16 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 – Mange kommuner sliter med å få kvalifiserte søkere til driftsavtaler innen psykomotorisk fysioterapi, hevder Kjerstin Fet Vindenes. Hun leder faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no – Vi har over tid sett en tendens til at kommuner ønsker seg psykomotoriske fysioterapeuter, noe vår faggruppe naturligvis syns er svært gledelig, sier Fet Vindenes til Fysioterapeuten. Men gleden blir kortvarig dersom søkerne uteblir. Ikke alle kommunene får inn kvalifiserte søkere til avtalene, ifølge Fet Vindenes. – Hva skjer da? – Det blir ofte til at kommunene, etter flere forsøk, gjør om driftsavtalen til en allmenn fysioterapi driftsavtale. – Parallelt med dette er søkertallene til master i psykomotorisk fysioterapi svært høye, og det er et trangt nåløye å komme gjennom for å få plass på masterutdanningen. Dette er et paradoks, legger hun til. – Hva tror du er årsakene til at kommuner ønsker seg psykomotoriske fysioterapeuter? – Flere kommuner som ikke har hatt psykomotoriske tilbud ønsker seg det. Og de som allerede har psykomotoriske fysioterapeuter ønsker seg flere. Dette er i alle fall mitt inntrykk, sier hun. – Dette tror jeg kommer av at psykisk helse står høyt på agendaen i samfunnet, samtidig som behandlingsforløpene i spesialisthelsetjenetsen blir kortere. Dermed kan kommunene bli nødt til å ta over mange forløp på en annen måte enn tidligere. – Hva er din rolle her – som faggruppeleder i NFF? – Som faggruppeleder må jeg være på ballen. Jeg mener vi er nødt til å koble kroppen på den psykiske helsa. Det er nettopp dette psykomotoriske fysioterapeuter gjør. Ifølge Fet Vindenes har både Porsgrunn, Sandefjord og Skien kommune søkt etter psykomotoriske fysioterapeuter til driftsavtaler. Kommunene har ifølge faggruppelederen i NFF mottatt få eller ingen kvalifiserte søkere. – I en tid der mange fysioterapeuter ikke får fast arbeid – hvorfor tror du dette skjer? – Det er vanskelig å svare på, men man kan lure på om arbeidspresset på en psykomotorisk fysioterapeut er høyt, med gradvis svært psykisk syke pasienter. Så neste spørsmål blir om psykomotoriske fysioterapeuter velger å jobbe med annen type fysioterapi? – Samtidig utdannes det for få psykomotoriske fysioterapeuter, mener hun. – Vanskelig å få inn nødvendig kompetanse Lars Øie er studieleder for masterprogrammene i helsefag ved UiT Norges arktiske universitet, som inkluderer master i fysioterapi, studieretning psykomotorisk fysioterapi. Han forteller til Fysioterapeuten at de har opptak hvert tredje år, da det tas inn 20 studenter. – Er søkertallene til denne studieretningen høye? – Ja, det vil jeg si. Sist vi hadde opptak var i 2022. Da fikk vi inn 101 søkere totalt, hvorav 88 var kvalifisert. – Hvorfor kan dere ikke ta inn flere studenter, eller ha opptak oftere? – For oss handler dette primært om tilgangen til kvalifiserte ansatte sett i forhold til de kravene NOKUT stiller til utdanninger på masternivå, der majoriteten av de vitenskapelig ansatte må ha doktorgrad. – Hvordan? Antallet fysioterapeuter i Norge med både spesialistkompetanse på psykomotorisk fysioterapi og høy nok vitenskapelig kompetanse, er relativt lavt. Og siden psykomotorisk fysioterapi er en norsk fysioterapispesialitet kan vi ikke uten videre hente inn arbeidskraft fra utlandet heller. Samtidig har vi to andre studiesteder i Norge som tilbyr denne masterutdanningen – OsloMet og Høgskulen på Vestlandet. – Samarbeider dere med disse studiestedene? – Ja, det gjør vi. Samtidig kunne vi sikkert samarbeidet mer, svarer Øie. – Gjennomføringsgraden på studiet er høy. Det er viktig å legge til. De fleste som starter studiet gjennomfører, sier han. – Vårt inntrykk er også at de aller fleste Kommuner vil ha psykomotoriske fysioterapeuter – få kvalifiserte søkere Få kvalifiserte søkere Kjerstin Fet Vindenes kaster lys over at det er få søkere til flere driftstilskudd der kommuner vil ha psykomotoriske fysioterapeuter. Foto: Tone Elise Eng Galåen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy