20 FYSIOTERAPEUTEN 4/22 vurdering av en ortoped dersom skaden viser seg å være en total avrivning av hamstringkomplekset. Videre henvisning er også aktuelt ved mistanke om alvorlige differensialdiagnoser. Wangensteen understreker at det kort tid etter skade vil være vanskelig å gi en eksakt prognose og forutsi nøyaktig hvor lang tid det vil ta før utøveren kan returnere til idrett. – Dette er svært individuelt og avhengig av flere uavhengige faktorer. Det er ikke alltid det er samsvar mellom skadens alvorlighetsgrad og tidsforløpet. Noen ganger ser vi større skader med et relativt kort og ukomplisert forløp, og omvendt, forklarer hun. Selv om tidsaspektet kan være et område mange pasienter er svært opptatt av, vil hun prioritere å gi god informasjon om hva rehabiliteringen og prosessen med retur til idrett vil innebære, heller enn å fokusere på akkurat hvor lang tid det vil ta før pasienten er klar for å returnere. – Man kan selvfølgelig snakke løst om hvor lang tid prosessen kommer til å ta, men jeg vil anbefale at man ved første møtet og tidlig i forløpet gir en bred tidsramme, sier Wangensteen. Den kliniske undersøkelsen har flere funksjoner Wangensteen mener funn fra den kliniske undersøkelsen er viktig for å vurdere og diagnostisere skaden. Hun peker på noen grunnleggende elementer hun mener bør inkluderes ved mistanke om hamstringskade. – Smerte ved palpasjon av skadet muskulatur, redusert bevegelighet eller «range of motion» (ROM) og smerte ved isometriske tester ved knefleksjon og/eller hofteekstensjon er typiske kjennetegn på hamstringskade. Funksjonelle tester som ett-bens knebøy og ulike varianter av bekkenløft kan danne et helhetsbilde av problematikken. Eventuelle sideforskjeller bør kartlegges, forklarer hun. Hun påpeker at de kliniske testene i den forbindelse også får en viktig funksjon som grunnlag for å overvåke rehabiliteringen og som retester senere i forløpet. – Før retur til idrett vil sidelikhet være et mål, og her kan undersøkelsen brukes for å vurdere fremgang. Før utøveren returnerer til idrett, bør det også være fravær av kliniske symptomer, og han eller hun bør ha gjennomført rehabiliteringsløpet, inkludert et idrettsspesifikt program, med gradvis økende progresjon og belastning, sier Wangensteen. Både trygt og viktig å starte opptrening tidlig Wangensteen forteller at en vellykket rehabilitering av akutte hamstringskader bygger på gradvis progresjon og økende belastning. – Det er ingen klar enighet i litteraturen om hvordan et optimalt rehabiliteringsprogram etter hamstringskader skal se ut. Studier viser imidlertid at rehabiliteringen tar kortere tid dersom man kommer i gang tidlig. I en dansk klinisk studie fant man en klar forskjell mellom rehabilitering som startet opp etter to dager, sammenlignet med oppstart etter ni dager, forteller hun. Hun mener slike funn understreker at disse pasientene ikke skal hvile for lenge før de kommer i gang. – Nesten umiddelbart etter den helt akutte fasen bør pasienten starte med å aktivere muskulaturen, innenfor en relativ smertefri grense. Det vil bedre blodtilførselen og kan fremskynde tilhelingsprosessen. Samtidig vil en aktiv muskelbruk forebygge atrofi. En tidlig start er kjempeviktig. Derfor er det essensielt å formidle til pasienten at en tilpasset bruk av muskulaturen både er trygt og gunstig, forklarer hun. Oppfatningen om at pasienten bør vente med eksentriske øvelser spesifikt, mener Wangensteen er utdatert. – Det er ikke farlig om øvelsene har en eksentrisk komponent. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av å gradere. Nøkkelen er en tilpasset og gradvis økende belastning, som ikke forsterker pasientens smerter, påpeker hun. Mer generelle og eventuelle idrettsspesifikke tiltak mener hun også bør være en naturlig del av rehabiliteringsforløpet. – Pasienten kan være nødt til å trene alternativt en periode for å vedlikeholde eller motvirke tap av generell fysisk form, som kondisjon og styrke. Men de fleste pasientene skal tilbake til en eller annen løpsrelatert aktivitet, og det er viktig at de i tillegg til de mer spesifikke øvelser også kommer tidlig i gang med progredierende løpetrening. De trenger å gradvis bygge opp toleransen for løping opp mot maks hastighet, forklarer hun. De fleste vender tilbake til idrett Selv om risiko for gjentagende skade er høy, mener Wangensteen prognosen for å komme tilbake til tidligere aktivitet og prestasjonsnivå er god blant disse pasientene. – En reskade eller ny skade oppstår som regel tidlig etter retur til aktivitet eller idrett, ofte allerede innenfor de første to månedene. I den fasen kan det være spesielt viktig at belastningen ikke øker for fort. Selv om pasienten er tilbake, bør trolig treningsbelastningen tilpasses i en tid, forklarer hun. Wangensteen forteller at det er sjelden akutte hamstringskader fører til at man blir nødt til å legge en idrettskarriere eller en treningsform på hylla. Hun mener fysioterapeutens kunnskap og rolle i rehabiliteringsforløpet kan bidra til å øke muligheten for en trygg og vellykket retur til idrett og tidligere aktivitet. – De aller fleste kommer tilbake til sitt normale aktivitetsnivå, også dem med alvorlig skade. Gjennom å veilede pasienten trygt gjennom et tilpasset og gradert rehabiliteringsforløp kan fysioterapeuten med sin kunnskap være en svært viktig bidragsyter her. n www.follofuturafysio.no | www.alfacare.no
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy