Fysioterapeuten 4-2021

FYSIOTERAPEUTEN 4/21 75 Den sosiale dimensjonen En tanke om ‘evidensbaserte livsstiltak mot sosial ulikhet i helse’, kan sies å bestå av to dimensjoner: En politisk di- mensjon og en kunnskapsdimensjon. Den politiske dimensjonen hviler på et premiss om at det er legitimt og relevant å bruke livsstilintervensjon som virkemiddel for å avhjelpe sosiale utfordringer. I kunnskapsdimensjonen står ‘evidens’ sentralt. Når et tiltak er rammet inn som ‘evidensbasert’, fremstår det som objektivt og dermed også verdinøytralt. Dette gjelder særlig hvis kunnskapen er tallfestet og målbar – altså kvantitativ. Disse dimensjonene står imidlertid i forhold til hverandre og virker sammen: kunnskap blir omsatt til politikk og prak- sis. Når et tiltak implementeres, spiller politikk og kunnskap seg ut i en tredje dimensjon: den sosiale dimensjonen. Her kommer den evidensbaserte intervensjonen i berøring med menneskene den skal virke på, og deres verdier. Det evidens- baserte er dermed ikke lenger objektivt og nøytralt. Helseisme En måte å belyse denne sosiale dimensjonen på, er gjennom begrepet ‘helseisme’ (4,5). Helseismebegrepet er særlig rele- vant når søken etter helse er forstått som et politisk prosjekt, når en helsedefinisjon blir synonymt med å leve ‘et godt liv’, og når ‘velvære’ blir redusert til en spesifikk livsstil. Siden helse er en så viktig del av et menneskes liv, kan helse komme til å bli en altovergripende verdi – en ‘super- verdi’ – som overstyrer andre verdier. I folkehelseprosjek- tet jeg har undersøkt er det ‘livsstil’ – forstått som kosthold og fysisk aktivitet – som er den førende helsedefinisjonen. Når én helseforståelse blir førende, kan det innebære at ad- ferd som er knyttet til denne definisjonen får en symbolsk verdi: det å leve ‘riktig’ kan bli viktigere enn den faktiske helseeffekten av denne adferden. Dermed kan et ‘sunt’ eller ‘helsefremmende’ liv bli forvekslet med ‘konvensjonell’ el- ler ‘akseptert’ adferd (6). Selvautoriserende språk Dette kritiske perspektivet kan knyttes sammen med mine forskningsfunn. Spesielt når det gjelder hvordan begrepet ‘sosial ulikhet i helse’ virker inn på den nevnte interven- sjonen. Når ‘helse’ kan fungere som en overordnet og førende verdi, bunner det i at vi ser på helse som udiskutabelt godt og viktig. Det samme kan sies om sosial likhet. Hvem er vel ‘mot’ helse? Og hvem ønsker seg vel et samfunn bygget på sosial ulikhet? Fordi disse to størrelsene er så etablerte som goder, bærer de også med seg et potensial for makt. Dette er hva Engebretsen og Heggen (7) omtaler som selvautori- serende språk: det er vanskelig å motsette seg politikk og praksis som er basert i disse sterke verdiene. Viktigheten av å motvirke sosiale problemer kan sies å virke legitimerende for visse tiltak. Derfor blir det viktig å undersøke hva som ligger bak disse begrepene og hvordan de virker gjennom tekst. ‘Sosial ulikhet i helse’ I artikkel II i avhandlingen (8) tar jeg utgangspunkt i de politiske dokumentene som er referert i intervensjonens prosjektrapporter, samt evalueringer av prosjektet, for å undersøke hvordan problemforståelsen av ‘ulikhet i helse’ arter seg på ulike politiske og administrative nivåer. Kort oppsummert finner jeg at ‘sosial ulikhet i helse’ i politiske dokumenter er formulert som et komplekst og struktu- relt samfunnsproblem, hvor livsstil inngår som en av flere komponenter som utdanningsnivå, sosioøkonomisk sta- tus, kulturelle forskjeller, nærområdet man bor i, tilgang på helsetjenester, osv. I motsetning til de politiske dokumentene, etablerer prosjektrapporten til Folkehelseprosjekt i barnehager et direkte forhold mellom sunne vaner og sosial ulikhet i helse. Her opereres det altså med en spesifikk helsefor- ståelse, hvor komplekse sosiale forhold er helt utelatt fra problemdefinisjonen: Kosthold og fysisk aktivitet blir de viktigste komponentene for at barn skal ‘oppnå god helse’ (2b). Gjennom å etablere retningslinjer for kosthold og fy- sisk aktivitet, definerer prosjektet ett sett med vaner som sunne. Disse skal gjelde for alle, alltid, både i barnehagen og i hjemmet.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy