3.25 Årgang 92 www.fysioterapeuten.no Hospice Sangen Mestring og trygghet i livets siste fase, side 6.
Foto: Legal24 og 123rf.com Advokat Adele Ditlefsen Advokatfullmektig Astrid Rød Vi hjelper deg gjerne. Kontakt: nff@legal24.no Advokat Caroline Angelsen Advokat Christoffer Haugen Advokatforsikring Forsikringen gjør det enkelt å få juridisk hjelp. Mange vegrer seg for å kontakte advokat grunnet usikkerheten rundt kostnadene, det slipper du med NFFs Advokatforsikring. Advokatene hjelper deg over videosamtale, chat eller telefon, eller du kan møte dem fysisk i Oslo. Dette er inkludert: • 20 timer juridisk rådgivning hvert år • Advokatbistand ved tvist mot en egenandel på kr 3000 • Bistand innenfor en lang rekke privatrettslige saksområder Les mer om hva du kan få hjelp til her Inkludert i NFFs grunnforsikring
Vi lever i en brytningstid John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 3/25 3 Fysioterapikongressen er unnagjort. Helseministeren dyttet fysioterapeuter opp og frem i sin åpningstale. Han snakket om oppgavedeling, og varmt om en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Vi er inne i en brytningstid for fysioterapiprofesjonen. Det legges ned store ressurser fra flere hold for å få beslutningstakere til å ta de rette valgene, sett med fysioterapi-øyne. Det handler om henvisningsrett. Om å være et enda bedre, og et mer synlig alternativ som førstekontakt i primærhelsetjenesten. Det handler om å være den som først møter pasienten på enkelte poliklinikker i spesialisthelsetjenesten. Det handler ikke minst om å vise frem hvor mye fysioterapeuter kan bidra med i samfunnet, og hvor mye samfunnet kan spare ved å benytte seg av fysioterapeuter i enda større grad i fremtiden. Så er spørsmålet om fysioterapeuter er faglig rigget til å ta alt dette ansvaret? Er den faglige ballasten i orden? Har fysioterapeuter den erfaringen og selvtilliten som skal til? Holder det med 3 års grunnutdanning, eller bør diskusjonen om en 5-årig mastergrad i fremtidens fysioterapistudium dreies tilbake på plakaten? Hva skal skje med turnustjenesten, som er under press? Og hva med spesialistordningen? Skal den bli offentlig? Hvordan skal den organiseres? Hvilke spesialiseringer skal kvalifisere til hva? Prosessene er i gang på et sentralt politisk nivå ser det ut til. Nå blir det viktig for fysioterapeuter i Norge at Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) setter noen premisser for hvordan fremtidens fysioterapi skal se ut. Her må det løpes i front. For å sikre henvisningsretten, den fornuftige oppgavedelingen og spesialistordningen. Men også utdanningene, mer fysioterapi i skolehelsetjenesten, gode kvinnehelsetilbud og flere fysioterapeuter innen psykisk helsevern er eksempler som krever et offensivt forbund som vinner duellene. NFF har nylig vært i Storbritannia, for å se hvordan primærhelsetjenesten der fungerer, og hvordan fysioterapeuter for eksempel er tenkt inn på Storbritannias svar på fastlegekontorer. Om den britiske modellen bør være en foregangsmodell for hvordan elementer av en fysioterapitjeneste i Norge bør rigges, er vi usikre på. Det er i alle fall tydelig at man er kreativ i Storbritannia. Det må man nok også være i et land der helsevesenet har et litt annet økonomisk utgangspunkt enn i Skandinavia.
4 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 AKTIV LIVSHJELP 6 Til Hospice Sangen i Hamar kommer mennesker med en uhelbredelig diagnose og/eller et krevende sykdomsforløp. Fysioterapeut Susanne Utgård er en del av det tverrfaglige teamet som jobber for at pasientene skal oppleve mestring og trygghet i livets siste fase. AKTUELT 14 Ny podcast: Barn og unges psykiske helse: – Fysioterapeuter må inn i skolen! 16 Imponert over oppgavedelingen mellom fysioterapeuter og ortopeder 16 Fysiofondets prisvinnere 17 – Veien inn er vår unike kunnskap 17 May Arna Risberg mottok Fysioterapeutprisen 18 – Førstekontaktkompetanse er avhengig av videre- utdanning og erfaring F Trening gir mening, selv med en livstruende diagnose. Innhold Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist Tone Elise EngGalåen tlf. 901 81 866 teg@fysio.no 16 6 F Stig Fløisand (t.v.), forbundsleder i NFF, var tydelig fornøyd med åpningstalen, signert helseminister Jan Christian Vestre. 14 F Under fysioterapikongressen møtte Fysioterapeuten blant andre Kjerstin Fet Vindenes til podcast-innspilling.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 5 ABONNEMENT Norge: 1.150 kroner. Utland: 1.200 kroner. Offentlige institusjoner: 1.000 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 924 22 644 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTER OG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett HS Media: Pernille Børslungen Haugen, pbh@hsmedia.no Tlf. +47 402 03 778 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 3.2025/92 Redaksjonen avsluttet: 7. mai 2025 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Foto: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com F Kunnskap gir trygghet, er blant funnene i denne artikkelen som ser på pasientundervisning. SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 F Hvilken kunnskap trenger morgendagens fysioterapeuter? 20 28 FAG 20 Vitenskapelig artikkel: Hvilken kunnskap trenger morgendagens fysioterapeuter? En kvalitativ analyse av programplanen ved en bachelorutdanning i fysioterapi i Norge 27 Ny studie: Fant at praksis taper terreng til fordel for teori 28 «Det er utrolig hva du tåler når du vet hva det er» – En studie om deltakernes opplevelse av pasientundervisning som bidrag til selvivaretakelse ved langvarige skulderplager FASTE SPALTER 35 Forbundslederen har ordet 39 Møter og kurs 42 Bransjeregisteret
6 FYSIOTERAPEUTEN 3/25
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 7 Aktiv livshjelp HAMAR: I mer enn 20 år har det tverrfaglige teamet ved Hospice Sangen jobbet målrettet for at pasientene skal føle mestring og trygghet i livets siste fase. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no FOTO Bo Mathisen På en stor naturtomt midt i Hamar i Innlandet fylke, ligger Hospice Sangen. Fra takterrassen på den vel hundre år gamle tømmerbygningen, ser man vidt og bredt over byen. Lengst borte i horisonten: Den mørkeblå Mjøsa. I sommerhalvåret fylles hagen av fuglekvitter. Insekter jakter nektar. Det spirer og gror, livet begynner på nytt. For brukerne av Sangen er historien en annen. Pasientene som kommer hit, har en uhelbredelig diagnose og/eller et krevende sykdomsforløp. Her tilbys først og fremst lindring før døden. For noen kan det være snakk om år, for andre varer livet i kun noen få uker til. Helhetlig omsorg Hospicefilosofien er tuftet på tanken om en helhetlig omsorg for mennesker i livets sluttfase. Fagpersonalet bistår brukerne med behov og problemer av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter. Pasientenes pårørende blir også fulgt opp som en del av dette. Verdighet og respekt er avgjørende nøkkelord. Fysioterapeut Susanne Utgård har vært en del av det tverrfaglige teamet på Sangen siden august 2024. I likhet med fysioterapeut og kollega Kasper Neby Kjeverud, hadde hun lite erfaring innen palliasjon før hun søkte stillingen. – Tidligere har jeg jobbet i klinikk og i kommunehelsetjenesten, med målsetning om å rehabilitere mennesker tilbake til det livet de levde tidligere. Her er det overordnede målet å sikre pasienten best mulig livskvalitet i den perioden de har igjen å leve, sier Utgård. Aktivitet og smertelindring Livskvalitet er en subjektiv størrelse. Men for de aller fleste brukerne av Sangen, handler det om å beholde selvstendighet i hverdagen lengst mulig. Pasientene ønsker størst mulig grad av smertelindring, og nok energi og overskudd til meningsfull aktivitet. Etter en funksjonsvurdering av pasienten, blir pasient og fysioterapeut sammen enige om ett eller flere fokusområder og en målsetting. Planen kan inneholde alt fra tilrettelagt trening og tilpasset aktivitet for å opprettholde best mulig funksjon, til smertelindrende tiltak som et supplement til medikamenter. – Vi gir råd og veiledning tilknyttet trening, aktivitet og hvile, og vi veileder tiltak for å optimalisere respirasjon. Vi bistår også med tilpassing og bestilling av ulike hjelpemidler. I tillegg gjennomføres ulike tiltak for smertelindring. Dette kan for eksempel innebære avspenningsteknikker, passiv mobilisering eller bløtvevsbehandling, forklarer Utgård. Rullerende grupper Pasientene blir henvist fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten i Innlandet, og deretter satt opp til en kartleggingssamtale. Stort sett får pasienten et vedtak på tre måneder. I denne perioden kan de komme til Sangen én gang i uka, kjernetiden er fem timer per gang. Kriteriet er at pasienten skal kunne nyttiggjøre seg det tverrfaglige tilbudet. Hver dag, mandag til fredag, møter 10 til 15 pasienter. De har sjelden mer enn 60 minutters reisevei. Etter flere timer i et miljøterapeutisk miljø sammen med fagfolk og andre pasienter, skal de ha overskudd nok til hjemturen. – I tillegg til kreftpasienter, har vi egne grupper for KOLS, Multippel Sklerose og Parkinsons. For å fremme erfaringsutveksling dem imellom, settes pasientene stort sett opp i gruppe sammen med andre med tilsvarende diagnose og/eller utfordringer. Å få snakke med mennesker i samme situasjon, betyr veldig mye for dem, sier Utgård. Finner mestringsstrategier Fagteamet på Hospice Sangen er bredt sammensatt (se fakLIVSKVALITET Fysioterapeut Susanne Utgård har jobbet på Sangen siden i fjor høst. – Det handler om å sikre pasienten best mulig livskvalitet i perioden som gjenstår av livet, sier hun
8 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 taboks). Den enkelte pasients ønsker og behov kartlegges i tråd med stedets visjon: «Å lette hverdagen og legge liv til dagene». I tillegg til den medisinske ivaretakelsen, får pasientene tilbud om støttesamtaler med psykolog og sosionom som skal hjelpe pasientene til å mestre situasjonen de står i på best mulig måte. Sangen arrangerer også ulike aktiviteter som utflukter, temadager og underholdning. Det finnes sanserom og boblebadekar, og de fleste dager er det fellesstrening. Alle får tilbud om trening med individuell tilpassing. Sosialt påfyll Dagen på Sangen starter i fellesstua med kaffe og samvær. Deretter får pasienten oppfølging fra den eller de fagpersonene det er behov for. Midt på dagen er det felles lunsj, før det blant annet gis tilbud om fellesundervisning, samtalegruppe, musikkterapi og/eller fellestrim. – De kommer hit for å få påfyll, ikke minst sosialt. Det legges til rette for givende, meningsfulle aktiviteter, i tillegg til det medisinskfaglige. Det jeg liker aller best ved å jobbe her, er tverrfagligheten, at de ulike faggruppene jobber så tett sammen. Det er så mye kompetanse. For meg er det både spennende og utviklende, i tillegg til at de ulike innfallsvinklene gir mulighet til å støtte pasientene på flere områder, sier Utgård. En overvekt av pasientene er eldre, fra 75 år og oppover. Men til Sangen kommer det også mennesker i 30- og 40-årene, en alder da de fleste fremdeles har det meste av livet foran seg. Sykdombildet er varierende. Enkelte kreftdiagnoser gir kort forventet levetid. Ved nevrologiske lidelser kan perspektivet være et antall år inn i fremtiden. Åpner for samtaler Som fysioterapeut, forsøker Utgård å avgrense behandlingen til at hun og pasienten konsentrerer seg om fysioterapi- • Lege • Sykepleier • Fysioterapeut • Psykolog • Sosionom • Helsesekretær • Aktivitør • Musikkterapeut • Diakon • Kokk • Frivillige Tamet på Hospice Sangen: Å LETTE HVERDAGEN For de fleste brukerne av Sangen er det viktigste målet å beholde selvstendighet i hverdagen lengst mulig. Fellestrim i dagligstua er både nyttig og givende.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 9 en. Men ofte kan det å jobbe med det kroppslige føre til en mer uformell prat om annen tematikk, for eksempel døden. – Da er jeg åpen for samtaler rundt det. Jeg kan lytte, og jeg kan støtte. Uansett hvor profesjonell du er, så kommer du ikke bort ifra at det er mennesker du jobber med. Jeg følger pasientene tett. Da bygger du relasjoner og blir følelsesmessig involvert. Det tror jeg er uunngåelig innenfor dette fagfeltet, sier Utgård. I løpet av de første seks månedene i ny jobb, har tre av pasientene hun har fulgt gått ut av tiden. I løpet av samme periode er omtrent 20 av pasienten tilknyttet Hospice Sangen, døde. Utgård føler det både som meningsfullt og krevende å behandle personer som er i en livssituasjon der de vet at de snart skal dø. – Men jeg opplever fellesskap og god støtte fra kollegaene mine på tvers av fagprofesjoner. Det er stort rom for å snakke sammen og dele tanker rundt det som kan oppleves som vanskelig. Her jobber det varme og omsorgsfulle mennesker som tar vare på hverandre, sier hun. Holder minnestund Hospice Sangen har også sitt eget kapell. Hver pasientgruppe har tilbud om gudstjeneste en gang i måneden, og kapellet står åpent hele dagen for den som ønsker å sette seg ned i stillhet. Sangens symbol er preget i vinduene som vender ut mot Mjøsa: Sommerfuglen. Når en av pasientene dør, er det alltid en liten seremoni ledet av diakonen. – Da gjennomfører vi en minnestund med både pasienter og personalet til stede, og tenner lys for den som har gått bort. En sommerfugl av glass festes til minnetreet vårt, og får henge der en stund også i ettertid. Det er en veldig fin seanse. Den døde blir minnet med fine ord. Men det er også rom for å lufte vonde og såre ting. Minnestunden er en god måte å prosessere det på, for så å gå videre, sier Utgård. Sett og ivaretatt Personalet har i tillegg egne «kjeglemøter», små luftehull i hverdagen. – Det kan være konkrete problemstillinger som man ønsker å drøfte, eller det kan fungere som en pust i bakken for å snakke om noe som har vært ekstra krevende eller vanskelig, forteller hun. Det sosiale fellesskapet med mennesker i en lignende situasjon, i kombinasjon med den faglige oppfølgingen de har behov for, gjør dagen på Sangen til ukas høydepunkt for mange av pasientene. – Jeg tror at det i bunn og grunn handler om tryggLEGGE LIV TIL DAGENE Tom Helseth begynte å bruke Sangen i 2021. Før han ble syk, var han bonde på heltid. Sykdommen han har forverres hele tiden. – Sangen er et fristed der jeg treffer likesinnede og får fantastisk god omsorg, sier han.
10 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 het gjennom å føle seg sett og ivaretatt. Helsevesenet er på mange måter presset, konsultasjonene ofte korte. Vi som jobber her, har anledning til å følge personen tettere over tid. Det gir mulighet til å ta tak i flere problemstillinger under behandlingsforløpet. Her ivaretar vi hele mennesket, ikke kun det mest essensielle, sier Utgård. Et fullverdig liv Tom Helseth (62) er en av pasientene på Sangen som føler seg godt ivaretatt. I 2018 ble han rammet av en kronisk, nevrologisk sykdom som hele tiden forverres. Helseth sitter i rullestol, og har mistet taleevnen. Via sin «Easywriter» formidler han betydningen av å få komme til Sangen en dag i uka. – Det er et fristed der jeg treffer likesinnede og får fantastisk god omsorg, sier han. Helseth kom hit første gang i 2021. Da fikk han et vedtak på tre måneder som senere har blitt forlenget flere ganger. – Jeg har mange muskler som virker dårlig, og får trening og massasje på overanstrengt muskulatur, forteller han. Før han ble syk var han bonde på heltid. I dag bor han i en kårbolig hundre meter fra gården i Ringsaker. I løpet
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 11 av dagen på Sangen deltar han på alt han kan av aktiviteter. Favoritten er quiz. – Jeg har et fullverdig liv nå, sier han. Betyr veldig mye for mange – Hos oss skal hele teamet, uavhengig av fagprofesjon, møte hver enkelt pasient på den utfordringen han heller hun kommer til oss med akkurat den dagen. Vi skal se hele mennesket og alt det innebærer. Da må vi å være tverrfaglig sammensatt og ha et felles mål for behandlingen, sier leder og grunnlegger av Hospice Sangen, Bente Sydtangen. Ved inngangen til 2000-tallet, jobbet hun som sykepleier på akuttkirurgisk avdeling. Arbeidsdagen var hektisk. – Jeg kjente på at jeg ikke hadde nok tid til god omsorg for pasientene, og at det stred mot mitt verdisett, forteller hun. Sydtangen bestemte seg for å ta videreutdanning innen helseledelse. Samtidig modnet idéen om å starte opp et tilbud for mennesker i livets siste fase. I 2004, i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, åpnet hun Hospice Sangen på Hamar. De påfølgende 20 årene ble hospicet drevet av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Sangen har i senere tid vært truet av nedleggelse, men1. april i år overtok Stiftelsen Diakonova Haraldsplass stafettpinnen. – Det er vi både glade og takknemlige for. At vi kan videreføre dette tilbudet betyr veldig mye for mange, sier Sydtangen. Tid til å leve Kreftpasientene som kommer til Hospice Sangen er ferdige med kurativ behandling. Heller ikke pasientene som kommer med andre diagnoser, vet hvor lenge de har igjen av livet. Er det snakk om måneder, uker eller dager? I denne siste fasen handler mye om å forsone seg med sin egen situasjon, forteller Sydtangen. – Samtidig ønsker vi å hjelpe den enkelte til å bruke restfunksjonene sine på å leve. Når de kommer hit om morgenen, er de satt opp til time hos en behandler. Men så er det kanskje ikke psykolog pasienten trenger den dagen, men fysioterapi. Da legger vi til rette for at det blir slik, sier hun. Leder en dedikert gjeng I tillegg til i å tilby profesjonell symptombehandling, uavhengig av behov og utfordring, skal Sangen være et hyggelig sted å tilbringe dagen. – De fleste gleder seg til å komme hit. Mange pynter seg litt og får på leppestiften. Målet er at de skal reise hjem igjen med en opplevelse av mestring og fellesskap med andre, sier Sydtangen. Hopspicet får topp skår på brukertilfredshet. Sydtangen håper at det i nær fremtid vil være mulig å sette i gang et forskningsprosjekt for å kartlegge de samfunns- og helseøkonomiske fordelene hun mener tilbudet bidrar til. Selv har hun aldri angret på valget hun tok for mer enn 20 år siden. – For pasientgruppen utgjør dette tilbudet en stor forskjell. I tillegg er jeg leder for en dedikert gjeng som trives i faget sitt. Sykefraværet er lavt. Det er viktig for meg at de ansatte trives og får utvikle seg. Å jobbe på Hospice Sangen gir meg stor glede, sier hun. Mer tid til pasienten En av dem som er dedikert for jobben, er fysioterapeut Kasper Neby Kjeverud. Han begynte ved Hospice Sangen i november 2024, en jobb han kombinerer med stillingen som fysioterapeut for Elverums eliteserielag i håndball for herrer. – Jeg hadde hørt mye godt om Sangen, og visste at dette er en annerledes måte å jobbe på. Tempoet er skrudd ned, TETT PÅ For Fysioterapeut Susanne Utgård er det både meningsfullt og krevende å jobbe med pasientene på Sangen. – Uansett hvor profesjonell du er, så bygger du relasjoner og blir følelsesmessig involvert, sier hun.
12 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 som behandler har du bedre tid. Det synes jeg er veldig behagelig. Her har pasientene en trygg havn, sier Kjeverud. Også han forteller at pasientene gjerne løfter frem emner utenom det kroppslige. – De trenger å prate. Det kan være om hvordan familien opplever situasjonen, hvordan barna tar det. For mange er det vanskelig å snakke med nære pårørende om sin egen situasjon. I trening én til én kan det være enklere å åpne opp, også overfor seg selv. Noen erkjenner at situasjonen er tøffere enn de har vært villige til å innrømme. Andre innser at det er lurt å ta den samtalen hjemme nå, før det er for sent, sier Kjeverud. Mer enn trening Han har inntrykk av at mange finner glede i gruppetreningen. De som har trent mye tidligere, ønsker å opprettholde det fysiske aktivitetsnivået de er vant til så langt det går. Andre tar i et tak når trappegangen blir vanskelig, og vil ha hjelp til å trene seg opp for å fortsette å kunne bo hjemme. – En av pasientene var interessert i å prøve noe nytt. Da tok vi en boksetime og pratet litt imellom slagene. Det er viktig for motivasjonen at det dreier seg om noe mer enn bare det å kunne holde seg på beina. For mange går den fysiske funksjonen raskt nedover, selv om det er mulig å vedlikeholde noe av den i en periode. Flere opplever mer energi som en følgeeffekt av trening, selv i en slik situasjon, sier Kjeverud. Er seg selv Å være fysioterapeut for døende på Sangen, kan fremstå i skarp i kontrast til oppfølging av eliteseriespillere i håndball. Kjeverud mener det likevel er flere likheter enn forskjeller. – Jeg er meg selv, uansett om det gjelder toppidrett eller palliasjon. Du står i en situasjon der du sammen med pasienten skal forebygge skade og opprettholde funksjon. Uansett må du forholde deg til ulike personligheter. Mange setter pris på at jeg pusher dem litt. Så det kan være mye energi og litt bjeffing fra min side, både i treningsrommet på Sangen og i håndballhallen, sier han. Et unikt tilbud Astrid Aarhus Byrknes er en av mange som har pushet på for at tilbudet ved Sangen skal opprettholdes. Byrknes er samfunns- og myndighetskontakt i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen, som nå har overtatt driften av Hospice Sangen. – Hospice Sangen er en virksomhet som passer veldig godt inn i vårt formål som diakonal stiftelse, og som vi ønsker å videreutvikle. Samtidig ser vi på mulighetene for å få etablert dette helt unike tilbudet andre steder i landet, sier Byrknes. Støttegrupper og andre har jobbet hardt for å få på plass finansiering for overtakelse og videre drift. Arbeidet ga frukt; over statsbudsjettet for 2025 kom det 10 millioner kroner øremerket Hospice Sangen. I tillegg har stiftelsen blitt heiet frem av Hamar kommune. – Foreløpig finnes det driftsmidler som varer ut 2025, men vi er veldig optimistiske på vegne av pasienter og ansatte. Gitt fortsatt finansiering, legger vi til grunn at dette er noe vi skal fortsette med i mange år fremover, sier Byrknes. Stort engasjement Stiftelsen har hele veien vært opptatt av hospicefilosofien. SER HELE MENNESKET – Vi ønsker å hjelpe den enkelte til å bruke restfunksjonene sine på å leve, sier leder og grunnlegger av Hospice Sangen, Bente Sydtangen. ET UNIKT TILBUD Astrid Aarhus Byrknes i Stiftelsen Diakonova Haraldsplass, forteller at stiftelsen ser på muligheten for etablere liknede tilbud andre steder i landet. Foto: Per Byrknes. TAR SEG TID Pasientene på Sangen har ofte behov for å snakke om andre ting enn det kroppslige. Fysioterapeut Kasper Neby Kjeverud lytter. Foto: Tone Elise Eng-Galåen.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 13 – Den ligger vårt hjerte nær. På Sangen blir du tatt imot som et helt menneske, ikke bare som en diagnose. Det å kunne samtale om det som opptar deg, oppleve trygghet og nærhet, få fysioterapi og kjenne at noen tar på deg, alt dette er utrolig viktig. Det tverrfaglige tilbudet, helhetlig omsorg og menneskeverd er alfa omega i hospicefilosofien, sier Byrknes. Hun er opptatt av at også de pårørende skal kunne delta og kjenne trygghet for sine nærmeste. – Sangen er et svært godt tilbud for en sårbar pasientgruppe og deres pårørende. Da vi markerte overtakelsen i begynnelsen av april, møtte både støttespillere, samarbeidspartnere og politikere opp. Engasjementet for Hospice Sangen er stort, sier Byrknes. Være, hvile og dele Biskop i Hamar, Ole Kristian Bonden, var en av de mange som var til stede under overtakelsen. – For dem som kommer hit, betyr Hospice Sangen trygghet i en krevende livssituasjon. De ansatte har bred faglig kompetanse og tar hele mennesket på alvor. Jeg har møtt brukere av Sangen. De forteller om en trygg og åpen atmosfære på et sted der man får konkret oppfølging og hjelp, et sted hvor det også er rom for å være, hvile og dele fellesskap, sier han. Bonden understreker også hvilken betydning tilbudet har for oss som samfunn. – Sangen jobber helt konkret med den helhetlige omsorgen. Hvordan vi tar imot mennesker som har uhelbredelige sykdommer eller sykdommer som vanskelig lar seg helbrede. Vi trenger mer fokus på omsorg, nærhet og respekt i helsevesenet, og i samfunnet ellers, sier han. n VÆRE, HVILE OG DELE – Brukerne av forteller om en trygg og åpen atmosfære. Sangen jobber helt konkret med den helhetlige omsorgen, sier biskop i Hamar, Ole Kristian Bonden. Foto: Lars Martin Bøe. LAR TANKENE FLY Kapellet står åpent hele dagen for den som vil sette seg ned i stillhet.
14 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 Ingunn Skogseth-Stevens og Kjerstin Fet Vindenes er begge faggruppeledere i Norsk Fysioterapeutforbund. Nylig gjestet de Fysioterapeutens podcast Lateralt og medialt - en podcast om fysioterapi. De mener fysioterapeuter må brukes enda mer der barna og ungdommen befinner seg. Nemlig på skolen. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Flere og flere barn og unge diagnostiseres med ADHD. Angst og depresjon blant unge har doblet seg de siste årene. Hvor reell er statistikken? Kan det hende at vi heller har det bedre enn noen gang i Norge? Også blant barn og unge? Er det livet som sådan barna og ungdommen forsøker å sette ord på? Og ender opp med diagnosebegreper? I så fall: Hvordan skal vi tolke statistikken? Og hvordan bør vi egentlig definere psykisk helse? Hva kan fysioterapeuter gjøre? Hvor skal vi møte barna og ungdommen? Spørsmålene var mange da vi tok imot Ingunn Skogseth-Stevens og Kjerstin Fet Vindenes i podcaststudio. De er er faggruppeledere i Norsk Fysioterapeutforbund, for henholdsvis Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi og Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi. Et samfunnsproblem? – Har psykisk uhelse blant barn og unge blitt et samfunnsproblem? – I søken etter hva som oppstår i en ungdomskropp her og nå, dukker angst-begrepet opp. For meg handler det gjerne om å nyansere dette bildet, sier Fet Vindenes i episoden. – For kanskje blir helsevesenet litt rådville i denne sammenhengen, spør hun. – Hvordan når du gjennom til barna og ungdommen? – Som fysioterapeut opplever jeg at jeg når gjennom. Kanskje fordi kroppen blir satt på programmet hos meg, som er fysioterapeut. Og fordi barna kanskje oplever at en fysioterapeut er «mindre skummel» enn en lege eller helsesykepleier, spør hun retorisk. Må inn i skolene i større grad – Barn sier nok oftere enn før at de er deprimert og har sosial angst, hevder Ingunn Skogseth-Stevens. – Er det reelt? Kanskje ser vi en trend i samfunnet, spør hun videre. Skogseth-Stevens mener fysioterapeuter må få spille en større rolle i fremtidens skolevesen. – Fordi vi vet en god del om at spontan lek, aktivitet og bevegelse fungerer når vi snakker om folks mentale helse, sier hun. – Også barn og unges mentale helse. – Brukes fysioterapeuter i stor nok grad? – Her må vi fysioterapeuter brukes mer, mener Ingunn SkogsethStevens. Hun vil gjerne møte barna der de er. Nemlig på skolen. Før de sendes til helsevesenet. Gardermoen-studio Denne gangen hadde for øvrig redaksjonen i Fysioterapeuten flyttet podcast-studio til Fysioterapikongressen på Gardermoen. Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Mostue Halvorsen. Barn og unges psykiske helse: – Fysioterapeuter må inn i skolen! Fysioterapeutens podcast-episoder finner du her: https://www.fysioterapeuten.no/podcast Fra venstre: Joakim Moestue Halvorsen, Kjerstin Fet Vindenes, Ingunn SkogsethStevens og Martin Moum Hellevik.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 15 Prøv gratis på noteless.com/no Mer tid til å være fysioterapeut Brukt i over 1 million konsultasjoner i Norge Noteless er en ny tjeneste som skriver journalnotatene for deg Norges foretrukne løsning for AI-journalføring Enklere journalføring. Mer tid til pasientene
16 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 – Vi skal nå se på hvordan vi kan innføre en offentlig spesialistgodkjenningsordning for fysioterapeuter. Det mener jeg er på tide, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) da han åpnet Fysioterapikongressen 2025. TEKST og FOTO Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no – Vi har store, store utfordringer fremfor oss, blant annet at det er altfor mange som lever i utenforskap, som ikke opplever deltakelse, mestring og tilhørighet. Muskelskjelettplager sammen med psykiske lidelser er to av hovedårsakene til at folk havner utenfor arbeidslivet, sa Vestre. Han påpekte at mellom 600 000 og 700 000 nordmenn står helt utenfor arbeidslivet, og at over 100 000 av disse er under 30 år gamle. – Slik kan vi ikke fortsette og sløse med samfunnets ressurser. Det får store konsekvenser for den enkelte, og det er dårlig samfunnsøkonomi at så mange står utenfor i en tid da næringslivet og offentlig sektor skriker etter arbeidskraft, sa han. Trenger et løft innen forebygging Fysioterapikongressen 2025 gikk av stabelen 13.-15 mars på The Qube – Clarion Oslo Airport, Gardermoen. Arrangementet hadde rundt 700 deltakere. Til de mange som hadde møtt opp til åpningen av kongressen, sa Vestre at Norge trenger et løft i arbeidsmarkedspolitikken og i folkehelsepolitikken, og et løft innen forebygging. Vestre sa også at han var imponert over alle tiltakene som er satt i gang i forbindelse med ventetidsløftet, deriblant oppgavedelingen mellom fysioterapeuter og ortopeder flere steder i Norge. n Imponert over oppgavedelingen mellom fysioterapeuter og ortopeder Fysiofondets jubileumspris og Fysiofondets «forskerspire» ble tildelt henholdsvis Kim Reier Nielsen Martinsen og Nina-Margrethe Tennebekk Theodorsen. Posterprisen gikk til Pernille Marie Skjold. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Fysiofondets jubileumspris skulle tildeles til en fysioterapeut eller et fagmiljø som synliggjør at fysioterapeuter beveger samfunnet. Kim Reier Martinsen ble vinneren, med sitt prosjekt «Oppgavedeling ved ortopediske tilstander- implementeringsprosessen fra ide til forbedring». For «Vil trening av bekkenbunn og magemuskler i svangerskapet føre til økt inter-rekti avstand? En randomisert studie» mente juryen det var fint at Nina Tennebekk Theodorsen gikk rett på sak: Er det «farlig» å trene magemuskler under svangerskapet? Hun ble dermed kongressens «forskerspire». Posterprisen ble vunnet av Pernille Marie Skjold, for posteren «Psykomotoriske fysioterapeuters erfaring med barn og unge med uforklarte smertetilstander». n Fysiofondets prisvinnere GOD STEMNING Forbundsleder Stig Fløysand og helseminister Jan Christian Vestre (Ap) under åpningen av Fysioterapikongressen 2025. PRISVINNERE Pernille Marie Skjold, Kim Reier Mielsen Martinsen og NinaMargrethe Tennebekk Theodorsen.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 17 Når kommunebudsjettet skal vedtas, er det som regel for sent. For å oppnå innflytelse, må fysioterapeuter være med i kommunens planprosesser fra starten av. TEKST og FOTO Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no – Fysioterapeuter har en helt unik kunnskap og innsikt i befolkningens helse, ulik alle andre profesjoners. Det må vi hele tiden gjøre kommuneadministrasjonen oppmerksom på. Når kommunen begynner arbeidet med å planlegge for de utfordringene den står overfor, må fysioterapeutene sitte rundt bordet. Det sier Anders Aasheim, fysioterapeut og seniorrådgiver hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og en av foreleserne på torsdagens sesjon «Fra helsestasjon til voksenalder – fysioterapeuters bidrag i folkehelsearbeidet» på Fysioterapikongressen 2025. Aasheim har de siste femten årene fulgt kommunenes planarbeid i våre to nordligste fylker på nært hold. – Planprosessene i en kommune er et ganske omfattende og komplisert felt. Men for å få gjennomslag for det man ønsker at kommunen skal prioritere, må det innarbeides i kunnskapsgrunnlaget og i kommunens overordnede plandokumenter. Det kommer man ikke utenom, sier han til Fysioterapeuten. Tynt av budsjettene Kunnskapsgrunnlaget er kommunens utgangspunkt for all planlegging i alle kommunens sektorer. – For å få midler til disposisjon, må fysioterapeuter og/eller deres ledere finne ut av hvem i kommunen som produserer kunnskapsgrunnlaget på deres felt og aktivt oppsøke dem. I dialogen som oppstår holder det ikke å si at fysioterapi må prioriteres. I stedet må man peke på utfordringene kommunen har, og fortelle og forklare hvordan fysioterapitjenesten matcher disse behovene, sier han. Ifølge Aasheim, er det en vanlig oppfatning blant folk at det først og fremst er politikerne man bør prøve å påvirke med tanke på prioriteringer og økte ressurser. – Det er riktig at politikerne har siste ord og kan gjøre noen omdisponeringer, men de er tynt av budsjettsituasjonen og kommuneøkonomien. Premisset for det som blir vedtatt, legges stort sett av planleggerne i kommuneadministrasjonen lang tid i forveien, sier han. Trykket øker Etter kommunevalget i 2023, har Aasheim erfart at kommunenes kunnskapsgrunnlag har blitt mer gjennomarbeidet og i større grad omtaler samfunnsutfordringer i hele bredden av kommunen, inkludert helse- og omsorgstjenestene. – Kvaliteten har blitt bedre. Det økende trykket mot helsesektoren står mer sentralt i kommunenes kunnskapsgrunnlag enn tidligere, noe som igjen gir mandat for hele planprosessen videre, sier han. Må snu seg rundt Neste kommunevalg er i 2027. Når kommunestyrene rundt omkring i landet trer sammen for første gang i oktober det året, vil kunnskapsgrunnlaget som oftest ligge på bordet – eller det er rett rundt hjørnet. – Dette er et kontinuerlig arbeid, og toget går for fire år av gangen. I den grad samfunnsforhold som fysioterapeuter jobber med skal løftes frem som spesielt viktige, må fysioterapiresurssene i hver kommune snu seg rundt og komme i kontakt med det planfaglige miljøet får å ha muligheten til å påvirke, sier Aasheim. Han poengterer at fysioterapeutene hele tiden må holde frem gullet sitt: – Fysioterapeutens unike innsikt om befolkningens helsetilstand. Den kunnskapen må vi tilby uoppfordret hvis vi ikke blir spurt, sier Aasheim. n – Veien inn er vår unike kunnskap May Arna Risberg er fysioterapeut, forsker og professor ved Norges idrettshøgskole (NIH) og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus. Under festmiddagen mottok hun Fysioterapeutprisen. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Risberg mottok Fysioterapeutprisen, blant annet med følgende begrunnelse: «May Arna Risberg har vært en pådriver for kunnskapsutvikling, og hun har bidratt til å forme fremtiden for fysioterapeuter i flere tiår». – Dette var svært overraskende og hyggelig. Jeg er ydmyk over å få en slik pris. Det er så mange fysioterapeuter som gjør så mye bra for faget og utviklingen av faget, sa May Arne Risberg etter at hun mottok prisen. n May Arna Risberg mottok Fysioterapeutprisen PRISVINNER May Arna Risberg mottok Fysioterapeutprisen. FORELESER Anders Aasheim.
18 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 – Førstekontaktkompetanse er avhengig av videreutdanning og erfaring Siden 2024 har de fleste fastlegekontor i England fysioterapeuter med førstekontaktkompetanse som en del av et tverrfaglig team. Kan en slik ordning fungere i Norge? TEKST Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no – Vi må diskutere hvilken kompetanse og spesialisering fysioterapeuter trenger for å være en trygg førstekontakt for pasienter med muskelskjelettplager, sier fysioterapeut ph.d. og førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Kenneth Chance-Larsen. Han disputerte 25. mars i år med doktorgradsavhandlingen «Skill-Mix Change and Task Shifting for Musculoskeletal Disorders in Primary Care: From Framework Development and Workforce Training to Opportunities for Service Improvement», som består av fire delstudier. Både Norge og England har offentlig finansierte helsetjenester som investerer betydelige ressurser i muskel- og skjeletthelse. I Norge utgjør dette opptil en tredjedel av konsultasjonene i primærhelsetjenesten, og dermed en stor del av fastlegenes daglige arbeid. Et bredere tilbud En ny modell for samarbeid og oppgavefordeling innen muskel- og skjeletthelse i Storbritannia, har siden 2019 gitt fysioterapeuter med spesialistkompetanse muligheten til å jobbe som førstekontakt ved fastlegekontorene i rollen som «First Contact Practitioner» (FCP). Alle voksne med muskelskjelettplager skal kunne få en konsultasjon hos en slik fysioterapeut først. Målet er å gi pasienten bedre tjenester, og å avlaste fastlegene. I sin avhandling undersøker Chance-Larsen nytteverdien av å overføre et lignende samarbeid mellom fysioterapeut og fastlege til norske fastlegekontor. I Norge er det en smal personellsammensetning på fastlegekontorer i forhold til sammenlignbare land. – Det har med finansielle strukturer og rammevilkår å gjøre. I England er det for eksempel helt utenkelig å ikke ha en sykepleier på fastlegekontoret. I Norge er dette mye mindre vanlig fordi det blir for dyrt for fastlegen, sier han. Vinglete politikk Erfaringene fra England kan tyde på at samarbeid og oppgavedeling også kan være utfordrende der. Ordningen er finansiert av staten med midlertidige midler. Og selv om gode initiativer kan overleve organisasjonene som fremmet dem (NHS England som var en pådriver for FCP-modellen blir nå nedlagt), kan omorganisering, uklare politiske signaler og skiftende prioriteringer skape unødvendig usikkerhet, ifølge avhandlingen. Et annet problem er private kommersielle aktører som i England leier ut FCP-er til fastlegekontorene, på samme måte som de leier ut annet helsepersonell. – Slik kan man miste mye av den lokale forankringen og gjensidige tilliten som er nødvendig for å få til et godt faglig og forsvarlig samarbeid, sier Chance-Larsen. Oppgavedeling som profesjonskamp Man kommer heller ikke bort ifra at oppgavedeling kan føre til profesjonskamp. Det er naturlig at de som fra før har kontrollen innenfor et område, vil være skeptiske når profesjonsgrensen flyttes. Ifølge ChanceLarsen, kommer dette aller best til syne i fagforeninger og forbund. – De som har som oppgave å forsvare medlemmenes interesser, er som regel de minst villige til å inngå kompromisser og avtaler som fører til forandringer, sier han, og viser til antallet konkurrerende norske fysioterapiorganisasjoner som en indikasjon på dette. Praktiske begrensninger I norsk primærhelsetjeneste finnes det også praktiske begrensninger som vanskeliggjør nye former for oppgavedeling innen muskel- og skjeletthelse. I delstudie IV, intervjuet Chance-Larsen fastleger, fysioterapeuter og manuellterapeuter med praksis i Norge. – Flere så nytten av å søke sammen for å kunne samarbeide bedre. Samtidig har de forskjellige finansieringssystemer og driftstilskudd. Dette hindrer dem i å kunne inngå felles avtaler om for eksempel sekretær og administrative tjenester. For de fleste var det ikke aktuelt med samlokalisering på grunn av plassmangel. Men dette er begrensninger som kan løses gjennom planlegging og prioritering av ressurser, sier han. Ukloke valg I tillegg viste studien at håndteringen av pasienter med muskelskjelettplager til en viss grad reflekterer et tilbudsdrevet system. – Den nåværende finansielle strukturen for fastleger og fysioterapeuter med kommunal driftsavtale stimulerer ikke til å ta den vanskelige samtalen med pasienten, der hverken undersøkelser som MR-undersøking eller behandling anses som hensiktsmessig. Dette kan føre til overbehandling og unødvendig ressursbruk. Både fastleger og fysioterapeuter vi intervjuet ga eksempler på avvik fra evidensbasert praksis og Kloke Valg prinsippene, sier Chance-Larsen. Nasjonalt kompetanserammeverk Den første av de fire studiene i avhandlingen beskriver utviklingen av et nasjonalt kompetanserammeverk for England, et rammeverk som Chance-Larsen selv var med på å jobbe frem. Rammeverket angir ferdighetene og kompetansen man trenger som førstekontakt i primærhelsetjenesten for pasienter med muskelskjelettplager, og brukes i dag til systemendring og kompetanseheving. – Rammeverket er ikke profesjonsspesifikt, men gjelder for enhver helseprofesjon som kan være den første pasienten møter i primærhelsetjenesten. Det har bred faglig oppslutning fra alle relevante instanser som fastleger, ortopeder og fysioterapeuter, muskel- og skjelettorganisasjoner, samt pasientorganisasjoner, forteller Chance-Larsen. Nettbasert videreutdanning Han har også vært med på å utvikle et videreutdanningstilbud for førstekontaktrollen i England som skal løfte fysioterapeuter og andre fagprofesjoner opp på et nivå som DISPUTERTE Kenneth ChanceLarsen. Foto: privat.
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 19 gjør det enklere å ta på seg rollen som «First Contact Practitioner». Videreutdanningen er bygget opp som 10-måneders nettbasert Masters-emne der fastleger, fysioterapeuter, sykepleiere, ernæringsfysiologer og andre spesialister står for undervisningen. Studentene må også gjennomføre 75 timer under direkte klinisk veiledning fra en erfaren mentor, oftest en fastlege. Målet er at alvorlige patologier ikke skal gå under radaren, og at pasienten får rett behandling til rett tid. Dette utdanningstilbudet evalueres i avhandlingen. – Studien viser at fysioterapeuter som tar på seg rollen som FCP, til tross for grunnutdanning og 10 til 20 års erfaring, føler at de ikke har den kompetansen de trenger for å være en trygg og effektiv førstekontakt på fastlegekontoret. Førstekontaktkompetanse er avhengig av videreutdanning og erfaring, sier Chance-Larsen. Videreutdanningen evalueres som nyttig av studenter og mentorer med tanke på å utvikle den nødvendige kompetansen man trenger som førstekontakt i primærhelsetjenesten. Ingen krav til videreutdanning Norge fikk direkte tilgang til fysioterapi i 2018. Chance-Larsen synes det er tankevekkende at en nyutdannet fysioterapeut kan være førstekontakt i primærhelsetjenesten. – I motsetning til fastleger og sykepleiere, stilles det ingen krav til fysioterapeuter med hensyn til videreutdanning, eller til at man holder seg oppdatert for å opprettholde kompetansen, sier han. Likevel er fysioterapeuter førstekontakter for pasienter som kommer med udiagnostiserte problemer. – Det synes jeg er problematisk. Vi må diskutere hvilken kompetanse eller spesialisering fysioterapeuter trenger for å kunne gi en faglig forsvarlig vurdering ved førstekontakt, sier Chance-Larsen, som selv har en master i manuellterapi. Fremtiden er tverrfaglig Han mener på samme tid at det er vanskelig å argumentere mot direkte tilgang til fysioterapi og fysioterapeuter som førstekontakter, noe som også er i samsvar med Meld. St. 23 Fornye, forsterke, forbedre – Fremtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I stortingsmeldingen skriver Regjeringen at de vil legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer hvor oppgavedeling får større prioritet, og beskriver fysioterapeuter (inkludert manuellterapeuter) som naturlige samarbeidspartnere med fastlegene. Chance-Larsen mener likevel fysioterapeuter må være klar over at deres kompetanse ikke nødvendigvis kan sammenlignes med fastlegenes når det gjelder differensialdiagnostikk og sammensatte og langvarige helseplager. – Helseøkonomisk er det en bedre løsning med tverrfaglighet på fastlegekontoret. Den demografiske utviklingen vil føre til at flere personer lever lengre og med sykdom, samtidig som vi vet at det i fremtiden vil være færre hender til å løse oppgavene i helsevesenet. Oppgavedeling kan sikre bedre bruk av begrensede helseressurser, men dette er avhengig av at finansielle strukturer kan bremse økonomiske markedskrefter og kommersielle interesser, sier Chance-Larsen. n PROBLEMATISK Kenneth Chance-Larsen synes det er tankevekkende at en nyutdannet fysioterapeut kan være førstekontakt i primærhelsetjenesten.
20 FYSIOTERAPEUTEN 3/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Hvilken kunnskap trenger morgendagens fysioterapeuter? En kvalitativ analyse av programplanen ved en bachelorutdanning i fysioterapi i Norge Sammendrag Hensikt: Undersøke hvilke typer kunnskap som skrives frem og vektlegges i programplanen for bachelorutdanningen i fysioterapi ved OsloMet – storbyuniversitetet. Metode: En kvalitativ dokumentanalyse der kodingen ble utført med utgangspunkt i et forhåndsdefinert konseptuelt rammeverk bestående av fire kunnskapskategorier: interaksjon, personlig kompetanse, profesjonelle krav og vitenskapelige områder. Funn: Teoretisk kunnskap fra vitenskapelige områder var i en overordnet posisjon i programplanen og hadde forrang fremfor de andre kunnskapskategoriene. Samtidig ble personlig kompetanse hos og profesjonelle krav til den vordende fysioterapeuten vektlagt og kom til uttrykk mange steder. Like fullt ble praktisk kunnskap fortrinnsvis tegnet opp som anvendelse av teori. Interaksjonen og samarbeidsrelasjonen mellom pasient og fysioterapeut ble lite artikulert og fikk begrenset oppmerksomhet. Konklusjon: Ettersom god kommunikasjon og en tillitsfull samarbeidsrelasjon mellom pasient og fysioterapeut utgjør sentrale bestanddeler av behandlingen, fremstår det som en mangel at interaksjon ble lite vektlagt i programplanen. Nøkkelord: fysioterapeuter, kvalitativ forskning, kunnskap, profesjonsutdanning, universitet og høgskoler. Joar Røkke Fystro, fysioterapeut, ph.d.-stipendiat ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. j.r.fystro@medisin.uio.no Christian Moen, fysioterapeut, ph.d.-stipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning, Senter for idrettsskadeforskning, Institutt for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 10. februar 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Kunnskapen fysioterapeuter tilegner seg i grunnutdanningen, utgjør fundamentet for senere fagutøvelse (1, s. 15). Fysioterapi utøves i et samspill mellom teori og praksis (2, s. 84). Den teoretiske kunnskapen styrer praksis ved at fysioterapeuter fortolker informasjon i kliniske møter på bakgrunn av teori, men teorien påvirker også fagutøveren mer grunnleggende ved å være «[…] bestemmende for hva vi ser etter, hvordan vi velger ut, hvordan vi organiserer inntrykk, hva og hvordan forskjellige forhold tillegges vekt og på hvilket grunnlag» (3, s. 31). Følgelig er teorigrunnlaget som vektlegges i fysioterapeututdanningen, av stor betydning for hvilken helsehjelp fysioterapeuter kommer til å tilby i den norske helsetjenesten. Samtidig er fysioterapi en praktisk profesjon som legitimeres gjennom handlinger i møte med pasienter (3, s. 10). Eline Thornquist avslutter innledningen hun har skrevet til en nylig utgitt bibliografi over hennes publikasjoner, ved å understreke følgende: […] fysioterapi er et praktisk/klinisk fag som oftest foregår i direkte møter – i ansikt-til-ansikt situasjoner. Videre minner jeg om at i dagens helsevesen er fysioterapeuter den eneste yrkesgruppe – profesjon – som anvender «gammeldagse» praktisk/kliniske tilnærminger med vekt på bevegelse og bruk av «hands-on» på en systematisk måte i undersøkelse og behandling som i habilitering og rehabilitering. (4, s. 18) Mens teoretisk kunnskap kan være generell og abstrakt, er praktisk kunnskap individuell, konkret og kontekstuell (2, s. 76). Praktisk kunnskap er erfaringsbasert og tilegnes gjennom observasjon og handling. Denne typen kunnskap kan være vanskeligere å artikulere presist, og den kan ikke læres utelukkende gjennom bøker og forelesninger, slik teoretisk kunnskap kan. Fysioterapi som fagdisiplin springer ut fra sykegymnastikken og en praktisk-klinisk kunnskapstradisjon (5–7). Utover 1980-tallet ble utdanningsløpene i Norge i økende grad formalisert, noe som betyr at også fysioterapien i økende grad ble integrert i en teoretisk-akademisk kunnskapstradisjon (5). Spenningsforholdet mellom teori og praksis er fortsatt en aktuell problemstilling. Regjeringen kom våren 2024 med en melding til Stortinget om profesjonsutdanninger, og meldingens bærende premiss var at erfaringskunnska-
FYSIOTERAPEUTEN 3/25 21 © Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons. org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten. Kort sagt • Den sterke vektleggingen av vitenskapelig, teoretisk kunnskap som vi avdekket i programplanen, kan være med å styrke profesjonens legitimitet og kunnskapsbase og gi fysioterapi autoritet i det norske helsevesenet. På den andre siden er det en risiko for at praktiske ferdigheter og klinisk skjønn undervurderes, og studentene kan få et instrumentelt forhold til praktisk kunnskap når den fremstilles som anvendelse av teori. Imidlertid fant vi ikke klare indikasjoner på at praktisk, erfaringsbasert kunnskap ble nedprioritert som sådan, men det var overraskende at relasjonen mellom pasient og fysioterapeut ble viet lite oppmerksomhet i programplanen, ettersom interaksjon og samhandling utgjør sentrale bestanddeler av god og vellykket fysioterapibehandling. pen har sakket akterut i forhold til den forskningsbaserte kunnskapen i disse utdanningene (8). Problemet som regjeringen tegner opp, synes å være at profesjonsutdanningene har blitt for akademiske i den forstand at den praktisk-kliniske kunnskapstradisjonen har fått for liten plass i utdanningene. Samtidig pågår det en debatt om hvorvidt grunnutdanningen i fysioterapi burde bli utvidet til en femårig integrert master (9). Dersom grunnutdanningen skulle ende opp med å bli femårig, vil det kreve at man velger hva man ønsker å vektlegge: mer teori eller mer praksis? Slike veivalg bør grunnes i hva fremtidens fysioterapi trenger. Fysioterapeututdanningen er styrende for hva studentene lærer og hvilken kunnskap de senere vil bringe med seg inn klinikken. Programplanen er det dokumentet som beskriver innholdet og organiseringen av et studieprogram (10). Derfor kan en undersøkelse av en programplan fortelle oss noe om hvilke typer kunnskap som er til stede, hvordan forskjellige kunnskapstyper vektes mot hverandre,
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy