpe meg. Jeg var forberedt på operasjon, men er veldig glad for at jeg slapp, sier han. Tanken på nye måneder uvirksom hjemme etter et kiBåde fysiske traumer og psykososiale forhold kan forårsake smerter i skulderen. På tverrfaglig skulderpoliklinikk ved Martina Hansens Hospital i Bærum, får pasientene fysioterapeut som førstekontakt. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no FOTO Bo Mathisen Bilde side 6-7 Tverrfaglig skulderpoliklinikk. Fra venstre: Spesialfysioterapeut Gjermund Skyttemyr, spesialist i ortopedisk kirurgi, Stefan Moosmayer, spesialfysioterapeut Kristine Engeseth, spesialist i ortopedisk kirurgi, Ingerid Baksaas Aasen, spesialfysioterapeut Anne Gärtner, og Birgitte Holt Olsen, spesialfysioterapeut og leder for fysio-, ergoterapi og sosionomavdelingen ved Martina Hansens Hospital. Tilbake i jobb Spesialfysioterapeut Anne Gärtner konstaterer at skulderen til Michael Stritzel (61) igjen fungerer som den skal. Stritzel er tilbake i jobb som forskalingssnekker etter å ha gått sykmeldt i over et år.
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 9 rurgisk inngrep, var langt fra forlokkende. Samtidig var han skeptisk til mer fysioterapi, siden det hadde gitt så liten effekt tidligere. – Men jeg ble undersøkt, og fikk noen enkle øvelser fra Anne som jeg skulle gjøre hjemme. Etter en uke kjente jeg at det begynte å virke, og siden har jeg bare kjørt på. Nå har jeg absolutt ingen problemer med skulderen. Jeg gjør fremdeles øvelsene hver dag for å forebygge, forteller Stritzel. Fysioterapeut som førstekontakt Martina Hansens Hospital i Bærum kommune har et helhetlig tilbud som omfatter medisinsk behandling, fysioterapi, ergoterapi og sosialfaglig oppfølging. Sykehuset er anerkjent for sin ekspertise innen rehabilitering av pasienter med komplekse behov, og har en av de største avdelingene i landet inne elektiv ortopedisk kirurgi. Hvert år utføres rundt 200 skulderoperasjoner ved sykehuset. Antallet henviste pasienter med skulderplager er langt høyere: I 2023 ble 950 skulderpasienter henvist til ortopedisk poliklinikk som helhet. Tverrfaglig skulderpoliklinikk tar imot 200-300 pasienter årlig for en utredning, de aller fleste kun hos fysioterapeut. Bare et fåtall av disse blir operert. Pasientene er i alle aldre, og blir henvist fra hele landet. Aldersgruppen 50-60 år er godt representert. De er kvinner og menn, med stor spredning i yrkesmessig bakgrunn. Jobber tett sammen Annenhver mandag er det tverrfaglig skulderpoliklinikk, der 18 pasienter blir undersøkt av fysioterapeut. Ortoped blir tilkalt ved behov. – En av hensiktene med poliklinikkene, er å redusere antallet konsultasjoner hos ortoped for de av pasientene som ikke skal ha kirurgi. Hvis ortopeden på bakgrunn av henvisningen konkluderer med at operasjon sannsynligvis ikke er løsningen, blir pasienten satt opp direkte til fysioterapeut for undersøkelse og behandling/veiledning, forteller spesialfysioterapeut Anne Gärtner. Hun har jobbet på skulderpoliklinikken siden oppstarten i 2014. Fysioterapeutene ved TSP har polikliniske pasienter alle dager, i tillegg til oppfølging av de inneliggende opererte pasientene. Pasienter som blir henvist fra ortoped til fysioterapeut, tas inn på poliklinikken fortløpende. Det er også fysioterapeutene som har pasientene til kontroll etter kirurgi. Ortopedisk avdeling har i tillegg tverrfaglige poliklinikker for fot/ankel og hofte, støpt over samme lest. Modellen baserer seg på et nært samarbeid mellom lege og fysioterapeut. – Teamet består av både fysioterapeuter og ortopeder. At vi jobber så tett sammen er veldig verdifullt. Vi lærer av hverandre og utvikler oss sammen, alt til beste for pasienten. Når de kommer til skulderpoliklinikken, får de en helhetlig vurdering gjort på samme sted på samme dag, sier Gärtner. En henvisning til skulderpoliklinikken ved MHH kommer stort sett fra fastlegen, men også kiropraktorer og manuellterapeuter sender pasientene sine hit. Hensikten er ofte en vurdering hos ortoped med tanke på operasjon. – Men ordet har spredt seg i primærhelsetjenesten om at Selvmestring Psykososialt stress er ofte en medvirkende årsak til smerter i skulderen. En kognitiv tilnærming inngår som en naturlig av del behandlingen ved skulderpoliklinikken.
10 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 vi jobber tverrfaglig, så vi får også pasienter som henvises til både ortoped og fysioterapeut, sier Gärtner. Lange sykmeldinger Skuldersmerter er den tredje hyppigste årsaken til konsultasjon for muskel- og skjelettsmerter i primærhelsetjenesten. Vanlige årsaker er skader og overbelastning, slitasje og betennelser. Flere studier har vist en sammenheng mellom psykososiale faktorer og forekomsten av atraumatiske skulderplager. – Flertallet av pasientene som kommer hit har gått sykmeldte i en kortere eller lengere periode, mange så lenge at de er over på arbeidsavklaringspenger (AAP), sier Gärtner. Ventetiden for en utredning ved TSP er tre til seks måneder. De fleste av pasientene er allerede i kontakt med fysioterapeut i hjemkommunen, og fortsetter å gå dit mens de venter. Andre tar en pause i denne perioden for å avvente ny vurdering. – Sykehuset har blitt strengere med å avvise pasienter som ikke allerede har prøvd fysioterapi for skuldersmertene sine. Henviser får da beskjed om at førstevalget er behandling hos lokal fysioterapeut. Fører det ikke til bedring, kan pasienten henvises hit på nytt, sier Gärtner. Når pasientene kommer til utredning, får de først røntgen. Deretter undersøker fysioterapeuten, tar ned sykehistorien, og gjennomfører funksjonstester, inkludert spesifikke tester av skulder og nakke. Ved behov får pasienten en ultralydundersøkelse. – Basert på dette, lander vi på en diagnose. Alle pasientene får informasjon om sin tilstand, og om hvordan de skal forholde seg videre i hverdagen, eventuelt på jobb og på trening. Mange får også med seg en eller to øvelser som de skal starte med hjemme, sier Gärtner. Når utredningen ved TSP ikke konkluderer med kirurgi som løsning, hender det at pasienten ikke er helt overbevist med hensyn til veien videre. – Ofte har de allerede gått lenge til fysioterapi uten at det har hatt ønsket effekt. Da kan de få snakke med en av ortopedene hvis de ønsker det, sier Gärtner. Har flere problemer Spesialfysioterapeut og kollega Gjermund Skyttemyr går i sitt tiende år som ansatt ved Martina Hansens Hospital. Han forteller at han bruker mye tid på det psykososiale Smertefri For skulderpasient Michael Stritzel (61) har ventetiden vært lang, men til slutt fikk han hjelpen han trengte. – Jeg har ingen problemer med skulderen lenger, men gjør fremdeles øvelsene for å forebygge, sier han.
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 11 perspektivet. I samtale med pasientene prøver han å få oversikt over hvilken livssituasjon de befinner seg i, både på jobb og privat, hvilken type behandling de har fått tidligere, og hva de ønsker å komme tilbake til. – Noe av det første jeg prøver å finne ut av, er om de forventer å bli operert eller ikke. Skal de ikke opereres, prøver jeg å forklare hvorfor vi mener at det er bedre for dem med fysioterapi og trening. Mange har fra før fått gode treningsprogram og trener for så vidt riktig. Men hvis problemene i skulderen har oppstått i samme periode som du kjøpte nytt hus, begynte i ny jobb og fikk barn nummer to, hjelper det antakelig ikke å gi pasienten et ark med øvelser. Det handler om hvordan du i en periode kan regulere ned totalbelastningen for å få tilbake kapasitet og overskudd, sier Skyttemyr. Tilpasser behandlingen Forskning viser at konservativ behandling og kirurgi er omtrent like effektive tilnærminger for atraumatiske skulderpasienter. I begge tilfeller kan dårlige psykososiale forhold påvirke prognosene i negativ retning. Faktorer som stress, angst og depresjon, kan føre til at pasienten har vanskelig for å følge behandlingsregimer og medisinske råd. For mange av pasientene som kommer til skulderpoliklinikken, blir rekonvalesenstiden lang. – Vi behandler ikke kun på diagnose, men søker å tilpasse behandlingen til den enkelte. Det er viktig for oss å få pasienten til å reflektere rundt sin egen situasjon: Hvilke grep er det mulig for meg å ta for å få til en forandring? Målet er å redusere faktorer i dagliglivet som kanskje er med på å opprettholde smertene i skulderen. Vi kan også henvise videre til en sosionom som er ansatt ved sykehuset. Mange har gått sykmeldte lenge, og er over på arbeidsavklaringspenger (AAP) innen de kommer hit, sier Skyttemyr. – Hvis svaret for de fleste er trening og kognitive tiltak, burde ikke disse pasientene kunne få hjelpen de trenger i primærhelsetjenesten, uten å måtte ta turen innom spesialisthelsetjenesten? – Pasienten kan ha et sammensatt sykdomsbilde, eller så kan det være svaret på MR-undersøkelsen som gjør henviser usikker på om dette er en tilstand som krever kirurgi. Heller ikke vi klarer alltid å matche bildediagnostikken med det vi finner under undersøkelsen, men for oss er det enkelt å drøfte det vi ser med ortopedene og resten av teamet. Hvis vi er usikre på om pasienten trenger operasjon, en injeksjon, eller for eksempel videre henvisning til MR av nakken, drøfter vi dette med en av kirurgene, sier Anne Gärtner. Ta kontakt for veiledning Majoriteten av pasientene som er innom skulderpoliklinikken, er der kun én gang. Av og til blir pasienten kalt inn til kontroll, og en sjelden gang får pasienten et par oppfølgingstimer etter førstegangskonsultasjonen. Men de fleste blir sendt tilbake til hjemkommunen og det rehabiliteringstilbudet som venter dem der. – Hvordan blir pasientene tatt imot ute i primærhelsetjenesten etter at de har vært til utredning hos dere? – Vi tror det går bra for de aller fleste. Noen klarer seg selv med hjemmeøvelser og råd i hverdagen, men stort sett får de oppfølging fra fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Der er skulderpasienten en av mange som kan ha et stort behov for rehabilitering. Er du sykmeldt og i arbeidsfør alder blir du prioritert. Men både for dem og de andre kan nok ventelista være lang, sier Gärtner. Fysioterapeutene og ortopedene tilknyttet skulderpoliklinikken ved Martina Hansens Hospital, kan glede seg over et givende og effektivt samarbeid innad i teamet. For å få kontinuitet også i den videre behandlingen av pasienten, oppfordres fysioterapeutene ute i primærhelsetjenesten til Kartlegger pasientene Spesialfysioterapeut Gjermund Skyttermyr snakker med pasientene om livssituasjon, forventninger og hva de ønsker å komme tilbake til.
12 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 Nakke- og skulderplager er blant de største årsakene til sykefravær og bruk av helsetjenester i Norge. Kognitiv behandling med fokus på selvmestring er like effektivt når det gjelder de fleste atraumatiske skulderplager som veiledet trening og kirurgi, sier spesialist i fysikalsk medisin. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Den faglige anbefalingen er å gi atraumatiske skulderpasienter konservativ behandling før man eventuelt vurderer kirurgi. Fysikalsk medisinsk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, mottar ca. 3000 skulderpasienter årlig. Poliklinikken tilbyr i første rekke diagnostisk avklaring og rådgivning med tilbakemelding til henviser. Noen pasienter behandles i avdelingen med vurdering eller behandling av fysioterapeut, gruppebasert behandling av nakke- og ryggpasienter eller smertemedisinsk behandling. Hvis kirurgi er aktuelt, er det regelmessige møter med Viktig med individuell behandling å ta kontakt hvis de har spørsmål. – Da er det bare å ringe! Vi sender alltid epikrise til henviser og til pasienten selv, men vi kan ikke være sikre på at den kommer frem til fysioterapeuten der ute. Her hos oss blir vi dessuten veldig glade når pasientene har med seg sammenfatning og epikrise når de kommer til kontrolltime. Et tettere samarbeid mellom fysioterapeutene i primær- og spesialisthelsetjenesten vil kunne føre til en bedre koordinert behandling for pasienten, og vi som behandler ville unngått en god del dobbeltarbeid, sier Skyttemyr. Komplekse problemstillinger Marthe Mehus Lie er fysioterapeut med driftsavtale ved Rykkinn Fysioterapi og Trening. Hun og kollegaene mottar ofte pasienter til oppfølging etter operasjon eller vurdering ved Martina Hansens Hospital. Hun berømmer teamet ved skulderpoliklinikken, og forteller at hun ofte tar kontakt med dem hvis rehabiliteringen av en skulderpasient ikke går som planlagt. – Da er det veldig greit å kunne ringe og forhøre seg med en ekspertgruppe på feltet. Fysioterapeutene ved TSP er tilgjengelige, og alltid behjelpelige med råd og veiledning, sier Lie. Pasientene som har gjennomgått kirurgi, har som regel med seg en protokoll som beskriver restriksjoner og fokusområder i ulike faser av rehabiliteringen. – Disse er i tillegg klarerte for komorbitet og andre faktorer i livet som kan påvirke rehabiliteringsprosessen. For de pasientene som har blitt evaluert til konservativ behandling, gjør vi i mye større grad individuelle vurderinger. Ofte er dette pasienter med komplekse problemstillinger. De har gjerne hatt smerter i skulderen over lang tid, også forut for konsultasjonen på Martina Hansens, forteller Lie. Kommer ganske likt ut For de fleste skulderpasientene som kommer til klinikken etter operasjon, venter det i første fase av rehabiliteringen et nokså strengt regime med passiv bevegelighetstrening sammen med fysioterapeut. Pasienter med konservative tiltak går i gang med aktiv trening umiddelbart. – Målet er at de på sikt skal mestre øvelser på egenhånd og kunne vedlikeholde et godt funksjonsnivå uten tett oppfølging av fysioterapeut, sier Lie. – Hva er prognosene for disse to gruppene av pasienter? – I det lange løp, og med riktig behandling, kommer de ganske godt ut begge to. De som er operert og i arbeidsfør alder er stort sett tilbake i jobb og hverdagsliv etter sykmeldingsperioden. For den konservative gruppen, er det veldig avhengig av hverdagen de står i. Har de gått sykmeldt over en lengre periode? Klarer de å følge opp anbefaling om avlastning og tilrettelegging i hverdagen? Vi ser nok at denne gruppen ofte har større utfordringer med å etterfølge de behandlingsrådene som blir gitt. Psykososiale forhold kan føre til at rehabiliteringen tar lang tid, sier Lie. n Tar ofte kontakt Fysioterapeut Marthe Mehus Lie berømmer teamet ved skulderpoliklinikken. Foto: privat. Sammensatt – Det kan være mange grunner til at det som begynner som en vevsforandring i skulderen utvikler seg til et langvarig og komplisert forløp, sier spesialist i fysikalsk medisin, Niels Gunnar Juel. Foto: Foto- og videotjenesten ved UiO.
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 13 ortoped og radiolog. – Vi har en veldig sammensatt pasientgruppe. En forholdsvis stor andel av pasientene rapporterer økt psykososialt stress, og mange har tilleggssykdommer. Rundt 35 prosent er fremmedspråklige, første- og andregenerasjons nordmenn. Fysikalsk medisinsk poliklinikk skiller seg fra den ortopediske ved at vi legger vekt på ikke-kirurgisk behandling og rehabilitering, fremfor kirurgisk behandling, sier overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo universitetssykehus, og spesialist i fysikalsk medisin, Niels Gunnar Juel. Lege som førstekontakt Hoveddelen av pasientene er henvist fra fastlege, mens noen få kommer fra spesialisthelsetjenesten eller manuellterapeut. Alle pasientene får lege som førstekontakt. Én dag i uka er det fysioterapeut til stede ved poliklinikken, slik at pasientene kan få konsultasjon hos lege og fysioterapeut samtidig. I løpet av en måned blir ca. fem pasienter vurdert av ortoped og om lag tre av disse blir operert. – Hva er årsaken til pasientene som kommer hit har smerter i skulderen? – En studie vi gjorde for en tid tilbake, viste at tjue prosent av skulderpasientene våre hadde muskelsmerter som primærdiagnose, mens langt flere hadde myalgi som tilleggsdiagnose. Den hyppigste hoveddiagnosen var subakromiale smerter, etterfulgt av myalgier, frozen shoulder og degenerative tilstander som rotatorcuff rupturer og glenohumeralleddsartrose. Fysisk krevende arbeid, stress, overvekt og andre helseproblemer er faktorer som kan påvirke smertetilstanden. Det kan være mange grunner til at det som begynner som en vevsforandring i skulderen utvikler seg til et langvarig og komplisert forløp, sier Juel. Selvmestring sentralt Psykososialt stress og tungt eller repetitivt arbeid, samt arbeid over skulderhøyde, er kjente negative prediktorer for behandling av muskel- og skjelettplager. Det samme gjelder betydelig overvekt med BMI over 30 til 35. Juel anser kognitiv behandling med informasjon og selvmestring som like effektivt i behandlingen av de fleste atraumatiske skulderplager, som veiledet trening og kirurgi. – Studier viser at det er viktig å få pasienten til å forstå og mestre sin egen situasjon. Hos oss har de fleste fysioterapeutene og noen av legene utdanning innen kognitiv behandling. Kognitiv behandling er et stort område. Men hovedprinsippene er å gi god informasjon om tilstanden, formidle at den ikke er farlig, og at prognosene for å bli frisk, er gode. Det er viktig å identifisere og fjerne negative tanker og problemtenkning hos pasientene, og gi dem verktøy for å mestre tilstanden og opprettholde egen aktivitet, sier han. – Er fysioterapi et effektivt middel mot atraumatiske skulderplager? – Det er veiledet trening som er best dokumentert på de fleste skulderdiagnosene. Men det kom noen store studier om behandling av subakromiale smerter fra England i 2021 som viser at det har like stor effekt hvis pasienten får en informasjonsbrosjyre om ulike tiltak de kan gjøre selv. Ved å gi god informasjon, normalisere pasientens tanker og individualisere behandlingen til pasientenes ulike plager, kan vi oppnå mye for enkeltpasienter, sier Juel. Mellomtittel Han er generelt skeptisk til utstrakt bruk av ultralyd og bildediagnostikk ved muskel- og skjelettplager, det gjelder også i undersøkelse og behandling av skulderpasienter. – Det du ser der, henger veldig ofte ikke sammen med pasientens smerteopplevelse eller funksjonstap. Det er stor risiko for å henge seg opp i bildediagnostiske detaljer om vevsendringer som er uten betydning for pasientens plager. En god anamnese og systematisk klinisk undersøkelse er det viktigste for diagnostikken ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettskader, sier Juel. Han mener at bildediagnostikk som ultralyd, CT og MR er supplerende undersøkelser som kun skal brukes der de kan gi tilleggsinformasjon som kan endre diagnostikken, og gi behandling som bedrer resultatet for pasienten. – Mange fysioterapeuter er pådrivere for bruk av ultralyd. Det er synd, for de har allerede fantastisk gode redskaper i verktøykassa når de kan bruke klinisk undersøkelse for å trygge pasienten og iverksette funksjonsforbedrende tiltak i tillegg til kognitive metoder, sier Juel. Varierende kunnskapsnivå Niels Gunnar Juel har ledet arbeidet med retningslinjene «Trygg på skulder i primærhelsetjenesten». Målet med retningslinjene er å bidra til mer effektiv og kvalitetssikret diagnostikk og behandling. En pågående studie blant litt over femti fastleger i Fredrikstad kommune og på Vestlandet, ser på om bruk av retningslinjene fører til endringer i måten legen behandler skulderpasienter på, og om dette gir bedre effekt på smerter og funksjon hos pasientene sammenlignet med vanlig behandling hos fastleger. Resultatene fra studien vil bli publisert i løpet av 2024 og 2025. – Hvordan er den generelle kunnskapen om skulderproblematikk i primærhelsetjenesten? – Kunnskapen varierer. Men generelt kan man si at det er viktig for fysioterapeuter og annet helsepersonell å holde seg oppdatert på hva forskningen støtter for så å tilpasse behandlingen etter dette og til den enkelte pasients behov. En helhetlig, kunnskapsbasert tilnærming som tar hensyn til både fysiske og psykososiale faktorer, er viktig for en vellykket rehabiliteringsprosess for skulderpasienter, sier han. n En god anamnese og systematisk klinisk undersøkelse er det viktigste for diagnostikken ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettskader. Niels Gunnar Juel
14 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 Per Olav Moberg Peersen rykker opp som leder av NFFs faggruppe for manuellterapi etter at Lennart Bentsen trekker seg fra vervet. TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Bentsen har sittet som leder av faggruppa i fem år. Per Olav Moberg Peersen var leder for Næringspolitisk råd i NFF i perioden 20132022. Han ble valgt inn i styret for faggruppa for manuellterapi i mars 2023, og er også delegat til den internasjonale faggruppa for manuellterapi, IFOMPT. – Det er en veldig spennende gjeng å jobbe sammen med. Min største styrke som leder, er nok at jeg kjenner organisasjonen så godt fra før, både menneskene og politikken, sier Peersen. Han har som et mål å øke organisasjonskompetansen til de andre i faggruppa. – Hvis faggruppa ønsker å synliggjøre manuellterapi, må vi argumentere for saken på en måte som passer inn i NFFs politikk. Er det politikken vi ønsker å endre, må vi jobbe langsiktig og på riktig måte, sier han. Vil vise bredden Han mener det er avgjørende at manuellterapeutenes kompetanse blir synliggjort bedre overfor befolkningen og myndighetene. – NFF må vise frem at manuellterapeuter har fått egen autorisasjon, og at vi gjennom rollen som primærkontakt både har henvisningsrett og sykemeldingsrett. Manuellterapeuter har en unik videreutdanning som gir bred kompetanse på muskelskjelett-feltet, og vi må vise oss som de ekspertene vi faktisk er på dette området, sier Peersen. Faggruppa for manuellterapi vil i 2024 fortsette å jobbe for økt samarbeid innad i organisasjonen på faggruppenivå. – Vi må løfte frem faget i fellesskap, vise bredden og styrken i fysioterapien. En av oppgavene jeg gleder meg mest til, er samarbeidet med de andre faggruppelederne i faggruppelederforum. Der har vi et stort potensial når det gjelder å sette saker på dagsorden og videre inn til Forbundsstyret. Vi må være med å lage politikken, ikke bare mene noe om den, sier Peersen. En mer effektiv organisasjon – Hva blir den største utfordringen for norsk fysioterapi i årene fremover? – Det tror jeg blir fysioterapeutens rolle og posisjon i helsevesenet. Gjennom mitt arbeid for Næringspolitisk råd, i Forbundsstyret og som kliniker, ser jeg at pasientene «shopper» helsetjenester i større grad enn tidligere. Fysioterapeuter har i dag en posisjon som er etablert og respektert, men vi kan ikke ta den for gitt. Vi må hele tiden vise frem kompetansen vår og seriøsiteten i faget, drive det fremover og ta eierskap til det ute i offentligheten, sier han. Peersen ønsker organisasjonsgjennomgangen i NFF som nå er i gang, velkommen. – Har organisasjonen den strukturen som medlemmene våre er best tjent med? Jeg mener at NFF har mer å gå på når det gjelder å synliggjøre hva fysioterapeuter og manuellterapeuter har å tilby. Og for å få til det, må organisasjonen bli mer effektiv. Det gjelder for vårt fagområde, og jeg tror det gjelder for de andre fagområdene også. Organisasjonen trenger i tillegg flere medlemmer for å støtte og drive arbeidet fremover, sier han. n Ny leder for manuellterapeutene i NFF Lederskifte Per Olav Peersen (til høyre) tar over som leder for NFFs faggruppe for manuellterapi etter Lennart Bentsen. Foto: Privat
