Fysioterapeuten 4-2020

42 FYSIOTERAPEUTEN 4/20 INFORMASJON FRA NFF NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Hva NFF gjør for deg uten driftstilskudd Bente Øfjord , seniorrådgiver, NFFs forhandlingsseksjon Denne artikkelen var i utgangspunktet ment som en respons på innspillene Norsk Fysiotera- peutforbund (NFF) fikk i spørreundersøkelsen som ble gjennomført i desember 2019 og de første dagene i 2020. De siste ukers hendelser i forbindelse med den verdensomspennende covid-19-pandemien har endret artikkelens innhold. Først og fremst på grunn av konse- kvensene fysioterapeuter uten tilskudd nå står overfor. For NFF arbeider kontinuerlig overfor regjering og storting med å synliggjøre medlem- menes utfordringer og komme med konkrete forslag til tiltak. Koronapandemi Nå er verden rammet og lammet av koronaut- brudd. Blant NFFs medlemmer rammer det i særlig grad næringsdrivende fysioterapeuter uten driftstilskudd. Over natten måtte fysi- kalske institutt stenge. Fremtiden ser usikker ut. Krisepakke på krisepakke fremmes av regjeringen. NFF arbeider kontinuerlig opp mot myndig- hetene for å få på plass ordninger som sikrer våre medlemmer. NFF alene og i samarbeid med de to andre fysioterapeutorganisasjonene har arbeidet politisk for at også våre helprivate medlemmer må ivaretas. Sekretariatet har pro- dusert dusinvis av artikler, spørsmål og svar for medlemmer uten tilskudd de siste ukene. Hva som til slutt blir resultatet av koronapandemien, vet vi ikke. Det vi vet, er at Norges befolkning trenger fysioterapeuter. Også de helprivate. Mange av medlemmene er opptatt av hva NFF gjør for næringsdrivende medlemmer uten driftstilskudd. Spørreundersøkelsen Nærings- politisk råd sendte ut før jul 2019 i forbindelse med vårens takstforhandlinger, ga også fysio- terapeuter uten tilskudd mulighet til å svare. Responsen var overveldende. Totalt 990 av NFFs selvstendig næringsdrivende medlemmer besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg sendte ytterligere ti medlemmer sine kommentarer per epost. 120 av svarene vi fikk inn, kom fra medlemmer uten tilskudd. Det har gitt oss verdifullt innblikk i hva denne medlemsgrup- pen er opptatt av, og vi takker for alle de gode innspillene. Hvordan kommunehelsetjenesten er innrettet En stor del av fritekstinnspillene i spørreunder- søkelsen ga uttrykk for at «pengene» må følge pasienten, oppfatninger om at driftstilskudds- ordningen er urettferdig, og at fysioterapeuter bør kunne få refusjon på lik linje med kiroprak- torene, blant annet. Her er en kort bakgrunn for hvorfor helsetjenesten har utviklet seg slik vi kjenner den i dag. Historisk tilbakeblikk Fysioterapi ble etablert som en offentlig helse- tjeneste i kommunene ved innføringen av kom- munehelsetjenesteloven i 1984. Før den tid var fysioterapi en helprivat tjeneste, med rett til å utløse refusjon fra folketrygden. Hensikten med opprettelsen av en kommunal fysiotera- pitjeneste var ønske om en mer helhetlig og integrert tjeneste. Fysioterapi i kommunene var fra starten en helprivat tjeneste, og hadde ingen tilknytning til kommunen. Fysioterapeutene var selvsten- dig næringsdrivende, og de etablerte seg der de ønsket. Med den første loven om «sygefor- sikring» i 1909 ble det innført en refusjonsord- ning for sykegymnastisk behandling for pasi- enter med svært lav inntekt eller ingen inntekt (behovsprøvd). Pengene fulgte pasienten i den forstand at trygden (sykekassen) refunderte deler av utgiftene til fysioterapi. Med ny syketrygdlov i 1930 ble det innført godtgjøring for fysikalsk behandling til alle, men nå forutsatt at behandlingen var forordnet av lege etter regler fastsatt av Rikstrygdever- ket (IS-1422 rapport 2007). Distriktene eller kommunene hadde ingen styring med den private helsetjenesten. Det var fri etablerings- rett for både leger og fysioterapeuter. Det ble lagt politisk vekt på at privat praksis fortsatt skulle være en viktig del av fremtidens kommunale lege- og fysioterapivirksomhet. For dem som allerede var etablert i kommunene, ble det opprettet en tredelt finansieringsordning som bestod av driftstilskudd fra kommune, refu- sjon fra trygden i form av takster og pasiente- nes egenandel (tilsvarende den vi har i dag). For dem som ikke fikk avtale med kommunene, skulle det være en todelt finansieringsord- ning bestående av pasientens egenandel og refusjon fra trygden (Ot. prp. nr. 66 1981–82). På denne måten kunne kommunene få kontroll over sine utgifter, men det var ingen begrens- ning av trygdens utgifter. Pengene fulgte fortsatt pasienten. Selv med det nye lovforslaget var det stor uenighet blant fysioterapeuter og leger. En del av de privatpraktiserende fysioterapeutene mente at ordningen med refusjonsrett fra trygden favoriserte dem som fikk avtale med kommunene, og kom til å skape et A- og et B-lag. Uenigheten ble så stor at det førte til en splittelse av Norske Fysioterapeuters Forbund. Ordningen med rett til trygderefusjon for alle fysioterapeuter som etablerte seg i en kommune, ble avviklet i 1998. Fra nå var det kun to kategorier fysioterapeuter i kommune- helsetjenesten, privatpraktiserende med avtale og kommunalt ansatte (Ot. prp nr 47). Situasjonen nå Både fysioterapi- og legedekningen ble vesent- lig bedre i hele landet etter innføringen av kommunehelsetjenesteloven i 1984. Den delen av den politiske målsettingen ble altså nådd. I tillegg hadde myndighetene nå muligheter for kontroll med uttak fra trygden. Kommunene på sin side kontrollerer sin økonomi gjennom opprettelse av driftsavtaler. Både kommunene og NFF må ta sin del av skylden for oppdelingen av 100 % driftshjemler til mindre hjemler for å sikre fysioterapeuter adgang til å heve refusjon. KS’ motivasjon var