VITENSKAPELIG ARTIKKEL 38 FYSIOTERAPEUTEN 3/24 nærming retter fokus mot mestringsressurser og faktorer som bidrar til å opprettholde eller skape en høyere grad av helse. Antonovsky (11) beskriver tre sentrale faktorer for å fremme god helse; begripelighet, håndterbarhet og mening. Disse faktorene utgjør grunnlaget for begrepet «opplevelse av sammenheng». Design, materiale og metode Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og hermeneutisk forskningstilnærming. Fenomenologi er en filosofisk tilnærming hvor oppmerksomheten rettes mot verden slik den erfares for subjektet (12). Hermeneutikk handler om fortolkning og forståelse, og om hva som er gode fremgangsmåter for å oppnå god forståelse og gyldige fortolkninger (12). Inklusjonskriterier i denne studien var at deltakerne måtte være eller ha vært delvis eller fullt sykemeldt i minst 17 dager og maks 52 uker grunnet muskel- og skjelettplager og/eller psykiske lidelser. For å få nok deltakere ble imidlertid inklusjonskriteriene endret til også å inkludere de som hadde hatt arbeidsavklaringspenger (AAP) i inntil ett år. Personer som hadde hatt AAP i mer enn ett år eller 100 % uføretrygd ble ekskludert. Utvalget bestod av syv deltakere, seks kvinner og en mann, i alderen 39-58 år. Med unntak av en deltaker hadde samtlige arbeid i helse- og omsorgsrelaterte yrker. Gjennomsnittlig lengde på sykemelding, inkludert lengde på AAP, var 11 måneder. Sykemeldingsprosenten varierte fra 50-100 % ved begynnelsen av sykemeldingen. Deltakerne hadde gått til behandling fra to måneder til to og ett halvt år. En hadde avsluttet behandling. Flere av deltakerne hadde sammensatte og langvarige plager. Alle behandlerne var kvinner. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av semistrukturert dybdeintervju. Tema i intervjuguiden var aktuelle plager, forventninger og utfordringer knyttet til arbeidsdeltakelse, psykomotorisk behandling herunder behandlingens betydning for funksjon i hverdag og arbeid. Fem av intervjuene ble gjennomført digitalt via Zoom og to intervjuer ble gjennomført fysisk. Alle intervjuene ble tatt opp på lydfil og varte mellom 45 og 65 minutter. Intervjuene ble transkribert ord for ord umiddelbart etter hvert intervju. Systematisk tekstkondensering, som er en tverrgående analysemetode, ble benyttet (13). Metoden innebærer å identifisere overordnede tema, meningsbærende enheter og kodegrupper og finne resultatkategorier som representerte meningen i den analytiske teksten. Etikk Studien er godkjent av Sikt (Kunnskapssektorens tjenesteleverandør) (referansenummer 875333). Studien ble søkt om godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (REK referansenummer 450977), men ble vurdert som ikke fremleggspliktig. Forskningsetiske retningslinjer ble fulgt. Alle deltakerne signerte informert samtykke hvor retten til å trekke seg, innsyn i personopplysninger og sikkerhetstiltak ved behandling av datamaterialet ble fremhevet. Funn Analysen førte fram til tre resultatkategorier som beskriver behandlingsstart og endringsprosessen deltakerne opplevde som følge av behandlingen. Når kroppen blir et hinder for deltakelse i hverdag og på arbeid Deltakerne beskrev at de hadde flere og relativt sammensatte og langvarige plager før de startet behandlingen. De trakk fram smerter, tankekjør og depresjon, og at plagene gradvis hindret dem i å delta like aktivt både i hverdagsliv og på arbeid. Begrensningene i aktivitetsnivået bidro til frustrasjoner, bekymringer, og for enkelte økt angst og uro. Flere beskrev også hvordan de kroppslige endringene bidro til at de gradvis mistet kontakt med kroppen og at den føltes fremmed. «Jeg mistet liksom litt kontakt med kroppen min. Jeg ble også redd for alt jeg kjente i den.» Deltakerne trivdes i arbeidet sitt. Å være i arbeid ga dem en struktur i hverdagen, et sosialt fellesskap, faglig utvikling, mening og en opplevelse av å bidra til samfunnet. Arbeidet tok imidlertid mer og mer av kreftene, og dette begrenset etter hvert samværet med egne barn og familie. De begrenset også kontakten med venner og deltok i mindre grad på fritidsaktiviteter. Situasjonen satte dem i en skvis som ble utfordrende og krevende. De kom i et dilemma da de innså at sykemelding så ut til å være den eneste løsningen. «Det ble utfordrende å være i jobb. Jeg kjente på en ambivalens fordi jeg hadde så lyst, jeg ville så gjerne.. Det var den der.. jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til.» «Da jeg var sykemeldt var det ingen som trengte meg, savnet meg eller spurte etter meg.» Behandlingsrommet åpner opp for innsikt, kontakt, bevisstgjøring - et utgangspunkt for endring Deltakerne trakk fram betydningen av å ha en god relasjon til fysioterapeuten. De opplevde å bli møtt med anerkjennelse, som videre ga trygghet og tiltro til behandlingen. Relasjonen til fysioterapeuten hjalp dem med å åpne opp om utfordringene sine. De fikk også spørsmål som bidro til refleksjoner. «Jeg følte meg trygg fordi fysioterapeuten favnet hele meg. Det var ikke bare å jobbe med hodet hos psykologen og kroppen hos fastlegen. Det var betydningsfullt for meg at fysioterapeuten favnet begge deler for da kjente jeg at hele meg ble ivaretatt.» Den kroppslige og verbale tilnærmingen bidro til en gradvis og bedre forståelse for hvordan ulike belastninger påvirket både plagene og arbeidsevnen. Noen innså at de hadde presset seg for mye på arbeid, og dersom de også hadde private belastninger ble den totale belastningen for stor. Andre ble klar over arbeidsmiljøets innvirkning. «Jeg fikk mange «aha-opplevelser» i behandlingen. Jeg fant ut hvordan arbeidsmiljøet bidro til økte ryggsmerter og at jeg ble deprimert og angstpreget. Arbeidsmiljøet påvirket hvordan jeg fungerte på jobben». Deltakerne opplevde at de gjennom den kroppslige tilnærmingen kom mer i kontakt med seg selv. De syntes særlig forskjellige sansestimulerende øvelser, bevegelser, massasje og berøring hadde hatt betydning. En gradvis
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy