Fysioterapeuten 3-2024

FYSIOTERAPEUTEN 3/24 23 Er det på tide å vurdere om fysioterapeuter bør ha en mer aktiv rolle inn mot kvinnehelse og oppfølgingen av den post-gravide kvinnen på helsestasjonen? TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Temaet er oppe til diskusjon i den vitenskapelige artikkelen «Fysioterapeutens rolle på helsestasjonen: En kvalitativ studie om mødres opplevelser», skrevet av fysioterapeutene Eline Kvåle Sakshaug og Thea Cecilie Norum. Målet med studien var å belyse mødres opplevelse av fysioterapeutens rolle opp mot kvinner og barn på helsestasjonen. – De mødrene vi snakket med, hadde god kunnskap om hvordan fysioterapeuten kunne bidra overfor barna deres. Når det gjaldt sine egne plager etter svangerskap og fødsel, var de usikre på hvor de kunne få hjelp. Samtlige ønsket seg et fysioterapitilbud innen kvinnehelse på helsestasjonen, forteller førsteforfatter Eline Kvåle Sakshaug. Stopp i videre oppfølging Sakshaug jobber som fysioterapeut ved Sykehuset Levanger, i tillegg til en kveld i uka på fysikalskmedisinsk poliklinikk ved Innherred Idrettsmedisin. Andreforfatter, Thea Cecilie Norum, er ansatt som fysioterapeut ved St. Olavs hospital i Trondheim. Tredjeforfatter er Nina Skjæret-Maroni, førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenska, NTNU, Trondheim. Studien er basert på intervjuer med fem mødre med barn i alderen 0-8 måneder tilknyttet samme helsestasjon. Kvinnene følte at de hadde fått god støtte og veiledning gjennom svangerskapet, men at oppfølgingen av dem selv forsvant så snart barnet var født. – De var usikre på om fysioterapitjenesten ved helsestasjonen også gjaldt dem selv. De nybakte mødrene hadde klare forestillinger om hva en fysioterapeut kunne og burde være i stand til å hjelpe dem med, sier Sakshaug. Nedprioriterer seg selv Mødrene i studien så på helsestasjonen som en naturlig arena for kvinnehelse, også med tanke på den post-gravide kvinnen. Det var på helsestasjonen de gjennom mange måneder i løpet av graviditeten hadde fått tett oppfølging. Med tanke på tidsklemma som småbarnsforeldre ofte befinner seg i, var det også et poeng for dem at tjenestene var samlet på ett sted. – Nybakte mødre har som regel et så stort omsorgsbehov for barnet de har satt til verden, at de prioriterer ned sin egen helse. Mange har i tillegg også barn fra før som skal følges opp. Som fysioterapeut møter jeg mødre som føler at de ikke greier å ivareta barna sine slik de burde, både under svangerskapet og i etterkant, både på grunn av smerter og de psykiske påkjenningene det gir. Studien vår, i likhet med flere andre studier, viser også at disse kvinnene ønsker oppfølging knyttet til råd og veiledning rundt fysisk aktivitet etter fødselen, sier Sakshaug. Må kunne kvinnehelse Forskning viser at tusenvis av kvinner sliter med fysiske- og psykiske plager etter fødselen. Samtidig er det godt dokumentert at fysisk aktivitet under og etter svangerskapet har gode helsegevinster for både mor og barn. Til tross for dette har ikke fysioterapeuten, med sin spesialkompetanse på kropp, bevegelse og funksjon, en fastsatt rolle inn i svangerskapsomsorgen i Norge. - Dere skriver at det ser ut til å være nødvendig å videre definere fysioterapeutens rolle i den tverrfaglige sammensetningen på helsestasjonen. På hvilken måte? – Vi må jobbe mot å få spesifisert i retningslinjene fra Helsedirektoratet at en del av fysioterapeutens rolle også skal omhandle kvinnehelse. Det burde være et krav til kommunen at det skal finnes et fysioterapitilbud til mor på helsestasjonen også etter fødselen, tatt i betraktning all helseproblematikken som for mange følger etter et svangerskap, sier Sakshaug. Kan spare store beløp Til tross for ønsket og behovet kvinner har for barselstrening og tettere oppfølging fra fysioterapeut etter fødsel, fjernes fysioterapeuter fra helsestasjoner og andre kommunale tilbud for denne brukergruppen. Det er per i dag tilfeldig om det finnes kompetanse innen kvinnehelse ved helsestasjonene, helt avhengig av interessen til fysioterapeuten som jobber der. – Vi at de aller fleste vil komme seg raskere tilbake i jobb og bli helt bra med riktig hjelp og veiledning under og etter svangerskapet. Hvor mye ville samfunnet spart i kroner og øre ved å tenke forebygging, og sette inn hjelpen til rett tid for denne pasientgruppen, spør Sakshaug. n Ønsker seg barseltrening på helsestasjonen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy