Fysioterapeuten nr. 4

FYSIOTERAPEUTEN 4/16

fag

KOMMENTAR

Fred Hatlebrekke

, forbundsleder Norsk

Fysioterapeutforbund.

JEG ER BEKYMRET

, faktisk veldig bekym-

ret – for bølgen av psykiske problemer som

ser ut til å skylle over dagens ungdom

1,2

. Jeg

er bekymret for jentene, som plages av pre-

stasjonsstress og negativt kroppsbilde – og

jeg er bekymret for guttene, som på grunn

av psykiske problemer og mistrivsel dropper

ut av videregående skole. Selvfølgelig er det

ikke slik at kjønnsskillet er så tydelig som jeg

tegner opp her, og det er heller ikke slik at

dette gjelder alle, men statistikken viser li-

kevel at det er en slik tendens. Et viktig funn

fra Ungdataundersøkelsen

er at: «det ikke

nødvendigvis er de med høye ambisjoner og

som presterer godt på flere områder i livet,

som er mest utsatt for psykiske helseplager,

slik en av til kan få inntrykk av gjennom

media. Tvert imot understreker rapporten at

det først og fremst er de ungdommene som

ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, fa-

milie- og fritidsarenaene, som i størst grad

rammes av dårlig psykisk helse». Det er der-

for bekymringsfullt at nesten en tredjedel

faller fra før de har gjennomført videregå-

ende skole.

Helsedirektør Bjørn Guldvog understre-

ket på Helsekonferansen i 2015

at vi har

store forbedringer foran oss med tanke på

unge. Levevanene våre begynner i ungdoms-

tiden og det er i ungdomstiden vi debuterer

med det meste. Nesten alle de psykiske lidel-

sene oppstår dessuten i ungdomstiden. Det

er derfor av stor betydning hvordan vi møter

de unge.

Ser vi 20 år frem i tid kan et scenario være

at jentene som har kommet seg gjennom vi-

deregående skole og fått seg utdanning, fort-

setter å lykkestresse for det perfekte bryllup,

perfekte babyer, hjem og jobber. Lykken de

jakter på ligger alltid rundt neste hjørne. De

har mange «vondter», på tross av at de trener

flere ganger i uka (trener de kanskje feil eller

for mye?). De har ikke lært seg å prioritere

bort og de har ikke lært at godt nok, er godt

nok. Guttene, de som ikke klarte å komme

seg gjennom videregående, klarte heller ikke

å skaffe seg utdanning. Faktisk er det slik at

en av tre ikke gjennomfører videregående

skole. Dette er svært problematisk fordi vi-

deregående utdanning i stor grad har blitt

en betingelse for å kunne delta i arbeidsli-

vet. Arbeidsledigheten i landet er stigende

og kampen om de ufaglærte jobbene er stor

– og de havner sannsynligvis på utsiden av

arbeidsmarkedet

. De som faller utenfor ar-

beidsmarkedet har relativt godt sikkerhets-

nett i Norge i dag, men på bakgrunn av noe

mørke økonomiske framtidsutsikter, er det

grunn til å tro at dette ikke nødvendigvis vil

være tilfelle om 20 år.

Utenforskap i ung alder kan ha alvorlige

konsekvenser både for den enkelte og for

samfunnet. For den enkelte kan utenfor-

skapet bl.a. bety psykisk lidelse og en livs-

stil som har begynt å sette somatiske spor.

Forventet levealder er lavere enn for de som

er psykisk friske

. Usunn livsstil spiller en

betydelig rolle i form av røyking, alkohol,

usunn mat og fysisk inaktivitet. Nesten 60

prosent av overdødeligheten kan tilskrives

somatiske sykdommer som har stort po-

tensiale for forebygging. En dansk studie

har vist at over tre firedeler av psykisk syke

mennesker har en eller flere somatiske syk-

dommer

Disse bekymringene er årsaken til at vi

i NFF har mast og mast på politikerne det

siste året – for vi mener at det er på tide

med et krafttak for å få på plass en styrket

og tverrfaglig skolehelsetjeneste på alle sko-

letrinn. I dag er fysioterapeuter nesten fra-

værende i tjenesten. Antall fysioterapeuter

har blitt redusert fra 263,1 årsverk i 2002

til 193,7 i 2014. Helsedirektoratet beskrev i

2010 et behov for 440 fysioterapeutårsverk

i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

. Det

er alvorlig at vår kompetanse ikke er mer et-

tertraktet i denne sammenheng. For her har

vi mye å bidra med – både overfor de elev-

ene som sliter med dårlig kroppsbilde, mus-

kel- og skjelettvondter og stressproblemer

og overfor de fysisk inaktive som er i ferd

med å etablere levevaner som medfører stor

risiko for fremtidig dårlig helse. Eller for å

si det med Mjaavatn: «Dere fysioterapeuter

binder hodet og kroppen sammen»

Også på dette området er det viktig med

et godt og tett tverrfaglig samarbeid mel-

lom skole og skolehelsetjenesten ved lege,

helsesøster, fysioterapeut og psykolog. Fordi

vi har sett at økte bevilgninger til skolehel-

setjenesten de siste årene har blitt benyttet

til andre oppgaver enn skolehelsetjeneste,

har NFF overfor politikerne tatt til orde for

å øremerke midler til tverrfaglig skolehelse-

tjeneste. Dette fikk vi delvis gjennomslag for

ved at 100 av de totalt 300 millionene som

bevilges til helsestasjons- og skolehelsetje-

nesten over statsbudsjettet for 2016, ble øre-

merket. Det gjenstår å se om dette vil inne-

bære flere fysioterapistillinger.

Vi venter også på at den bebudede ung-

domshelsestrategien skal legges frem i løpet

av 2016, og vi oppfordrer regjeringen til å

følge WHOs slagord for ungdomshelse – A

second chance in the second decade

Ungdomshelse må prioriteres

HEMIL-rapport 2016.

NOVA Rapport 7/15 – Ungdata 2014.

http://www.ungdomsmedisin.no/ungdomshelse-pa-

helsekonferansen-2015/.

Omverdenanalyse 2014. Rapport 2/2014. Nav.

L Lien, G Huus og G Morken: Psykisk syke lever

kortere. Tidsskr Nor Lægeforen 2015;135:1534-5.

Fysisk sundhed hos psykisk syke. Århus: Center for

folkesundhed, Region Midtjylland, 2008.

Helsedirektoratet: «Utviklingsstrategi for helsesta-

sjons- og skolehelsetjenesten» 2010 IS 1798.

Per Egil Mjaavatn, BUFs årsmøteseminar 3. mars

2016.

http://www.who.int/maternal_child_adolescent/

documents/second-decade/en/