Fysioterapeuten 4-2018

FYSIOTERAPEUTEN 4/18 29 innspill, blottet for høytflyvende abstraksjo- ner. Særlig i den siste kommer barnet tydelig og levende fram fra linjene. Budskapet kom- mer med fynd og klem, så tydelig og klart at enhver kan velge å være enig eller uenig. Noen eksempler på ordbruk: 1. «Praksis» er et mye brukt ord og i ulike sammenhenger. For øvrig er fysiotera- peuter her i godt selskap med andre pro- fesjoner, har jeg oppdaget. Eksempler: Kroppslige praksiser, matpraksis, hverdags- livspraksis, omsorgspraksis, foreldreskaps- praksis, foreldres spebarnspraksis. Ordet omsorgspraksis er diffust. Ordet omsorg er entydig. Hvorfor tilføye praksis? 2. «…hvilke andre personer er sentrale i praktiseringen av foreldreskap og på hvilke måter påvirker de?» Kan andre enn foreldrene være sentrale i det å være foreldre? 3. «Hverdagslivet er både et teoretisk per- spektiv og et gjenstandsfelt, og rommer både handlinger og forståelser.» Kan hverdagslivet være et teoretisk per- spektiv? Det forstår jeg ikke rent språklig. Gjenstandsfelt – er det snakk om kniver og gafler i kjøkkenskuffen, et barns leker, mø- blene i et rom, eller….? 4. «Å erkjenne ’seg selv’, sine egne forutset- ninger og sin egen kropp med dens konti- nuerlige og uforutsigbare impulser, er en livslang øvelse.» Hva menes med dette ? Hvilke kontinuer- lige og uforutsigbare impulser har jeg i krop- pen min? 5. «Dette utsagnet (fra en mor, forf. anmerk- ning) kan være et eksempel på hvordan for- eldreskap kan destabiliseres når de rutine- messige aktiviteter og gjøremål som tilhører hverdagen rokkes ved.» Hvorfor ikke bruke vanlig dagligtale, når det handler om noe hverdagslig? 6. «Bekymringer som var formidlet av hel- sestasjonslege og fysioterapeut forhandles av mødrene innenfor en syk-frisk dicotomi,…» Går det an å forhandle bekymringer? Hva menes? Den harde dom er at denne typen språk virker både oppstyltet og jålete. Det er tørt, blodfattig og til dels uforståelig. Det evner ikke å formidle at forfatteren først og fremst ønsker at den som leser dette skal lese det med interesse, og i beste fall også forstå og lære noe av det. Tro ikke at du er dum I min barndom vokste jeg bl.a. opp med to sitater. Rett som det var fikk vi barna høre dem ved middagsbordet, enten vi kla- get over lærerne eller hadde noe annet på hjertet. Det ene var «det uklart sagte er det uklart tenkte.» En ubønnhørlig dom. Det andre var, litt ertende: «når du ingen tanker har, gjør da ei din tale klar.» Det første sitatet lærte meg at det var vik- tig å uttrykke seg klart. Det andre ga meg en kjærkommen immunitet mot å tro, mer eller mindre automatisk, at jeg var dum når noen snakket eller skrev så jeg ikke forsto dem. For det er en nærliggende reaksjon. «Det må være noe galt med meg, når jeg ikke forstår det flotte her.» Det var i lang tid nærmest et munnhell at fysioterapeuter ikke kunne skrive, men det var aldri sant. Det var, og er, mange skrive- føre fysioterapeuter. De mange mastergra- der og doktorgrader har sikkert bevist det. Men det abstrakte språket, som nesten går som en rød tråd i dette nummeret, bekref- ter det ikke. Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) henvises det til i tre av artiklene. Jeg er ikke godt kjent med faget filosofi. Søk på nettet røper at Merleau- Ponty regnes som en betydningsfull filo- sof, men han er kjent for å være vanskelig tilgjengelig. En engelsk filosof i tiden sier også det. Når jeg leser det som skrives om Merleau-Pontys filosofiske begreper, og sær- lig om deres betydning for vårt fag, forblir de uklare. Jeg lurer på om han har blitt of- fer for dårlige oversettere, og lesere som ikke har integrert hans budskap godt nok til at de kan lære det bort til andre? Hva ville Per Egil Hegge, som nettopp avsluttet sin faste språkspalte i Aftenposten, sagt? Det skulle vært morsomt å høre. Det er et arbeide av to turnuskandidater i dette nummeret. Det er så bra og så mor- somt at de hiver seg frampå, men det er synd hvis unge fysioterapeuter blir stimulert til å uttrykke seg abstrahert og livløst av sine veiledere. I artikkelen er det et avsnitt om Merleau-Pontys begreper, ikke klarere enn vanlig dessverre. Er henvisning til denne filosofen, hvis budskap åpenbart er så van- skelig å forklare, i ferd med å bli en slags be- tingelse for å bli opptatt i det gode forsker- selskap av fysioterapeuter? Keiserens nye klær? H.C. Andersens kjente eventyr «Keiserens nye klær» dukker opp i mitt hode. Eventyret om keiseren som elsket nye klær. Skredder- ne hadde lurt ham til å tro at han var kledd i den dyreste silke, mens han i virkeligheten var naken. Men det var bare de dumme som ikke kunne se slike vakre og utsøkte klær. Dum ville jo ingen være. Og folket ga seg over ved synet. Helt til det lille barnet sa: «han har jo ikke noe på seg». Det er kanskje ingen hyggelig sammen- likning, det er så. Men har jeg et poeng? Er henvisning til filosofen Merleau- Ponty, hvis budskap åpenbart er så vanskelig å forklare, i ferd med å bli en slags betingelse for å bli opptatt i det gode forskerselskap av fysioterapeuter? Følg Fysioterapeuten på Facebook og Twitter – Lik oss gjerne!

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy