Fysioterapeuten nr. 4

fysio

terapeuten

Stensberggt. 27

P.B. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo.

Tlf. 22 93 30 50.

E-post:

fysioterapeuten@fysio.no www.fysioterapeuten.no

UTGIVER

Norsk Fysioterapeutforbund

FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL

Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri

informasjons- og opinionsformidling bidra

til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar

med samfunnets og befolkningens behov.

Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige,

fag- og organisasjonspolitiske, utdannings-

politiske og helse- og sosialpolitiske forhold.

(Paragraf 16.2 i NFFs lover).

Fysioterapeuten redigeres etter Vær

varsom-plakaten og Redaktørplakaten

Fagredaktør

MSc fysioterapeut

John Henry Strupstad

tlf. 926 24 206

js@fysio.no

Redaktør

Dagrun Lindvåg

tlf. 976 71 248

dl@fysio.no

Layout

Kirsten Stiansen

tlf. 413 18 188

ks@fysio.no

Journalist

Tone Elise Eng Galåen

tlf. 969 03 116

tg@fysio.no

Fysioterapeuten nr. 4.2015/82

Redaksjonen avsluttet: 20. april 2015

ISSN 0016-3384

Forside: Marius Sunde Tvinnereim

Foto uten byline: Colourbox.com

«FYSIOTERAPIEN FRAM FRA MØRKELOFTET»

var den litt dystre tittelen på et debatt-

innlegg i fjorårets siste utgivelse av Fysioterapeuten. Overlege Helge Hartmann ved Sy-

kehuset Levanger lurte på hvorfor så mange fysioterapeuter arbeider i «lukkede rom».

Han ville rette søkelys på det han mener er fysioterapeuters mangelfulle rutiner når det

gjelder epikriser. Når Hartmann skriver henvisninger, legger han alltid med kopi av epi-

krisen, samt forslag til hvilken behandling pasienten bør få. Men i bare to-tre prosent av

sakene der han henviser pasient til fysioterapeut, får han som henvisende lege en epikrise

tilbake. Og han må ofte purre.

Ifølge Hartmann er han ikke alene blant leger om å oppleve det slik. Han sier det ikke rett

ut, men budskapet er helt klart at fysioterapeutene bør skjerpe seg.

I dette nummeret utdyper Helge Hartmann sine synspunkter på epikriser og hvorfor det

er så viktig. Helsepersonelloven § 45a slår fast at helsepersonell skal sende epikrise. Det

understreker også Ruth Line Meyer Walle-Hansen, jurist og fungerende generalsekretær

i NFF.

En vitenskapelig artikkel i Fysioterapeuten nr. 9/2014, var det som fikk Hartmann på

banen: ”Fysioterapi ved kneartrose; en observasjonell studie av epikriser”. Forfatterne så

på epikriser i samarbeidet mellom lege og fysioterapeut, og hva slags behandling som er

beskrevet i epikrisene overfor pasienter med kneartrose.

Konklusjon: Epikriser sendes ikke rutinemessig, og de epikrisene som ble innhentet i

forbindelse med studien var svært mangelfulle.

I diskusjonskapittelet skriver forfatterne: «En responsrate på 93 prosent fra pasientene

og 57 prosent fra fysioterapeutene, er isolert sett gode tall. Men 57 prosent betyr at det

er 43 prosent av fysioterapeutene som, på tross av gjentatte oppfordringer, velger ikke å

oppfylle lovens krav til innsending av epikrise til behandlende og/eller henvisende lege.»

Dette er ikke bra for fysioterapeutenes gode navn og rykte.

En del av leserne kjenner seg sikkert ikke igjen i beskri-

velsene ovenfor. Andre får kanskje et stikk av dårlig sam-

vittighet. Etter vårt syn bør alarmklokkene ringe hos alle

som bryr seg om faget og pasientene. Det er også snakk

om å synliggjøre god praksis og hva fysioterapeutene

gjør for pasientene.

I noen sammenhenger hevder fysioterapeuter at de ikke

tas på alvor. Men kan de kreve å bli tatt på alvor når sam-

arbeidspartnerne ikke får vite hva de holder på med?

Spør Hartmann.

Det spørsmålet bør flere stille.

FYSIOTERAPEUTEN 4/15

Det er også

snakk om å

synliggjøre god

praksis.

LEDER

Dokumentere og

kommunisere