FYSIOTERAPEUTEN 3/24 29 © Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • Denne artikkelen bidrar med en nyansert forståelse for hva som må til for å forbedre fysioterapeuters samhandling på tvers av tjenestenivåer. • Ut fra en relasjonell forståelsesmodell synliggjøres potensialet i at fysioterapeuter, både på et individuelt nivå og på profesjonsnivå, kan bidra med å styrke samhandlingspraksiser på tvers av tjenestenivåer. • Økt samhandling på tvers av spesialist- og kommunehelsetjenesten er avgjørende for å kunne imøtekomme pasienter med komplekse, langvarige helseutfordringers behov for sammenhengende og sømløs oppfølging. 10). Et hovedpunkt i Nasjonal helse- og sykehusplan (11) er at pasienter skal oppleve sammenhengende tjenester på tvers av sektorer. Dette har vist seg å være utfordrende, og nasjonale brukerundersøkelser viser at samhandling, manglende informasjon og utilstrekkelig håndtering av overføring mellom tjenester fremstår som sentrale utfordringer i helse- og omsorgstjenestene (12). Flere peker på at løsningen er en tettere samhandling på tvers av tjenestenivåene, og begreper som ‘helhetlige pasientforløp’ (10) og ‘integrerte tjenester’ (13) dukker opp i både politiske og faglige sammenhenger som løsningsforslag med intensjon om å styrke og systematisere samhandlingen på tvers av sektorene. I den nye sykehusplanen (11) fremmes det at det må etableres bedre planlegging og vedtaksprosesser, samt at samhandlingen må økes. Paradoksalt nok tyder det vi skisserer ovenfor på at løsningen på samhandlingsproblemet er mer samhandling. Breimo and Anvik (14) påpeker at noe av forklaringen på dette er at forskningen på feltet ofte er organisatorisk rettet, og dermed dårlig egnet til å undersøke hvordan samhandling faktisk gjøres i ulike kontekster, uten å avdekke hva problemene konkret består i og hvorfor de opprettholdes. Samhandlingsbegrepet er ikke ensartet, og det finnes en rekke ulike definisjoner (14-17). I samhandlingsreformen defineres samhandling som; «et uttrykk for helse- og omsorgstjenestens evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte» (4). Definisjonen vektlegger primært en forståelse som innebærer koordinering, strukturering og fordeling av ulike oppga-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy