Fysioterapeuten nr. 4

FYSIOTERAPEUTEN 4/15

livet tilbake». For noen var det å være stor

og tykk så problematisk at de ikke ønsket å

vente i kø for operasjon i det offentlige:

Jeg ble deprimert, og følte at nettet snørte

seg sammen rundt meg. Selvforakten var på-

trengende. Jeg vurderte faktisk å ta mitt eget

liv i denne perioden. Noe måtte gjøres.

Til sammenligning, er det kun én av pa-

sienthistoriene som omtaler postoperative

komplikasjoner. Dette berøres imidlertid

kun i en setning der Annlaug på nettsidene

til klinikk D skriver at det «oppstod kom-

plikasjoner etter operasjonen» uten at hun

forteller hva slags komplikasjon dette var, og

heller ikke hvor alvorlig det var.

Det er opp til deg

Klinikkene benytter betegnelser som «verk-

tøy» og «hjelpemiddel» for å understreke at

egeninnsats er avgjørende for et vellykket

resultat. Eksempelvis understreker klinikk

A at et «varig godt resultat» forutsetter at

pasientene klarer de «nødvendige» livs-

stilsendringene. For å lykkes, anbefales det

at man deltar på klinikkenes egne oppføl-

gingsprogram:

Vi anbefaler deg at du følger vårt tverrfag-

lige behandlingsprogram videre. B. tilbyr ett

års oppfølging i grupper, med fokus på end-

ring av tankesett og kosthold samt fysisk akti-

vitet. Målet med gruppene er å dele erfaringer

og gi hverandre gode råd, slik at du kan takle

hverdagen bedre.

Betydningen av egeninnsats og deltakelse

i livsstilsprogram er også en gjenganger i pa-

sienthistoriene. Mona forteller at noe av det

viktigste er å følge rådene hun har fått på kli-

nikken til «punkt og prikke». Ifølge Mona,

vil det å spise for mye, for fort eller feil mat

resultere i det hun betegner som «selvpå-

førte bivirkninger». Utfordringer relatert

til det å skulle endre mat- og treningsvaner

utypes imidlertid ikke i disse historiene. Det

er de positive erfaringene som presenteres

og fremheves. Fire år etter operasjonen har

trening og mosjonsløp blitt en sentral del av

hverdagen til Are:

Og det ballet på seg. Birken, Holmenkol-

len, skimaraton. Nå står fjellet for tur. Jeg var

på Glittertind forrige sommer, og Galdhøpig-

gen står for tur. Jeg skal gå alle de toppturene

jeg drømte om å gå før (…).

Også bildene formidler at Are har lykkes

etter operasjonen. Begge bildene er tatt etter

operasjonen og viser en smilende, slank og

veltrent person på sykkel med startnummer

på brystet.

Er slankeoperasjon noe for deg?

Begrepet slankeoperasjon er en gjenganger

på klinikkenes nettsider. På klinikk A sine

nettsider er det eksempelvis lenker der man

kan «bestille gratis og uforpliktende rådgi-

ving om slankeoperasjoner». Denne lenken

finnes på flere av nettsidene til klinikken,

inkludert pasienthistoriene som avsluttes

med spørsmålet «Er du en kandidat for slan-

keoperasjon?» At klinikkene henvender seg

direkte til potensielle pasienter betyr imid-

lertid ikke at alle som tar kontakt kan ope-

reres. Klinikk B understreker at de benytter

de samme kriterier som offentlige sykehus.

Videre understreker de at det finnes kon-

traindikasjoner som gjør at man ikke kan

operere:

Det kan være sykdommer som kan gi høy

risiko ved operasjon eller tilstander som gjør

det vanskelig å etterleve livsstilsendringene

som må gjøres for å lykkes på lang sikt.

Samme klinikk presiserer at operasjoner

ikke kan gjennomføres på personer med

«et pågående rusproblem/misbruk av alko-

hol eller narkotiske midler; samt alvorlig og

ustabil psykisk lidelse». På lignende måte

presiserer klinikk A at pasienter som har al-

kohol- eller medikamentmisbruk, eller som

er i mental ubalanse, er dårlig egnet for slan-

keoperasjon. De formidler med andre ord at

noen personer er dårligere egnet for kirurgi

enn andre, men presiserer ikke hvilke av dis-

se som diskvalifiserer til kirurgi, slik klinikk

B gjør. De øvrige klinikkene er mer vage når

det gjelder hvilke forhold som diskvalifiserer

til kirurgi. Eksempelvis presiserer klinikk E

at avgjørelsen om hvorvidt kirurgi er aktuelt

ligger hos deres «erfarne kirurger» som er

«spesialister på slankeoperasjon». Kontra-

indikasjoner nevnes heller ikke eksplisitt av

klinikk D og C. Klinikk D har imidlertid et

avsnitt som omhandler kriterier for opera-

sjon. Her understrekes det at pasientene bør

ha «god psykologisk tilstand» uten at dette

utypes nærmere.

Diskusjon

Våre resultater viser at informasjonen fra

privatklinikkene varierer, men at de gjen-

nomgående fremhever de positive virknin-

gene av fedmekirurgi. Gjennom å henvende

seg direkte til potensielle pasienter, fremstil-

ler de operasjon som den mest effektive be-

handlingen både for deres helse, endring av

livsstil og for vektreduksjon. Dette samsva-

rer med det kunnskapsgrunnlaget som fin-

nes når det gjelder kortidsvirkninger, men

ved å unnlate å informere om mangelen på

og begrensningene i kunnskap om langtids-

virkninger skapes et inntrykk av at de gode

resultatene er en varig god løsning (1). Ved

å kontrastere de positive og vellykkede virk-

ningene av fedmekirurgi med de mangelful-

le og mislykkede virkningene av konservativ

behandling levnes det liten tvil om hvilket

alternativ som bør velges.

Den kontrasterende argumentasjonen er

også tydelig i klinikkenes informasjon om

komplikasjoner. Risikoen for å få kompli-

kasjoner som følge av inngrepet veies opp

mot risikoen ved å være sykelig overvektig.

I dette gis det inntrykk av at personer med

sykelig overvekt egentlig ikke har noe an-

net alternativ enn kirurgi. I valget mellom

kirurgisk og konservativ behandling, kan

altså pasientene bli ledet til å velge den do-

kumentert mest effektive behandlingen for

så å risikere å måtte leve med plagsomme bi-

virkninger og komplikasjoner (1). Mens kli-

nikkene fremstiller komplikasjoner som noe

som kan ramme tilfeldig, slik det gjør ved

alle operasjoner, fremstilles bivirkningene

etter inngrepet som mer eller mindre selv-

forskyldte. Pasienter som ikke følger rådene

de får når det gjelder endring av kosthold,

risikerer å plages med mage-/tarmproble-

matikk og vitaminmangel. De som klarer å

følge rådene derimot, har gode utsikter både

når det gjelder helse og varig vektreduksjon.

Den kontrasterende argumentasjonen er

også tydelig i pasienthistoriene. Gjennom en

før-og-etter-vinkling,, sammenlignes de po-

sitive virkningene etter inngrepet med den

problematiske livssituasjonen før inngrepet.

Man får dermed vite lite om hvordan tidlige-

re pasienter forholder seg til komplikasjoner

og bivirkninger etter inngrepet. Gjennom

den medisinske og helsefaglige forskningen

på feltet vet vi at en stor andel av de som har

Samlet sett spiller tilbyderne både på

håp og fortvilelse i sin informasjon.