Fysioterapeuten 4-2019

40 FYSIOTERAPEUTEN 4/19 REPORTASJE se. Man ser at bruken av medikamenter kan reduseres og at pasientenes egne ressurser blir mer aktivert. Man ser også at de sover mindre på dagtid. – I tillegg er det dokumentert reduksjon i bruk av tvang gjennom systematisk bruk av musikkverktøy utført av helsearbeidere, sier Rangul. – Fysiske plager flatet ut Han påpeker at metoden defineres som mil- jøbehandling, ikke terapi, men at tiltakene vil kunne ha terapeutisk effekt. – Det er et poeng at ansatte på bo- og ser- vicesenter kan bruke metoden, uten å være terapeuter. Det kommer dermed ikke inn- under det ordinære behandlingsbegrepet. Miljøbehandlingen skal skje når behovet er der, uansett tid på døgnet. Samtidig er det viktig at MMB journalføres på lik linje med annen type behandling og medisiner. Han forklarer at musikk kan anvendes på mange måter. – Det kan brukes bevisst for å gjøre pasi- enter og beboere mer oppstemte og våkne. Eller for å hjelpe dem til å falle til ro om kvelden. Et forskningsprosjekt er nå i sluttfasen i Levanger og Steinkjer. Der har man sett på effekten MMB har på parkinsonpasienter. – Vi ser at de fysiske plagene hos de som deltar flater ut, i stedet for å øke, for eksem- pel hos personer med Parkinsons sykdom. Samtidig ser man en lavere forekomst av nedstemthet og depresjon i gruppen som har mottatt MMB. – Er de ansatte i helsevesenet tilstrekkelig klar over hvilken effekt musikk kan ha på pa- sienter og beboere? – Vi tror ikke dette er så godt kjent blant helsearbeidere. Det er ett av 52 tiltak innen- for Kompetanseløft 2020, som er kompe- tansehevingsprogrammet innenfor helse og omsorg. I tillegg inngår tiltaket i kvalitets- reformen Leve hele livet St. Meld 15 (2017- 2018). For oss er det veldig artig å jobbe med dette, og se de effektene det har, sier Rangul. Nye pasientgrupper Han understreker at musikk også påvirker rent fysisk. – Innen nevrologien har jo dette vært brukt lenge, blant annet ved operasjoner. Når pasientene får musikk på øret, slapper de mer av. Musikk bidrar til å «løfte humø- ret» ved nedstemthet, og til å redusere opp- levd smerte. – Hva mer vet man om musikk og lindring av fysiske plager? – Det er dokumentert at musikkstimule- ring kan bidra til å redusere opplevd smerte og til økt produksjon av hormonene seroto- nin og oxytocin. Det bidrar også til reduk- sjon av stresshormonet kortisol, sier Rangul. Han forklarer at dette påvirker kroppens biologi og fysiologi direkte. – Kan du gi eksempler på hvordan fysiote- rapeuter kan bruke musikk i behandling, og til hvilke målgrupper? – Fysioterapeuter kan bruke MMB som en støtte og et supplement til sin ordinære behandling. Det vil bidra til økt motivasjon, variasjon og kan gi positive tilleggseffekter til fysioterapi. MMB vil ha effekt på perso- ner med parkinsondiagnose og eldre med ulike helseutfordringer. Det vil også ha god effekt innen psykisk helsearbeid, sier Ran- gul. Han tror ikke det er usannsynlig at mu- sikk vil bli en integrert del av behandlings- tilbudet, for stadig nye pasientgrupper, om man ser en del år frem i tid. n LIV OG HUMØR Musikken får opp humøret på deltakerne i parkinsongruppa i Flora kommune.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy