Fysioterapeuten 4-2019

24 FYSIOTERAPEUTEN 4/19 fag VITENSKAPELIG ARTIKKEL Sammendrag n Hensikt : Undersøke hva som kjennetegner eldre personer som har trent regelmessig over tid og om helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet følges. Er det forskjell på de som trener hos fysioterapeut og de som har abonnement på trenings- senter? n Design : Tverrsnittstudie. n Materiale : 105 personer over 70 år som har trent regelmessig i minst ett år. Median (range) alder var 74 (70-90) år. n Metode : Spørreskjemaer og fysiske tester (styrke, utholdenhet, balanse, mobilitet). n Resultat : Median (range) antall år med trening var 20 (1-70) år. 64% hadde mus- kelskjelettplager og 46% var kvinner. Oppgitt varighet, intensitet og hyppighet av trening samsvarer stort sett med myndighetenes anbefalinger. De fleste trente utholdenhet og styrke, kun halvparten oppga å trene balanse. En større andel av gruppen som trente hos fysioterapeut oppga medisinske grunner som motivasjon for trening. Det var ingen forskjell mellom gruppene på de fysiske testene. n Konklusjon : Resultatene viser at oppgitt varighet, intensitet og frekvensen av tre- ningen i stor grad samsvarer med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Det var ingen forskjeller på eldre som trente hos fysioterapeut og de som trente på treningssenter, bortsett fra motivasjon for trening. Balanse og bevegelighet er dårligst ivaretatt og bør antagelig oppmuntres i større grad også hos aktive eldre. n Nøkkelord : Fysisk funksjon, fysioterapi, funksjonstester, kliniske tester. Fysisk aktive eldre og treningsvaner Hilde Stendal Robin- son , førsteamanuensis, ph.d., fysioterapeut, spesialist innen ma- nuellterapi (MNFF). Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. h.s.robinson@medisin. uio.no. Gro Gujord Tangen , forsker, ph.d., fysio- terapeut. Avdeling for tverrfaglig helse- vitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetan- setjeneste for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold og Geriatrisk avdeling, Oslo Universitetssykehus. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 20. februar 2019. Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forsk- ningsetikk under FYSIOPRIM (2013/2030). Ingen interessekonflikter oppgitt. Innledning I årene som kommer vil vi se en økning i både antall og andel eldre i befolkningen. Fysisk kapasitet og styrke reduseres med økende alder (1), og redusert styrke hen- ger sammen med svekket fysisk funksjon i daglige aktiviteter og mobilitet generelt (2, 3). Kroniske sykdommer er vanligere hos eldre enn hos yngre (4), og utgiftene til hel- sehjelp til eldre vil derfor øke. Samtidig har nye resultater fra blant annet Tromsøunder- søkelsen vist at nyere generasjoner eldre ser ut til å ha bedre funksjon, målt ved gripe- styrke, enn tidligere generasjoner eldre (5). Utviklingen ser ut til å ha sammenheng med høyere utdanning og kroppshøyde i den nye generasjonen eldre. Det å greie seg selv og være selvstendig så lenge som mulig er uan- sett svært viktig for de fleste, og friske eldre som er mer aktive i det daglige reduserer ri- siko for død (6). Som faggruppe har fysiote- rapeuter mye kunnskap om fysisk funksjon og mobilitet hos grupper av skrøpelige eldre, mens vi trolig vet mindre om funksjon og mobilitet hos de eldre som er fysisk aktive. Dette kan dreie seg om personer som også har behov for oppfølging hos fysioterapeut og som både kan og bør fortsette med, el- ler få hjelp til å endre på, sine aktiviteter. En tidligere studie i FYSIOPRIM (Fysioterapi i primærhelsetjenesten) viste at personer som får fysioterapibehandling for muskelskjelett- problemer har lavere aktivitetsnivå og dårli- gere fysisk form enn en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen (7). Mer kunnskap om fysisk funksjon, ka- pasitet, balanse og mobilitet hos eldre som trener, samt om deres motivasjon for å trene, vil kunne bidra til bedre forståelse av hvor- dan fysioterapeuter kan følge opp og moti- vere eldre pasienter for aktivitet og trening både før og etter at funksjonstap oppstår. Anbefalinger om trening som forebyggende tiltak, spesielt for eldre personer, er i end- ring, og det har vært vist at eldre kan trene tøffere enn hva tidligere anbefalinger har lagt opp til (8).