Fysioterapeuten nr. 4

FYSIOTERAPEUTEN 4/16

fag

ESSAY

Sammendrag

Psykisk helse har stått på den

helsepolitiske dagsorden i flere tiår,

og den nåværende regjering vil satse

ytterligere på dette feltet. Til tross

for Opptrappingsplanen for psykisk

helse i perioden 1998-2008 er mye

ugjort. I dag etterlyses tjenestetil-

bud særlig til personer med lettere

psykiske lidelser, en gruppe som

fysioterapeuter møter uansett hvor

vi arbeider.

Dette fagessayet legger vekt på

hvordan vi kan yte hjelp til denne

gruppen. Det understrekes at bred

kunnskapsbakgrunn og solid prak-

tisk/klinisk kompetanse er viktigere

enn noen gang: Grenseoppgangene

mellom syk og frisk, livsproblemer og

sykdom blir stadig vanskeligere i en

tid preget av økende medikalisering

og kroppsfokusering – særlig blant

unge. Samtidig advares det mot å

anta at tverrfaglighet er en garanti

for at problemer sees i sammenheng.

Eline Thornquist

, fysioterapeut, dr.

philos, professor ved Høgskolen i Bergen,

Institutt for ergoterapi, fysioterapi og

radiografi, professor II ved UiT Norges

arktiske universitet og privatpraktise-

rende ved Nesttunhjørnet Psykomotorisk

Praksis.

eline.thornquist@hib.no

Dette

fagessayet

ble akseptert

25.2.2016. Fagessay vurderes av fagre-

daktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

I MEDIA

og faglitteratur har psykisk helse

fått stigende oppmerksomhet de senere år.

Det snakkes og skrives om betydningen av

helsefremmende og forebyggende arbeid, og

stadig oftere vises det til at psykiske plager og

lidelser er vanlig i befolkningen. Ikke minst

har barn og unges oppvekstvilkår vært gjen-

stand for stor interesse. Tema man sjelden

snakket høyt om tidligere – omsorgssvikt,

vold, psykisk mishandling og seksuelle over-

grep – tas jevnlig opp i offentligheten.

Traumatiske erfaringer i barndom og

oppvekst er langt mer utbredt enn de fleste

liker å tro, og dokumentasjonen av sam-

menhenger mellom negative barndomser-

faringer og senere sykdomsutvikling er et-

ter hvert omfattende (se for eksempel 1-3).

I faglitteraturen drøftes utfordringene som

følger av denne forskningen, og det under-

strekes at de helsemessige omkostningene

kan være alvorlige og livsbegrensede (1-4).

En god barndom varer livet ut, heter det.

Det samme gjelder en vond barndom, men

mye kan bli bedre dersom noen ser og trår

hjelpende til.

Henvendelsene til barnevernet har økt

dramatisk på få år, og ulike syn på barne-

vernets funksjon og rolle skaper ofte heftig

debatt. Videre er pågangen på helsetjenester

for barn og unge stor. Et økende antall barn

utredes og behandles for uro, søvnvansker,

konsentrasjonsproblemer, spiseforstyrrelser,

selvskading og så videre – problemer som

kan forstås og behandles på høyst ulike må-

ter (5,6). Helsestasjon og skolehelsetjeneste

møtes med fornyet interesse som arenaer

for forebygging av alle slags helseproblemer,

ikke minst psykiske lidelser (7,8).

En tilstøtende debatt handler om «gene-

rasjon perfekt». Krav knyttet til ungdom-

mers skoleprestasjoner, popularitet, kropp

og utseende pekes på som kilder til psykiske

plager. Debatten fikk vind i seilene i forbin-

delse med en spørreundersøkelse utført av

Norsk Institutt for forskning om oppvekst,

velferd og aldring (NOVA) som viste at én

av fire jenter i ungdomsalderen sliter med

psykiske helseplager – det er tre ganger så

mange som blant guttene (9).

Situasjonen som helhet aktualiserer van-

skelige grenseoppganger mellom livsproble-

mer og sykdom. Her konfronteres vi med

funn som inviterer til en mer omfattende

diskusjon om vår tids medikalisering, der

stadig flere problemer defineres som ut-

trykk for sykdom. Dessuten reises spørsmål

om hva som ligger til grunn for de uttalte

kjønnsforskjellene.

Det har for eksempel vært en markant

økning i forbruket av antidepressiva og

smertestillende medikamenter de senere

år, særlig blant unge jenter (10). Et annet

bekymringsfullt trekk er at en del ungdom,

først og fremst gutter, faller ut av skolen og

har problemer med å komme inn i arbeids-

livet. Samtidig viser flere studier at flertallet

av dagens unge er veltilpasset: De er lovly-

dige, de ruser seg i begrenset grad, mange

fullfører videregående skolegang og de fleste

har et godt forhold til foreldrene sine (11).

Dagens barn og ungdom er morgenda-

gens voksne, og dagens voksne og eldre har

selv vært unge. Hva med befolkningen som

helhet?

Sykdomsbilde – helsepolitisk profil

Når det gjelder forekomst av psykiske pro-

blemer i befolkningen som helhet anslås

høye tall. Ofte vises det til at omtrent halv-

parten av den norske befolkningen vil ha en

psykisk lidelse i løpet av livet, og omtrent en

tredjedel i løpet av et år. Nivået tilsvarer det

man har dokumentert i andre vestlige land.

I mange sammenhenger refereres det også

til at angst, depresjon og alkoholavhengig-

het eller -misbruk er de vanligste gruppene

av lidelser i Norge. Forekomsten av angst

og depresjon er høyere hos kvinner, mens

menn er overrepresentert når det gjelder

rusrelaterte lidelser (8).

Den nåværende regjering understreker

at «psykiske plager og rusproblematikk er

Psykisk helse, utfordringer og fysioterapi