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 15 www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no Fredag 19. april arrangerte region Osloområdet i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) fagdag på Ullevål sykehus i et fullsatt auditorium. Tema: «Fysioterapi i et helsevesen i endring». TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Fra å være en regional fagdag med rundt femti deltakere ifjor har interessen denne gangen vært stor, og fagdagen ble raskt fulltegnet. Ifølge regionlederen for Osloområdet i NFF, Jens Fredrik Aas, var det nærmere 120 personer til stede i et fullsatt audiotorium ved Ullevål sykehus. Deltakerne kom ikke bare fra hans region, men fra store deler av Østlandet og også andre kanter av landet. Vi tok praten med Aas. For hva er det egentlig med endringer i helsevesenet som er så fengende akkurat nå? – Det er et godt spørsmål. Mange har jo hørt om at det skal skje endringer i helsevesenet i lang, lang tid. Men kanskje ikke merket så mye til det. Før nå. Mange opplever nå omorganiseringer, trang økonomi, bemanningsproblemer og kampen fra og med teknologi og kunstig intelligens – for å nevne noe. – Er du overrasket over interessen? – Ja og nei. I fjor holdt vi en fagdag med et diagnosespesifikt tema. I år ønsket vi å nå bredere ut til mange fysioterapeuter. Målet er jo å engasjere flest mulig og i store deler av tjenesten med dette temaet. Det opplever jeg at vi har lykkes med. – Hva var målet med denne dagen? – Målet var å løfte problematikken og diskusjonene. Få fysioterapeuter til å tenke, til å reflektere. Skape engasjementet som skal til «der ute». Dette er jo ikke noe vi skal sysle med bare på forbunds- eller politisk nivå. Dette er et tema som berører alle, og som alle bør engasjere seg i. – Hvilke svar fikk de fremmøtte? – Jeg tror ikke det kom noen fasitsvar, som heller ikke var formålet. Men jeg håper det ble skapt et engasjement og en interesse som får mange fysioterapeuter til å delta i de prosessene og debattene som nå venter oss. Dagen bestod blant annet av innlegg fra Elin Høyvik Kindingstad fra Helsedirektoratet, Ingvild Lilleheie i Helse Sør-Øst, Charlotte Schanke ved Oslo universitetssykehus, Hilde Katralen fra Helseetaten i Oslo kommune og avtalefysioterapeut i bydel Frogner i Oslo, Ellen Johansen. n «Et helsevesen i endring» skapte stor interesse Fornøyde arrangører Styret i NFFs region Osloområdet utenfor et fullsatt auditorium ved Ullevål sykehus: F.v: Camilla Sahlin Pettersen, Line Hagen, Jens Fredrik Aas (regionleder), Ragnhild Bech og Emilie Hellwege.
16 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 – Mange kommuner sliter med å få kvalifiserte søkere til driftsavtaler innen psykomotorisk fysioterapi, hevder Kjerstin Fet Vindenes. Hun leder faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Vi har over tid sett en tendens til at kommuner ønsker seg psykomotoriske fysioterapeuter, noe vår faggruppe naturligvis syns er svært gledelig, sier Fet Vindenes til Fysioterapeuten. Men gleden blir kortvarig dersom søkerne uteblir. Ikke alle kommunene får inn kvalifiserte søkere til avtalene, ifølge Fet Vindenes. – Hva skjer da? – Det blir ofte til at kommunene, etter flere forsøk, gjør om driftsavtalen til en allmenn fysioterapi driftsavtale. – Parallelt med dette er søkertallene til master i psykomotorisk fysioterapi svært høye, og det er et trangt nåløye å komme gjennom for å få plass på masterutdanningen. Dette er et paradoks, legger hun til. – Hva tror du er årsakene til at kommuner ønsker seg psykomotoriske fysioterapeuter? – Flere kommuner som ikke har hatt psykomotoriske tilbud ønsker seg det. Og de som allerede har psykomotoriske fysioterapeuter ønsker seg flere. Dette er i alle fall mitt inntrykk, sier hun. – Dette tror jeg kommer av at psykisk helse står høyt på agendaen i samfunnet, samtidig som behandlingsforløpene i spesialisthelsetjenetsen blir kortere. Dermed kan kommunene bli nødt til å ta over mange forløp på en annen måte enn tidligere. – Hva er din rolle her – som faggruppeleder i NFF? – Som faggruppeleder må jeg være på ballen. Jeg mener vi er nødt til å koble kroppen på den psykiske helsa. Det er nettopp dette psykomotoriske fysioterapeuter gjør. Ifølge Fet Vindenes har både Porsgrunn, Sandefjord og Skien kommune søkt etter psykomotoriske fysioterapeuter til driftsavtaler. Kommunene har ifølge faggruppelederen i NFF mottatt få eller ingen kvalifiserte søkere. – I en tid der mange fysioterapeuter ikke får fast arbeid – hvorfor tror du dette skjer? – Det er vanskelig å svare på, men man kan lure på om arbeidspresset på en psykomotorisk fysioterapeut er høyt, med gradvis svært psykisk syke pasienter. Så neste spørsmål blir om psykomotoriske fysioterapeuter velger å jobbe med annen type fysioterapi? – Samtidig utdannes det for få psykomotoriske fysioterapeuter, mener hun. – Vanskelig å få inn nødvendig kompetanse Lars Øie er studieleder for masterprogrammene i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet, som inkluderer master i fysioterapi, studieretning psykomotorisk fysioterapi. Han forteller til Fysioterapeuten at de har opptak hvert tredje år, da det tas inn 20 studenter. – Er søkertallene til denne studieretningen høye? – Ja, det vil jeg si. Sist vi hadde opptak var i 2022. Da fikk vi inn 101 søkere totalt, hvorav 88 var kvalifisert. – Hvorfor kan dere ikke ta inn flere studenter, eller ha opptak oftere? – For oss handler dette primært om tilgangen til kvalifiserte ansatte sett i forhold til de kravene NOKUT stiller til utdanninger på masternivå, der majoriteten av de vitenskapelig ansatte må ha doktorgrad. – Hvordan? Antallet fysioterapeuter i Norge med både spesialistkompetanse på psykomotorisk fysioterapi og høy nok vitenskapelig kompetanse, er relativt lavt. Og siden psykomotorisk fysioterapi er en norsk fysioterapispesialitet kan vi ikke uten videre hente inn arbeidskraft fra utlandet heller. Samtidig har vi to andre studiesteder i Norge som tilbyr denne masterutdanningen – OsloMet og Høgskulen på Vestlandet. – Samarbeider dere med disse studiestedene? – Ja, det gjør vi. Samtidig kunne vi sikkert samarbeidet mer, svarer Øie. – Gjennomføringsgraden på studiet er høy. Det er viktig å legge til. De fleste som starter studiet gjennomfører, sier han. – Vårt inntrykk er også at de aller fleste Kommuner vil ha psykomotoriske fysioterapeuter – få kvalifiserte søkere Få kvalifiserte søkere Kjerstin Fet Vindenes kaster lys over at det er få søkere til flere driftstilskudd der kommuner vil ha psykomotoriske fysioterapeuter. Foto: Tone Elise Eng Galåen.
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 17 Fredag 12. april mottok Jannike Rieber Kongens fortjenstmedalje for sitt mangeårige engasjement for barn med funksjonsnedsettelser, deres foreldre og omsorgspersoner. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no 12. april mottok Jannike Rieber Kongens fortjenstmedalje for sin innsats for sitt fag, sine kollegaer og samarbeidspartnere – først og fremst for barn med funksjonsnedsettelse og deres foreldre og omsorgspersoner. Bygde opp Barnas Fysioterapisenter De fremmøtte ble tatt med på en reise gjennom hennes årelange engasjement. Hun initierte etableringen av Ung Symfoni (Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester), bidro som mentor og veileder og skrev fagbøker. Hun bygde opp Barnas Fysioterapisenter og treningssenteret Turbo. Rieber var daglig leder ved Barnas Fysioterapisenter frem til 2021, og sitter nå som styremedlem i stiftelsen. Rieber blir omtalt som en ildsjel, som jobber for å fremme kunnskapsbasert behandling for en av samfunnets svakeste grupper. – Imponerende og rørende Marit Warncke er ordfører i Bergen. På vegne av HM Kong Harald delte hun ut Kongens fortjenstmedalje til Jannike Rieber. – Med sitt pågangsmot og faglig tyngde har hun etablert og bygget opp Barnas Fysioterapisenter her i Bergen. Senteret har blitt et nasjonalt tilbud til barn med ulik grad av funksjonsnedsettelse, sa Warncke. På Facebook skrev Warncke: – Det var svært imponerende og rørende å få et innblikk i hva hennes utrettelig arbeid har betydd for så mange kolleger og for fagfeltet. Men først og fremst for de mange barn, unge og deres familier som ofte står i en svært krevende situasjon. Hos Jannike og hennes dyktige kollegaer har de funnet håp, pågangsmot, fremgang og ny mestring. n Kongens fortjenstmedalje til fysioterapeut Jannike Rieber søker seg til studiet nettopp fordi de ønsker den kliniske kompetansen studiet gir. Så vi har inntrykk av at mange fortsetter i kliniske stillinger også etter utdanningen. Men vi har ikke gjort konkrete undersøkelser av om de som tar utdanningen begynner å jobbe som psykomotoriske fysioterapeuter i kommune- eller spesialisthelsetjenesten, eller noe helt annet, når de er uteksaminert. Neste mulighet for opptak til denne masteren ved UiT blir for øvrig i 2025. – Færre søkere til hjemler innen blant annet psykomotorisk fysioterapi Astrid Flothyl Semb er enhetsleder i Skien kommune, en av kommunene som nylig har søkt etter en psykomotorisk fysioterapeut til ledig driftstilskudd (100%). Hun kan bekrefte at det tidvis er vanskelig å få inn kvalifiserte søkere til driftstilskudd som krever spesialistkompetanse innen fysioterapi – som psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. – Tilgangen til generalister, eller allmenne fysioterapeuter, er naturlig nok bedre. Sammenlignet med denne kategorien får vi inn relativt få søkere, sier hun til Fysioterapeuten. – Har dere opplevd å ikke få fylt en driftshjemmel der dere krever spesialistkompetanse, eksempelvis innen psykomotorisk fysioterapi? – Nei, tross få søkere har vi så langt ikke opplevd det, sier hun. n Dette er Kongens fortjenstmedalje Kongens Fortjenstmedalje ble stiftet av Kong Haakon VII 1. februar 1908. Den deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid. Utmerkelse Ordfører i Bergen, Marit Warncke, overrakte Kongens fortjenstmedalje til Jannike Rieber. Foto: Christine Lensberg.
18 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 Eline Thornquist har skrevet om fysioterapi hele sitt yrkesaktive liv – og enda litt lenger. Hun ser sin egen bibliografi som en dokumentasjon av historien, og mener at produksjon av tekst er avgjørende for å bevege faget fremover. Eline Thornquist ble nylig hedret ved Høgskulen på Vestlandet. TEKST Lone Lossius fysioterapeuten@fysio.no Det har gått noen år siden Thornquist ble pensjonist. For tiden er hun aktuell med en oppdatert bibliografi som ble presentert under et åpent Thornquistseminar ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). – Bibliografien fikk jeg i gave da jeg gikk av med pensjon i 2018, forteller professoren i fysioterapi. – Initiativet til å arrangere et seminar nå i forbindelse med at den skal legges ut på nett gleder meg. Ideen var at forfatteren selv skulle komme med noen tanker om egne tekster. – Men jeg var midt i arbeidet med en bok akkurat da bibliografien var klar, så tiden gikk før jeg kom i gang, forteller Thornquist. Tekster fra historien Først det siste året har hun funnet tid til å tenke tilbake på sin 50-årige faglige virksomhet. Thornquist har hele tiden vært opptatt av sammenhenger mellom fag og samfunn. – Med bibliografien i hånden ble det ekstra tydelig for meg hvordan det jeg har gjort er preget av fagets status til enhver tid og av samfunnsmessige endringer, forklarer hun, og viser spesielt til utviklingen i helse- og utdanningsvesenet. – Det som er mest interessant er vel hvordan tekstene gjenspeiler faget på den tiden de ble skrevet i. Thornquist har fulgt fysioterapien gjennom store endringer. Hun begynte å skrive i en tid hvor pensumlitteraturen i fysioterapi var svært begrenset. Ifølge henne besto litteraturen på grunnutdanningen – dagens bachelorutdanning – hovedsakelig av bøker skrevet av leger og forfattere med idrettsbakgrunn, mens den sparsomme litteraturen som fantes i fysioterapi stort sett besto av «stensiler» som var skrevet av lærere som til enhver tid var ansatt. – Fortsatt var det leger som snakket på våre vegne, som presenterte fysioterapi i forskjellige sammenhenger, og det var en versjon som formidlet et syn på vårt fag og vår rolle som yrkesgruppen selv var lite fornøyd med, forteller hun. En brytningstid Oslo Ortopediske Institutt, en skole eid og drevet av leger, sto for utdanningen av fysioterapeuter, eller sykegymnaster – som var datidens offisielle tittel frem til 1968. Thornquist hørte til første kull med studenter som ble utdannet fra Statens Fysioterapiskole i Oslo. Hun beskriver 70-tallet som en brytningstid som formet, og skapte bevegelse og engasjement i fagfeltet. Det hun opplevde som et misforhold mellom fysioterapeuters kompetanse og selvstendighet i egen fagutøvelse på den ene siden, og legestandens kontroll og formelle makt over yrkesgruppens utdanning og virksomhet på den andre siden, rørte ved noe i den unge fysioterapeuten. Thornquists ti første tekster ble debattinnlegg. – De handlet primært om utdanningsspørsmål, for på 1970-tallet kom myndighetene med planer for en omfattende omorganisering av helsepersonellutdanningen som vakte massiv motstand, forteller hun. – Planene oppfattet vi som en katastrofe for fysioterapi som en selvstendig profesjon med eget vurderingsansvar. Kjente på et ansvar Fysioterapifaget hadde behov for et eget litterært grunnlag, og Thornquists engasjement hadde fått henne til å begynne å skrive. Tidsånden ga henne medvind i skribentseglene fra første stund. Samtidig behersket hun kunsten å skrive. – Jeg har alltid likt å skrive, og jeg har fått gode tilbakemeldinger på tekstene mine. Da Statens Fysioterapiskole fikk sin første fysioterapeut-rektor i 1974, satt Thornquist i redaksjonskomiteen i tidsskriftet Fysioterapeuten. Hun skrev sin første lederartikkel. Den fikk tittelen «Bærere av eget fag». – Som skribent kom jeg inn i en åpen verden som inviterte til deltakelse, forteller hun. – Og jeg følte det nesten som et ansvar å tre inn i den. Dokumentasjon, selvfølelse og identitet Thornquist fortsatte å skrive for å drive utviklingen av fysioterapien fremover. Hun hadde satt seg inn i profesjonsteori og forstått betydningen av fagets selvstendighet. Også fysioterapi trengte sin egen litteratur. – Vi kunne ikke lenger lene oss på andres begrunnelser eller vurderinger som dokumentasjon for eget fag. Fysioterapeuter måtte bli i stand til å tre ut av rollen som legens assistent eller «hjelper». Et felles og gjenkjennelig fag var nødvendig for å kunne stå på egne ben. De skrevne tekstene skulle bidra med selvfølelse og identitet i faget. – Jeg skjønte på et tidlig tidspunkt at det ligger en bestemt tenkemåte til grunn for at vi fysioterapeuter handler som vi gjør, forteller Thornquist. Hennes første faglige artikkel kom i 1975. – Fagartiklene mine skulle først og fremst synliggjøre fysioterapi for andre. Artiklene ble skrevet på norsk, uten tanBle hedret med eget seminar: - Skriving hjelper oss til å tenke Beskrivelser av hva vi faktisk gjør har en tendens til å bli borte i opptattheten av å dokumentere effekt.
FYSIOTERAPEUTEN 3/24 19 ke for internasjonal anerkjennelse. – Det var viktigere at noe ble skrevet. – Med årene er det blitt selvfølgelig å skrive både på norsk og engelsk. Det er uttrykk for en økende internasjonal orientering i samfunnet generelt, og for den akademiseringen som har foregått i alle helsefag fra 1980-tallet. Verdien i beskrivelser I sin første bok «Lungefysioterapi» (1983) var Thornquist opptatt av å få frem hva hun hadde lært om utøvelsen av faget, og beskrive hvordan fysioterapeuter behandler pasienter med lungeproblematikk. Hun benyttet seg av fageksempler – og fagprinsipper. – Jeg tror beskrivelsene av konkrete fremgangsmåter kombinert med at jeg la vekt på å tydeliggjøre grunnleggende prinsipper for fagutøvelsen, var avgjørende for at boken ble så vel tatt imot, både i Norge og i Danmark. Lungefysioterapi var, ifølge Thornquist selv, skrevet med en intensjon om å gi gode beskrivelser av fagutøvelse og samtidig få frem faglige vurderinger og fagets vurderingsgrunnlag. Rammene for å skrive om fysioterapi ser annerledes ut i dag enn da hennes første bok ble skrevet, mener hun. – Stakkars dem som skal skrive om fysioterapi nå. De møter andre og langt høyere forventninger, fra ulike hold. Der Thornquist i sin skriving kunne holde det hun beskriver som «et fullt fokus på gode, rike beskrivelser dekkende for fysioterapeutisk praksis, men med en forankring i relevant teori», mener hun dagens samfunn stiller høye krav til forskningshenvisninger gjennom teksten. Krav hun tror har en slagside. – Det kan virke helt lammende på skriveprosessen. En felles utfordring Kravet om å henvise til forskning i all tekst, hevder Thornquist lett kan føre til overforenklinger og misforståelser. – Det er tidkrevende å tilegne seg grunnlagsspørsmål og å kunne lese forskningslitteratur på en kritisk og undersøkende måte. Hun mener at tekster som stiller tunge vitenskapsteoretiske spørsmål til faget, risikerer å bli preget av «name-dropping, honnørord og overforenklinger». – Det er selvsagt høyst nødvendig å forenkle, men det krever en viss innsikt å gjøre det på en måte som ivaretar essensen i ulike tradisjoner og tenkemåter. Stoff som ikke er fordøyd og forstått blir gjerne stående for seg og innlemmes ikke i teksten, som dermed blir preget av mangel på resonnement og sammenheng. Thornquist understreker at praksis og klinikk er sentralt i fysioterapi som fag, og ser med bekymring på det hun kaller «akademiseringstendenser» som bidrar til å underkjenne denne formen for kompetanse. – Poenget med å ha et solid vitenskapelig teorigrunnlag for faget er å kunne gi begrunnelser og å kaste kritisk lys på fagutøvelsen. Vi må tillate oss den tiden det tar å få dette til, og det er vår alles felles utfordring. Hun holder fast ved at beskrivelser som Dokumenterer historien Eline Thornquists bibliografi teller flere hundre tekster. Foto: Silje Katrine Robinson/Arkiv. Fxxx. Side 14
20 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 Unni Vågstøl er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er imponert over Eline Thornquists forfatterskap. TEKST Lone Lossius fysioterapeuten@fysio.no I tillegg til variasjonen i tekstene, peker Vågstøl på dybden og innholdet i hver enkelt tekst. – Bibliografien inneholder korte aviskommentarer, vitenskapelige publikasjoner, tykke lærebøker og kapitler i større tverrfaglige verker. Tekstene spenner over et stort faglig område. Thornquist fortsatte å bygge på publikasjonslisten, og det ble bestemt å oppdatere bibliografien hennes. Dermed startet planleggingen av et eget «Thornquistseminar». Bibliografien vitner om en faglig interesse og tematikk med stor spredning som brer seg langt ut over spesifikke fagområder. Vågstøl mener derfor at tekstene har en bred relevans. – Forfatteren har tatt sin spesialisering ut i et større landskap. Hun tar for seg viktigheten av kommunikasjon i forståelsen av pasientene våre. Flere tekster handler om vitenskapsteori og metode. Også historie har en plass som tematisk område i bibliografien. Vågstøl peker også på evnen til å trekke linjer fra fysioterapi over til andre fagfelt. – Fysioterapien har stått i sentrum for det hun har produsert, alltid. Samtidig beveger hun seg inn i andre fagfelt, som sosiologi, bevegelsesvitenskap, nevrofysiologi og anatomi. Hun er virkelig bred i sin kunnskapsformidling, og har lykkes med å bruke store deler av andre fagfelt for å dokumentere fysioterapiens plass som helseprofesjon. Bredden gjør at andre også har fått øynene opp for den innsikten hun formidler, mener Vågstøl. – Jeg vet at mange andre fagprofesjoner har brukt hennes skrifter, selv om mange kanskje også har holdt litt tilbake på grunn av den tydelige fysioterapi-spesifikke røde tråden, spesielt gjennom bruken av fysioterapeutiske eksempler. At Eline Thornquist gjennom sitt forfatterskap har tatt en så tydelig posisjon for å løfte fysioterapifaget, mener Vågstøl er et viktig trekk. – Jeg tror det bidrar til å legitimere faget i vår tid. Hun klarer å vise oss at fysioterapien står støtt, og at vi kan bruke andre enn våre «egne» kilder til å dokumentere effekt og nytte. At hun har brukt andre mer etablerte fagfelt inn i fysioterapien for å styrke fagfeltet, har vært viktig i denne sammenhengen. Og hun er ikke i tvil om at Thornquist sitt mangeårige engasjement for faget har inspirert andre fysioterapeuter. – Det kan virke overveldende når man ser på hvor mye hun har forstått av faget. Og kanskje kan det pasifisere enkelte av oss, fordi vi vet at ikke alle kan bli like «store» innen feltet som det hun har blitt. Samtidig tror jeg hun inspirerer mange studenter til å søke etter solid kunnskap, og ikke ta den letteste veien til svarene, men heller å være nysgjerrig på faget, og fagets muligheter. n – Noe av det som er spesielt interessant er variasjonen i tekstene dokumentasjon av faget har sin egen verdi, og bidrar til å gjøre språket og faget rikere. – Beskrivelser av hva vi faktisk gjør har en tendens til å bli borte i opptattheten av å dokumentere effekt. Det finnes for eksempel slående lite dokumentasjon av konkret praksis i form av observasjonsstudier og feltarbeid i forskningslitteraturen. Vi trenger flere fyldige beskrivelser av fysioterapi, som grunnlag for refleksjon og teoretisering i faget. Et verktøy for å lære Thornquists bibliografi teller flere hundre tekster. Pennen – og tastaturet er viktige verktøy i hennes kasse. Hun mener fysioterapeuter kan vokse som fagpersoner når de våger å skrive og begi seg ut på å gi uttrykk for sine faglige begrunnelser og betraktninger. – Jeg har klokkertro på at skriving hjelper oss til å tenke. Hun peker på språkvitenskapen og teorier om eksternalisering. – Med en gang du hører deg selv si noe, eller ser dine egne ord på skrift, får det en slags virkelighetsstatus. Hun tror at det å skrive i seg selv kan fremme læring. – Skriving hjelper oss til å forstå! Også hvordan vi skriver er ifølge Thornquist av stor betydning. Hun er opptatt av at lærerne og veiledere må tørre å finne frem den røde pennen – når det trengs. Å neglisjere språk er å ikke ha respekt for eget fag, hevder hun. – Poenget er å stimulere språklig variasjon og presisjon og ikke ukritisk ta i bruk alle nyordene som vokser frem. n Førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet Unni Vågstøl hedret Eline Thornquist og hennes arbeider gjennom mange år. Foto: Privat.
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy