Fysioterapeuten 4-2022

FYSIOTERAPEUTEN 4/22 41 en god spredning i alder og varighet av behandlingen. På den andre siden er alle informanter kvinner som har gått til kvinnelige behandlere. Rekrutteringen skjedde via informantenes behandlere, og det er sannsynlig at informantene som deltok primært har positive opplevelser med berøringen i behandlingen. Studien belyser ulike forhold som kan bygge opp under gode opplevelser av berøring. Materialet ga derimot mindre utgangspunkt for å belyse vanskelige erfaringer med berøring. Diskusjonen løfter frem funnene ved hjelp av valgt teori. Andre teoretiske perspektiver kunne belyst andre sider av fenomenet. Med teori som belyser så grunnleggende fenomen som intersubjektivitet, bidrar studien med relevant kunnskap og innsikt som kan tilpasses til nye sammenhenger i møte med andre pasienter i sine særegne liv. Konklusjon Funnene viser at pasientene opplever berøring i NPMF som noe de mottar og samtidig er aktivt sammen med terapeuten om. Studien står dermed i kontrast til tanker om pasienter som passive mottakere av berøring. Berøringens terapeutiske potensialer strekker seg fra det å lindre symptomer og bidra til kontakt med egen kropp, til å bygge opp under erkjennelse av sammenhenger mellom levd liv, følelsesmessige belastning og kroppslige helseplager. I tillegg kan berøringen bidra til opplevelse av kroppslig forankret eksistens. I lys av Benjamins (13) intersubjektive relasjonsteori fremheves anerkjennende berøring som utgangspunkt i et berøringssamspill, der både kroppslige og verbale uttrykksformer gjensidig komplementerer hverandre. Slik blir berøring kilde til pasientens selvfornemmelse, selvforståelse og utvikling. Referanser 1. Moffat F, Kerry R. The desire for “hands-on” therapy - a critical analysis of the phenomenon of touch. Manipulating practices : a critical physiotherapy reader [Internet] Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018. p. 174-93. 2. BjorbækmoWS, Mengshoel AM. “A touch of physiotherapy” - the significance andmeaning of touch in the practice of physiotherapy. Physiother Theory Pract. 2016;32(1):10-9. https://doi.org/10.3109/09593985.2015.1071449 3. Nicholls DA, Holmes D. Discipline, desire, and transgression in physiotherapy practice. Physiother Theory Pract. 2012;28(6):454-65. https://doi.org/10.3109/095 93985.2012.676940 4. Gibson BE, Nicholls DA, Setchell J, Groven KS, Gibson B. Manipulating practices : a critical physiotherapy reader. Oslo: Cappelen Damm akademisk; 2018. 5. Forsmo T, Holmesland A-H. License to touch - A qualitative study on how to treat eating disorders with the use of touch. Fysioterapeuten. 2021;88(7):56-62. 6. Ottesen A, AskheimC, Ahlsen B. Care in physiotherapy: Shady business or part of evidence-based practice? Fysioterapeuten. 2021;88(1):60-7. 7. Mortensen S, Stokkstad M. Fysioterapeuten. 1985;50(10):552. 8. Jamtvedt G, Hagen KB, Bjørndal A. Kunnskapsbasert fysioterapi : metoder og arbeidsmåter. 2. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2015. 9. Thornquist E. Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori : for helsefag. 2. utg. ed. Bergen: Fagbokforl.; 2018. 10. Thornquist E, Kirkengen AL. Sammensatte lidelser : et samfunnsspeil. 1. utgave. ed. Bergen: Fagbokforlaget; 2020. 11. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. ed. Oslo: Universitetsforl.; 2017. 12. Ekerholt K, Bergland A. Massage as interaction and a source of information. Advances in physiotherapy. 2006;8(3):137-44. https://doi. org/10.1080/14038190600836809 13. Benjamin J. BEYOND DOER AND DONE TO: AN INTERSUBJECTIVE VIEWOF THIRDNESS. Psychoanal Q. 2004;LXXIII(1):5-46. https://doi. org/10.1002/j.2167-4086.2004.tb00151.x 14. Binder P-E, Nielsen GH, Vøllestad J, Holgersen H, Schanche E. Hva er relasjonell psykoanalyse? Nye psykoanalytiske perspektiver på samhandling, det ubevisste og selvet. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2006;43:899-908. 15. Veseth M, Moltu C. Tredjehet: grunnlagsproblemer i relasjonell psykoanalyse i lys av spedbarnsforskning. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2006;43. 16. Moltu C, Veseth M. Fra det fastlåse til det forløsende ; om å skape rom for endring i terapi. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2008;45:932-8. 17. Braatøy T. De nervøse sinn : medisinsk psykologi og psykoterapi. Oslo: Cappelen; 1947. 18. Thornquist E, Bunkan BH. Hva er psykomotorisk behandling? Oslo: Universitetsforl.; 1986. 19. Benjamin J. Creating an Intersubjective Reality: Commentary on Paper by Arnold Rothstein. Psychoanalytic dialogues. 2005;15(3):447-57. https://doi. org/10.1080/10481881509348842 20. Benjamin J. Where’s the Gap andWhat’s the Difference?: The Relational View of Intersubjectivity, Multiple Selves, and Enactments. Contemporary psychoanalysis. 2010;46(1):112-9. https://doi.org/10.1080/00107530.2010.10746042 21. Stern DN, Randers-Pehrson Ø. Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal akademisk; 2003. 22. Gretland A. Den relasjonelle kroppen : fysioterapi i psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforl.; 2007. 23. Bunkan BH, Schultz CM, Toverud KC. Medisinsk massasje. 3. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2009. 24. Kvale S, Brinkmann S, AnderssenTM, Rygge J. Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. ed. Oslo: Gyldendal akademisk; 2015. Title: Touch as therapeutic «dance» - A qualitative study of patients’ experiences from Psychomotor Physiotherapy Abstract Background: Touch has always been present in physiotherapy practice. Despite that, touch as a phenomenon has been little explored within physiotherapy-related research. The focus of the study was to explore patients’ experiences of touch in Norwegian psychomotor physiotherapy treatment (NPMP), and what therapeutic potentials are associated with touch. Method: Theme-based cross-case analysis was used to review the data based on semi-structured interviews. Theory and insights from NPMP and Benjamin’s intersubjective theory constitute the study´s theoretical perspective. Findings: The findings revealed that the patients experienced touch in NPMP treatment as a two-way interaction. The patient-therapist-relation appears to be crucial to how touch is experienced. The touch itself can also contribute to a closer relationship with the therapist. The therapeutic potentials of touch encompass symptom relief, increased contact with own body, recognition of the connection between lived life, emotional strain and physical health problems, as well as support to the experience of physically anchored existence. Conclusion: Patients in this study experienced touch in NPMP as something they receive and simultaneously as active and mutual interaction. In light of Benjamin’s intersubjective relational theory acknowledging touch emerges as basis in the interplay of touch where physical and verbal interaction can mutually complement each other. Thus, touch acts as source for a patient’s self-perception, self-understanding and development. Keywords: Norwegian psychomotor physiotherapy, touch, intersubjectivity, interaction and therapeutic relationship.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy