Fysioterapeuten 4-2019

FYSIOTERAPEUTEN 4/19 7 Ikke råd til å jobbe redusert Sund har i lengre tid jobbet med å få kom- munen til å oppjustere hjemlene. Han er blitt møtt med at det ikke er friske midler til å gjøre dette, og at kommunen ikke for- venter at de med reduserte hjemler arbeider utover sine avtaler. – Hva mener de med dette egentlig? De aller fleste av oss har ikke råd til å jobbe kun 60 prosent eller hva avtalebrøken måtte være. Selvfølgelig må vi jobbe mer. Vi har jo de samme driftskostnadene som om man har en full hjemmel, og vi må holde oss fag- lig oppdaterte og gå kurs, sier han. Sund viser også til at kommunen ønsker at det tenkes og jobbes med forebygging. – Det er vel og bra, men vi må ha et visst minimum av behandlingskapasitet og kapa- sitet på sekundærforebygging. Det er mange områder der det er umulig å jobbe forebyg- gende, sier Sund. Han har fått oppgitt at kommunen tilstre- ber en tilfredsstillende fysioterapidekning. – Hvordan definerer de «tilfredsstillende dekning»? Jeg mener at KOSTRA og snit- tet der er et minimum. Det er ikke gjort noen form for oppjusteringer av hjemlene på mange år, eller annen opptrapping som monner. Behovene øker. Vi blir også møtt med at kommunen må gjøre «kartlegging» av forskjellige ting – hvor mye og hvor lenge skal man egentlig kartlegge? Dette blir for meg å kjøpe seg tid, sier kontaktpersonen frustrert. Å fordele ledige hjemler på demmed del- tid når noen pensjonerer seg eller flytter, vil heller ikke hjelpe. Så lenge det ikke er friske midler, forsvinner det årsverk i faktisk job- bet tid, påpeker Sund. Vurderer å jobbe privat Sund sier at det ikke burde vært lov å få refu- sjon for behandlinger utover hjemmelstør- relsen. – Da ville kommunene bli satt mer under press. Men samtidig sitter fysioterapeutene igjen med risikoen for lavere inntekt, sier han. Likevel har frustrasjonen i Ålesund ført dem i den retningen. Diskusjonen går om de skal markere seg ved å jobbe privat utenom de prosentene de har i hjemmelen sin, og ikke gi de timene «gratis» til kommunen. Gjør alle avtalefysioterapeutene med del- tidshjemler dette, ville 6,5 årsverk forsvinne. –Konsekvensen for pasientene er natur- ligvis lengre ventetid på behandling i det offentlige. De som har økonomi til å kjøpe tjenestene i det helprivate markedet får deri- mot tilsvarende god tilgang til fysioterapitje- nestene. Og man må ikke glemme at et vik- tig poeng med hele driftsavtaleordningen, er å holde kostnaden for pasientene nede, for at de skal ha lik adgang til tjenesten uavhen- gig av personøkonomi, sier Sund. Men ikke alle kan jobbe privat i tillegg. På besøk i lokalene er også barnefysiotera- peut Maria Therese Heltne som bare har 40 prosent hjemmel. – Det finnes ikke noe privat marked for min spesialitet her. Da kommer jeg til å sitte igjen med 40 prosent inntekt, sier hun. Vil ha sentral norm Kravet fra NFF i fjorårets forhandlinger om ny ASA 4313-avtale med KS var «å oppjuste- re alle deltidsavtaler til reelt praksisomfang». Men forhandlingene endte med ordlyden at det skal være samsvar mellom størrelsen på driftsavtalen og forventet praksisomfang. Det ble Joakim Sund skuffet over. – Nå kan kommunene fortsatt påstå at tjenesten er god nok, at de ikke «forventer» mer av de med deltidshjemler. Jeg frykter at ingenting vil skje. Jeg tenker at dette kravet må gå gjennom sentralt. Vi trenger en sen- tral norm som sier noe om hvor mye fysio- terapidekning det skal være i forhold til inn- byggertallet, sier Sund. n – Antallet årsverk med avtalefysiotera- peuter per 10.000 innbyggere ligger noe lavere i Ålesund enn enkelte av kommu- nene i samme KOSTRA-gruppe. De se- nere år har det blitt prioritert å ha kom- munalt ansatte fysioterapeuter og ikke øke antall driftstilskudd. Dette er også en politisk prioritering. Ålesund kommune har i 2019 også prioritert å øke noe på kommunal fysioterapi, særlig for å sikre overganger mellom institusjon og hjem, sier teamleder Solveig Aarø ved Rådman- nens Team helse og velferd i Ålesund kommune. – Fra 2020 er Ålesund kommune slått sammen med fire andre kommuner. Det må da gjøres vurderinger av dekningsgra- den på fysioterapeuter for den nye kom- munen, når vi får sett alt i en sammen- heng. n Tilsvar fra Ålesund kommune Dette er rådene fra regionlederne i NFF • Ikke alle ledere kjenner til regelverket rundt kommunale driftsavtaler og deltidshjem- ler. Sørg for god informasjon. Informer kommunen om at fysioterapeutene ikke har plikt til å jobbe utover driftsavtalens størrelse. Det er ikke intensjonen i avtaleverket, og kommunene bør holde seg for gode til å ha avtaler som er mindre enn det de forventer at fysioterapeuten jobber. • Vær aktiv mot kommunen, både mot administrasjon og politikere. I mange kommuner er det behov for at politikere og administrasjonen blir bedre kjent med hva avtalefy- sioterapeutene arbeider med. Inviter gjerne ut til instituttene. • Regionleder kan bidra med råd og som samtalepartner om du vil drive påvirkning lokalt for å øke avtalehjemler opp til det som er kommunens reelle behov. • Det er viktig å samle alt tallmaterialet, sette opp argumentene og understreke at det er god samfunnsøkonomi å satse på en god fysioterapitjeneste til innbyggerne, og at kommunen får mye helsetjenester igjen for pengene • Sett deg inn i de lokale helseplanene for å finne argumenter. Her kan regionledere bidra med tips. • Bruk plassen din i samarbeidsutvalget. • Siden dette er et budsjettspørsmål, tar det tid og man må starte prosessen tidlig på året. Ofte må dette også inn i den mer langsiktige økonomiplanen til kommunen. • Det er viktig at fysioterapitjenesten framstår som mest mulig samlet, slik at det ikke framkommer uenighet mellom de ansatte fysioterapeutene og de med avtalehjem- mel. Dette har vi sett enkelte steder, og det er uheldig.