Fysioterapeuten 4-2019

FYSIOTERAPEUTEN 4/19 25 Helsedirektoratets anbefalinger Det viser seg at antallet eldre som følger disse anbefalingene (9) er ganske lavt (10, 11). Vi ønsket derfor å se på hva som kjennetegner eldre som har trent regelmessig over tid og i hvilken grad de fulgte anbefalingene. Vi ville også undersøke om det var forskjell i fysisk form hos de som trente på henvisning til fysioterapeut (medisinsk treningsterapi, gruppetrening tilrettelagt for forskjellige diagnoser) og de som hadde tegnet medlemskap og trente på et treningssenter. Vi var også interesserte i om disse oppga forskjellige årsaker til hvorfor de trente. Er det de som oppgir at de trener mest som tester best i styrke, utholdenhet og balanse? I tillegg ville vi undersøke om utvalgte tester som benyttes til å kartlegge funksjon hos pasienter i fysioterapipraksis også egner seg for å teste et utvalg av spreke eldre. Vi hadde en hypotese om at de som trente hos fysioterapeut var i dårligere fysisk form enn de som hadde tegnet abonnement, og at de også i større grad hadde diagnose/syk- dom som årsak til at de trente. Materiale og metode Studien er en tverrsnittstudie og inngår i FYSIOPRIM, finansiert av Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Forfat- terne har testet 105 eldre personer over 70 år som har trent regelmessig over tid (mini- mum ett år). Deltagerne ble rekruttert fra sju ulike treningstilbud både tilknyttet fysiote- rapipraksiser samt fra ulike treningssentre. Vi testet deltakere i tre forskjellige østlands- kommuner og en vestlandskommune, og det deltok personer bosatt både i østlige og vestlige bydeler i Oslo. Personell som jobbet ved de ulike treningsstedene rekrutterte del- tagerne. Vi har ikke informasjon om hvem som ble spurt og som eventuelt takket nei til deltagelse, og vi har derfor ikke informa- sjon om svarprosent. Deltagerne besvarte spørreskjemaer og gjennomgikk et utvalg av standardiserte fysiske tester (styrke, ut- holdenhet, balanse, koordinasjon) og det var tilfeldig hva som ble gjort først og sist. GGT utførte testingen og HSR hjalp delta- kerne med det tekniske rundt besvarelse av spørreskjemaene. Gjennomføring av både spørreskjemaer og tester tok tilsammen ca. en time. Alle data ble samlet inn elektronisk ved hjelp av Infopad systemet (www.Info- pad.no) med innhold utviklet gjennom FY- SIOPRIM (12). Alle deltagerne fikk munt- lig og skriftlig informasjon og undertegnet samtykkeerklæring. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefag- lig forskningsetikk (2013/2030) som en del av FYSIOPRIM. Spørreskjemaene Spørreskjemaene inkluderte spørsmål om demografiske variabler (alder, kjønn, sivil- stand, bosituasjon, medisinbruk, komorbi- ditet) som ble benyttet til å beskrive delta- gerne. Spørsmål ble stilt om treningsvaner (hyppighet, varighet, intensitet, typer akti- vitet). Standardiserte skjemaer om livskvali- tet (EQ5D og 15D), psykisk helse (Hopkins symptom check list, HSCL-10). I tillegg var spørsmål om funksjon (Coop-Wonca), Ska- la for fall og mestringsforventninger (FES- I short), og spørsmål om hukommelse og romlig orienteringsevne inkludert. Data fra de siste skjemaene er ikke benyttet i denne artikkelen. Kliniske tester De kliniske testene omfattet generell mobi- litet, balanse, ganghastighet, koordinasjon, kondisjon og styrke. Følgende prestasjons- baserte tester var inkludert: • Short physical performance battery (SPPB) (13) er et screeningverktøy for fy- sisk funksjon, utviklet for bruk hos eldre. Her testes statisk balanse, ganghastighet og styrke i underekstremitetene. Hver deltest gis et skår fra 0-4 og det lages en sum-skår fra 0-12, hvorav høyere skår er et uttrykk for bedre funksjon. • One leg standing (OLS) test (stå på ett Flere av deltagerne som hadde hatt hjerteproble- mer opplyste spontant at de synes det var trygt å fortsette treningen med fysioterapeut. Kort sagt • I denne studien av eldre personer som har trent regelmessig over tid rappor- terte de fleste av deltagerne trening i samsvar med Helsedirektoratets ret- ningslinjer i form av varighet, hyppighet og intensitet. • Deltagerne som trente på henvisning hos fysioterapeut brukte flere medi- siner, en større andel hadde muskel- skjelettplager og de oppga oftere en medisinsk diagnose som motivasjon for trening enn de som hadde abonnement på treningssenter. • Mange oppga en medisinsk diagnose som årsak til at de begynte å trene. Dette kan bety at fysioterapeuter er viktige ressurser for å få eldre personer til både å begynne med aktivitet og trening men også til å fortsette med tre- ning etter avsluttet behandling. Regelmessig fysisk aktivitet er en universalmedisin som forebygger plager og er en viktig kilde for livskvalitet, overskudd, selvhjulpenhet i hverdagen og god helse. Det er aldri for seint å begynne. • Voksne over 65 år bør være fysisk aktive i minst 150 minutter hver uke. Aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten. Er aktiviteten av høy intensitet, som får deg å puste mye mer enn vanlig, holder det med minst 75 minutter hver uke. Anbefalingene kan også oppfylles med en kombinasjon, for eksempel 70 minutter moderat og 40 minutter med høy intensitet. • Økt dose, inntil det dobbelte av anbefalingen ovenfor, gir økt helsegevinst. • Aktiviteten kan deles opp i økter av minst 10 minutters varighet. • Minst to ganger i uka bør man utføre aktiviteter som styrker musklene. • Tiden i ro bør reduseres, lange perioder i ro bør stykkes opp med avbrekk med lett aktivitet. • De som er ustø eller har nedsatt mobilitet bør gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere dager i uken for å styrke balansen og forhindre fall. FIGUR 1 Fysisk aktivitet og stillesitting – for dem over 65 år. Nasjonale anbefalinger fra Helsedirektora- tet i 2014. www.helsenorge.no og www.helsedirektoratet.no

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy