28 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 VITENSKAPELIG ARTIKKEL «Det handler jo om hvordan en spør»: kvalitativ metasyntese om fysioterapeuters tverrsektorielle samhandling Sammendrag Bakgrunn: Helsetjenestens organisering med en inndeling i spesialist- og kommunehelsetjeneste krever i stor grad samhandling på tvers av sektorene. Fysioterapeuters praktiske tilnærming til faget kan skape utfordringer for samhandling på tvers av organisatoriske grenser med ulike kontekstuelle og kulturelle rammer. Hensikten med denne studien er å undersøke fysioterapeuters intraprofesjonelle samhandling på tvers av sektorene. Metode: Vi gjennomførte kvalitativ metasyntese basert på søk i Oria, Google scholar, NORA og PubMed. Gjennom en systematisk utsiling av kvalitative primærstudier ble 6 studier identifisert som relevant til å kunne besvare problemstillingen. Vi benyttet metaetnografisk analyse for å syntetisere data. Resultat: Studiene viste at fysioterapeuter i stor grad uttrykte behov for relasjonell samhandling som muliggjorde øving på praktiske ferdigheter og diskusjoner av kliniske utfordringer. Mye av samhandlingen som omtales i litteraturen er av veiledende art hvor fysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten forventes å støtte fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Denne asymmetriske relasjonen ble ansett som potensielt utfordrende for samhandling. Funnene viser riktignok at kommunikasjons- og relasjonsferdigheter kunne bidra til å kompensere for den asymmetriske relasjonen. Konklusjon: Som et supplement til offentlige føringer som primært peker på organisatoriske løsningsforslag for å imøtekomme samhandlingsutfordringer, viser denne studien at fysioterapeuters relasjonelle kompetanse er av stor betydning for samhandling. Den asymmetriske relasjonen som oppleves i tverrsektoriell samhandling mellom fysioterapeuter kan justeres for gjennom strukturelle rammer i kombinasjon med relasjonelle ferdigheter. Et bevisst forhold til ulike roller og kontekster på tvers av sektorene bør vies økt oppmerksomhet. Nøkkelord: Samhandling, relasjonskompetanse, kommunikasjon, tverrsektoriell samhandling, metasyntese. Marit Frogum, MSc., folkehelsekoordinator, Skjervøy kommune. maritfrogum@gmail.com. Erlend Vik, PhD., førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde. Lina Forslund, MSc. og PhD.-stipendiat ved UiT - Norges arktiske universitet. Marianne Eliassen, PhD., førsteamanuensis ved UiT - Norges arktiske universitet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert den 16. november 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Fysioterapeuters samhandling har vært studert i en rekke sammenhenger de siste tiårene som en følge av økt satsning på tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling (1, 2). Samhandling har vært ansett som en foretrukket strategi for å fremme integrerte tjenester og smidige pasientforløp, samt effektiv drift av tjenesten (3, 4). Særlig har tverrprofesjonell samhandling vært gjenstand for undersøkelser med hensikt om å kartlegge ulike profesjoners forståelsesrammer og kunnskapsgrunnlag (5, 6). Fysioterapeuters intraprofesjonelle samhandling på tvers av organisatoriske rammer har fått mindre oppmerksomhet, til tross for at nasjonale brukerundersøkelser peker på at samhandling og overføring på tvers av tjenestenivå fremstår som en sentral utfordring (7). I den norske helsetjenestemodellen har man valgt å fordele spesialiserte og akutt-medisinske oppgaver og mer generelle omsorgsbehov mellom henholdsvis spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (8). Dette ansvarsforholdet er likevel ikke statisk, og har de siste tiårene vært preget av en stadig forskyvning av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten som følge av blant annet innføringen av Samhandlingsreformen (4). Forskyvningen har i flere tilfeller ført til at kommunene har fått ansvar for pasientgrupper med stadig mer komplekse tilstander som de ikke er rigget for å håndtere (9,
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy