Fysioterapeuten 4-2020

24 FYSIOTERAPEUTEN 4/20 RYGGSMERTER For mange ryggpasienter får medisiner og opereres. Det til tross for at et stort antall internasjonale studier viser at førstevalget heller bør være pasientinformasjon og råd om å forbli aktive. TEKST Irene Mårdalen im@fysio.no DET går fram av studier publisert av i alt 29 internasjonale ryggforskere i tidsskriftet The Lancet. Nå vil professor og fysioterapeut Margreth Grotle ved OsloMet, ph.d-stipen- diat og spesialist i idrettsfysioterapi Rikke Munk Killingmo og lege og Ph.d-stipendiat Trygve Skonnord – sammen med andre norske ryggforskere – gjøre forskningen bedre kjent i Norge. Aktivitet og informasjon – Grunnbehandlingen – altså det første en pasient med vondt i ryggen skal gjøre – er å være aktiv. Dessverre viser forskning at et stort flertall av behandlerne starter i feil ende og tyr til blant annet medisiner, manu- ell behandling, massasje og injeksjoner, for tidlig, sier Grotle. Artikkelserien i The Lancet, viser at råd og informasjon som gjør pasienten trygg, samt inspirasjon til å være aktiv, er anbefalt grunnbehandling ved akutte og langvarige korsryggsmerter. Veiledet trening og kognitiv atferdsterapi er i tillegg god grunnbehandling ved langva- rige plager. Det gjelder både ved uspesifikke korsryggsmerter med eller uten utstråling – det vil si radierende smerte - og radikulopati uten alvorlig eller progressiv nedsatt kraft. Dette er supplerende behandling Eventuell manipulasjon, massasje, akupunk- tur og medikamentell behandling gjøres som supplerende behandling. Yoga, mindfulness stressreduksjon og tverrfaglig rehabilitering er heller ikke behandling som er aktuelt ved akutte plager. – Hvis du ikke får god nok effekt gjen- nom aktivitet og råd, kan annen behandling forsøkes i tillegg, sier Grotle. Treningen må tilpasses De presiserer at trening under veiledning er en del av grunnbehandlingen ved langvarige plager. I tillegg er det viktig å presisere at in- gen spesifikke øvelser har vist seg å ha bedre effekt enn andre. Noe som betyr at trenings- program som tar hensyn til individuelle be- hov og ønsker, anbefales. – Det er selvsagt viktig med tilpasset tre- ning. I tillegg er det viktig at vi som behand- ler pasientene, sørger for at trening gjøres riktig både i forhold til belastning og progre- sjon. Vi må også være tilgjengelig for pasien- ten, når det er behov, sier Munk Killingmo. Hun anbefaler også at pasientene følges opp. Informasjonen og rådene må ta ut- gangspunkt i å gjøre pasienten trygg, samt tilpasses individuelt. Ikke redd røde flagg Ingen av dem mener at individuelle røde- flagg er grunn god nok til ikke å følge ret- ningslinjene basert på forskning. – Røde flagg kan indikere at det er alvor- lig underliggende sykdom og plager som fø- rer til ryggsmertene. Men 80 prosent av alle med akutte ryggplager har minst ett rødt flagg, selv om bare 1-5 prosent har en mu- lig alvorlig underliggende årsak, sier Munk Killingmo. Overbehandler og feilbehandler ryggpasienter GJØR RYGGFORSKNING KJENT Lege og ph.d-stipendiat Trygve Skonnord mener det er på høy tid fysio- terapeuter og leger får mer kunnskap om hvordan ryggproblemer skal behandles. Foto: Stian Ormestad/ReAvisa RØDE FLAGG er ikke god nok grunn til ikke å følge retningslinjene basert på forskning, mener idrettsfysioterapeut og ph.d-stipendiat Rikke Munk Killingmo. Foto: privat.