Fysioterapeuten 4-2020

FYSIOTERAPEUTEN 4/20 23 Det finnes ingen nasjonale krav om at fysioterapiutdan- ningene – og andre helsefag- lige utdanninger – lærer stu- dentene om kjønnsforskjeller i behandlingene. I Tromsø mener de det dekkes ved å bruke andre begreper i læ- ringsutbyttet. TEKST Irene Mårdalen im@fysio.no EN FERSK RAPPORT fra Kilden kjønnsfors- kning viser at innholdet i undervisningsma- terialet til de som studerer fysioterapi, me- disin, sykepleie og vernepleie har lite – eller ingen – fokus på kjønn. Det er heller ingen krav til dette fra myndighetene. Det mener seniorrådgiver Trine Rogg Korsvik i Kilden kjønnsforskning er urovekkende. – Manglende kjønnsspesifikk kunnskap hos fysioterapeuter – og annet helseperso- nell – vil føre til at pasienter får en dårligere tilpasset behandling. Fra ulike studier vet vi at det er mange kvinner som ikke får god nok behandling i helsevesenet. Det kan skyl- des at studiestedene ikke har fokus på det, og at det heller ikke er krav om å ha det, sier Rogg Korsvik. Imponert over Tromsø Hva studentene til syvende og sist får kunn- skap om, sier rapporten lite om. Dog viser innsamlingen av informasjon at bachelor- studiet ved Universitetet i Tromsø har noe fokus på kjønn. – Jeg har kun sett på hva Tromsø gjør, og ikke hva de andre studiestedene innen fysio- terapi gjør. Jeg er imponert over hva Tromsø har av studiemateriell og hvordan de fokuse- rer underveis i studieløpet. De legger vekt på kjønn og sosiale forhold, og det gir studen- tene god ballast i møte med ulike pasienter, sier Rogg Korsvik. Hun viser blant annet til at Tromsø har kjønn som en viktig del av blant annet hvor- dan pasienter med spiseforstyrrelser skal behandles. Dekkes ved bruk av andre ord Førstelektor Beate Ytreberg ved Universite- tet i Tromsø er glad for rosen, selv om også Tromsø i noen grad mangler kjønn i sin be- skrivelse av undervisningsmaterialet. – Vi har valgt å bruke mer overordnede begreper som sosiale og kulturelle forhold, anatomi, fysiologi og erfaringer i våre læ- ringsutbyttebeskrivelser. I undervisningen er kjønn ofte med som en viktig faktor å ta hensyn til, sier Ytreberg. Hun forstår at en kjønnsforsker savner at ordet kjønn og kjønnsperspektiv er med, men mener det ikke er behov for at det nevnes spesifikt i læringsutbyttene så lenge lønnsforskjeller dekkes av mer overordnede begreper. Ytreberg mener at ved å løfte frem kjønn og kjønnsperspektiv særskilt, kan studieste- dene stå i fare for å trekke frem et aspekt på bekostning av andre. – Kjønn er bare ett av flere perspektiv vi fokuserer på i undervisningen. Sosiale be- tingelser handler om langt mer enn kjønn. Det handler også om andre aspekter ved en persons bakgrunn, oppvekst og miljø, sier Ytreberg. Og viser blant annet til at når de lærer studentene om bevegelsesanalyse, henviser de til at kjønn har betydning for hvordan vi beveger oss. Samtidig er det også mye annet som har betydning for hvordan vi beveger oss. Kjønnsperspektivet er med Ytreberg mener at kjønnsspesifikke for- hold presiseres ofte og i mange ulike sam- menhenger. Hun mener studentene får god forståelse for kjønnsspesifikke forhold som er relevant for fysioterapeuter i forbindelse med undersøkelser og behandling. – Når vi for eksempel snakker om vold og overgrep, vet vi at kvinner er mer utsatt. Når vi snakker om hjerte- og karsykdommer, vet vi at kvinner har andre symptomer enn menn. Det forteller vi selvsagt våre studen- ter, sier Ytreberg. n Ingen krav om å lære helsepersonell om kjønnsforskjeller KJØNNSPERSPEKTIV Kjønnsforskjeller i læringsutbytte dekkes av overordnede begreper, mener førstelektor Beate Ytreberg ved Universitetet i Tromsø.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy