10 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 TEKST JoakimMoestue Halvorsen, leder av NFFs faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi Myasthenia gravis er en relativt sjelden autoimmun nevromuskulær sykdom som nok mange fysioterapeuter, i likhet med meg, ikke har egen erfaring med å behandle. Siden tilstanden forårsakes av antistoffer som blokkerer de postsynaptiske reseptorene for acetylkolin i den nevromuskulære overgangen, er primærbehandlingen rettet mot å enten øke mengden tilgjengelig acetylkolin i synapsene eller å redusere mengden antistoffer via immunsupprimering. Begge disse formene for behandling er medikamentelle og tilpasses pasientens situasjon. Når det kommer til behandling hos fysioterapeut, så finnes det meg bekjent ingen retningslinjer eller anbefalinger spesifikt for denne tilstanden. I utgangspunktet så forventer man ikke at trening kan redusere krafttapet som direkte følge av sykdommen, men pasientgruppen kan nok være mer inaktiv enn tilstanden skulle tilsi, slik at styrketrening likevel kan ha en viss effekt. Riktignok mer for å motvirke muskelsvinn som følge av inaktivitet enn selve sykdomsprosessen. Mange med sykdommen opplever også fatigue, noe som tilpasset fysisk aktivitet kan hjelpe mot. Det ser ut til at de fleste tolererer trening, både aerob og styrke, med lett og moderat intensitet, men det er mer usikkerhet rundt trening med høy intensitet. Her finnes kun noe små pilotstudier etter hva jeg kjenner til, og det er vanskelig å trekke konklusjoner rundt effekt og risiko. Som alltid er det viktig å tenke funksjonsforbedring opp mot pasientens målsetning, forhindre sekundære komplikasjoner som følge av sykdommen og tilpasse intensitet individuelt etter pasientens toleranse. n – Når du får enmuskelsykdom sommedfører pareser, skjønner du at dumå trene, sier Petter Bogsti. Han har trent minst tre ganger i uken siden han var ni år gammel. Og langt mer da han var friidrettsutøver i yngre år. Bogsti går mye på ski og legger inn en styrkeøkt i uken på jobben. I perioden 1984 til 1999 var han fysioterapeut og manuellterapeut på diverse friidrettslag. Og under Sommer-OL i 2004 i Athen hadde han ansvar for norske kappgangsutøvere, friidrettsutøvere og svømmere. – Jeg ble fysioterapeut fordi jeg drev med friidrett selv. Men jeg slet med skader, spesielt hamstringsplager, og derfor ble idrettskarrieren avsluttet noe før jeg hadde tenkt. n Dette sier NFFs faggruppe for nevrologi, ortopedi og revmatologi om sykdommen Aktiv i alle år FAGGRUPPELEDER JoakimMoestue Halvorsen jobber til vanlig på Forsterket Rehabilitering Aker. Her er han sammenmed en pasient som driver gangtrening. Foto: Nicolas Tourrenc.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy